Kommunene har stått i førstelinjen i håndteringen av koronapandemien, i møte med utfordringene knyttet til de direkte konsekvensene av smitten, men også i møte med alle følgene av smitteverntiltakene.

Håndteringen av koronapandemien har vært krevende. I tillegg til den utfordrende situasjonen for ansatte i kommunal sektor, har pandemien også gitt sektoren betydelige økte kostnader og mindreinntekter utover det som var planlagt i de opprinnelige budsjettene. For 2020 er både sektoren samlet sett og det store flertallet av kommuner fullt kompensert, men for 2021 er det fortsatt usikkert om kompensasjonen dekker merkostnadene. Ettervirkninger etter pandemien vil trolig også medføre økte kostnader for sektoren i lang tid framover.

KS' landsstyre viser til at regjeringen i kommuneproposisjonen 2022 signaliserer en vekst i kommunesektorens frie inntekter neste år på mellom 2 mrd. og 2,4 mrd. kroner. Skatteanslaget økes med 3,2 mrd. kroner i inneværende år. Mange kommuner og fylkeskommuner må fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover. De underliggende utgiftene for kommunene, særlig innenfor helse og omsorg, har vært klart høyere enn det som framkommer av de beregnede demografikostnadene.

Landsstyret forventer at regjeringen ikke vil legge bindinger på veksten i de frie inntektene til neste år. Perspektivmeldingen viser at det vil være behov for effektivisering, omstilling, innovasjon og streng prioritering i offentlig sektor dersom et høyt offentlig finansiert velferdsnivå skal opprettholdes og det også skal være rom for forbedringer. Bærekraftig kommuneøkonomi krever gode rammevilkår, ikke bare i form av akseptabel vekst i frie inntekter, men også i form av mulighet for tilpasninger ut fra lokale forhold.

Barnevernreformen

Barnevernreformen gir økte kostnader, og kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet. For en del kommuner er utgiftene til barnevern spesielt høye. KS' landsstyre vil peke på at det vil være vanskelig å finne treffsikre generelle fordelingsordninger som også fanger opp utfordringene for disse kommunene. Det vil trolig være behov for en lengre overgangsordning enn to år, som er foreslått av regjeringen.

Fastlegeordningen

Det haster å få på plass bevilgninger som trygger fastlegeordningen. Den økte bevilgningen som foreslås i budsjettet er for liten. Mange kommuner har allerede inngått avtaler om vesentlig høyere basistilskudd til fastlegene enn det kommunene selv mottar fra staten. Dette gjelder særlig i kommuner hvor legenes pasientlister er relativt korte, og rekrutteringsutfordringene er store.

Infrastruktur

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å øke bevilgningene til vedlikehold av riksveier med 250 millioner kroner. Landsstyret er skuffet over at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke har funnet rom for en satsing på fylkesveiene, der vedlikeholdsbehovet er langt større. Det ville kunne ses som en delvis forskuttering av styrkingen på 600 mill. kroner som må legges inn i statsbudsjettet 2022 dersom regjeringens forslag i NTP 2022-33 vedtas og følges opp. KS' landsstyre merker seg ellers at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke har fulgt opp vedtaket fra Stortinget om overføring av garantiansvar på riksveier fra fylkeskommunene til staten. Landsstyret vil peke på at det også er behov for varig styrking av flere infrastrukturtiltak, også ut over veinettet. Dette gjelder særlig tilskudd til utbygging av bredbånd og forebygging av flom og skredulykker i eksisterende bebyggelse.

Avgift på vindkraft og annen fornybar energi

Det er positivt at regjeringen foreslår en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022 og at inntektene fra avgiften skal fordeles til vertskommunene. Landsstyret mener at en riktig utformet naturavgift ville vært et bedre forslag enn en produksjonsavgift, men er enig i at en slik avgift ville måtte utredes først, og at det er raskere å få etablert en produksjonsavgift. Landsstyret er imidlertid kritisk til at avgiften ikke forankres under energilovgivningen, slik både næringen og kommunene har ønsket og som ville gi alle parter en større grad av forutsigbarhet og langsiktighet. Landsstyret mener at det i tillegg må arbeides videre med en naturressursskatt for eksisterende og nye kraftanlegg som legger beslag på naturressurser for å kunne realiseres. Anlegg som vurderes holdt utenfor inntektsutjamningen i inntektssystemet, og anbefaler at Stortinget vedtar dette i innstillingen om revidert nasjonalbudsjett 2021. Landsstyret i KS oppfordrer også regjeringen til å forberede skatt- og kompensasjonsordninger for flere kilder til fornybar energi som i dag er under utvikling, men hvor det forventes vesentlig vekst i produksjonen.

Kompensasjon for koronarelaterte merkostnader og mindreinntekter

KS' landsstyre mener at mandatperioden for arbeidsgruppen som vurderer kommunesektorens netto koronakostnader bør forlenges. Kommunene har blitt rammet ulikt av pandemien, og kompensasjon fra staten må fordeles med treffsikkerhet slik at kommuner som har hatt en spesielt høy belastning av pandemien får dekket sine kostnader.

Fylkeskommunene har frem til nå blitt kompensert for tapte billettinntekter i kollektivtransporten. Landsstyret vil understreke at det er stor usikkerhet knyttet til om passasjerenes reisemønstre vil endre seg permanent etter pandemien, og hvordan dette vil påvirke den fremtidige driftssituasjonen.

Kommunene og fylkeskommunene har god oversikt over utfordringene i næringslivet i sin kommune/sin fylkeskommune. Lokal kompensasjon kanalisert gjennom kommunene bør gis en større vekt i den samlede kompensasjonen for korona til næringslivet.