Seks kommuner har siden 1. mai 2016 deltatt i ny ordning om statlig finansiering av omsorgstjenestene, i to modeller, A og B. Os i Hordaland, Stjørdal, Lillesand, Hobøl, er med i modell A. Kommunene i A har i tillegg til ny stykkprisfinansiering også fått nye kriterier for tildeling av tjenestene. Alle forsøkskommunene får avkortet rammetilskuddet med et beløp som tilsvarer deres omsorgsutgifter i 2015. Staten gir et påslag på fire prosent av dette, begrenset opp til 25 millioner kroner.

Den foreløpige evalueringsrapporten om statlige omsorgstjenester viser at de fire A-kommunene gjennom forsøket har fått midler til å øke kapasiteten og den faglige bredden i tildelingsenheten.

Forsøkskommunene kan ikke omdisponere penger fra omsorg til andre tjenester de tre årene forsøket varer.

– KS konkluderte med å ikke støtte forsøket fordi det klart bryter med prinsippet om lokal selvråderett, ettersom en stor del av rammen trekkes tilbake og gis som øremerket tilskudd, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Modell A vil kreve en betydelig rapportering og oppfølging på systemnivå. Dermed vil rommet for lokalpolitiske vurderinger og prioriteringer begrenses av statlige kriterier, i tillegg til at finansieringen skjer gjennom et øremerket tilskudd. Kommunen beholder imidlertid det fulle ansvaret for tjenestene overfor innbyggerne. Spydeberg og Selbu prøver ut modell B som består av et øremerket tilskudd, inntektspåslag på 4 prosent og en evaluering.

Den foreløpige evalueringsrapporten viser at de fire A-kommunene gjennom forsøket har fått midler til å øke kapasiteten og den faglige bredden i tildelingsenheten. Men den nye finansieringsmodellen var ikke oppe før januar 2017, og det foreligger ikke tall fra 2017.

 – Det er flott at de fire kommunene som har deltatt har lært av hverandre og fått svært tett oppfølging av Helsedirektoratet, sier Gunn Marit Helgesen. Dette er en effekt vi ser gjennom nettverk generelt, og som KS har god erfaring med gjennom våre nettverk på området.

– Verktøyene er i stor grad utviklet i samarbeid med kommuner og KS, og vi vil heller anbefale regjeringen å styrke kommunenes mulighet til å delta i nettverk som sammenligner egen praksis enn å utvide forsøket. Det er ikke realistisk å skalere opp et slikt forsøk til et nasjonalt nivå og samtidig være troverdig.

– Problemet er at det hverken er bærekraftig at alle kommuner skulle få en slik oppfølging fra en statlig aktør, eller at det over tid er mulig å skjerme pleie og omsorgssektoren fra omprioriteringer og endringer som andre lovpålagte tjenester også må forholde seg til. Det er årsaken til at KS har vært så tydelige i mot forsøket, konstaterer Helgesen.

Altfor tidlig å trekke konklusjoner av forsøket
– Det er altfor tidlig å trekke noen sikre konklusjoner ut av forsøket foreløpig, og Agenda Kaupang peker da også på at verken gjennomgangen av statistisk materiale eller kvalitative observasjoner i kommunene gir et klart bilde av hvordan forsøket har påvirket kommunenes tjenestetilbud, avslutter Helgesen.