Sammen skal vi diskutere hvor den kommunale veien skal gå. For kommunene ønsker å være trygge og framtidsrettede i det grønne skiftet.
Gunn Marit Helgesen

Kommunalpolitisk Toppmøte (KPT)

KS arrangerer Kommunalpolitisk Toppmøte 11. februar. Bærekraftig utvikling er gjennomgående i kommunal sektor. Det handler om å møte våre behov i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

Bærekraften ER lokal. Bærekraften er avhengig av hver og en av oss.
FNs generalsekretær har sagt at bærekraftmålene ikke kan nås uten lokal innsats. Her på Kommunalpolitisk toppmøte går vi altså lenger og sier: Bærekraften er lokal. Vi skal vise at nettopp mange bekker små kan gjøre en stor Å.

Bærekraftig utvikling skjer i kommunesektoren allerede. FN legger stadig mer vekt på kommunene som motorer i det globale bærekraftarbeidet. Kommuner og fylkeskommuner møter behovene til dem som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Det gjør dere gjennom et sterkt representativt lokaldemokrati med aktive innbyggere. Kan vi bli bedre? Ja, vi både kan og MÅ blir bedre på dette – sammen.

Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, sa Blekkulf og skapte en verden av miljøagenter. Det kan noen ganger være vanskelig å se at alle de små tingene i hverdagen vår betyr noe, men det gjør de. Mange bekker små gjør en stor Å. Klimaet binder oss alle sammen til en felles framtid. 

FNs medlemsland vedtok i 2015 17 mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Bærekraftsmålene setter ramme for vår tids utfordringer og muligheter. De er et viktig redskap for å styre verdiskapningen i fremtiden og gi en felles global retning for myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. FN har anslått at hele to tredeler av de 169 delmålene bare kan nås gjennom lokal innsats.

Altså: Bærekraften er lokal!

Målet om bærekraftig utvikling er gjennomgående i kommunal sektor. Stadig flere kommuner og fylkeskommuner tar i bruk FNs bærekraftsmål. Noen bruker dem som et bærende prinsipp som legges til grunn i planleggingen, mens andre viser hvordan satsingsområdene de har fastsatt svarer ut målene. Noen trekker fram FN-mål som er særlig viktige for dem, mens andre måler og rapporterer på alle de 17 målene.
Mange bekker små blir jo som sagt en stor Å.

Det politiske grunnlagsdokumentet, «Mange bekker små», treffer de viktigste politiske utfordringene for samfunnet vårt, midt i  sentralnervesystemet, nemlig i lokaldemokratiet.

FNs bærekraftsmål ligger til grunn for planen og for sektorens prioriteringer. Alle bærekraftsmålene er viktige. Men noen er kanskje litt viktigere enn andre.

Bærekraftdebatten handler mye om klima, men målene er så mye mer enn klima. Jeg tror dette kan bli et nytt verdensspråk som vi alle må forholde oss til. Hva betyr de for kommunene, for politikken som utformes, for næringslivet, for deg og meg i hverdagen?
Målene er inndelt i tre dimensjoner. Den økonomisk, den sosiale og den miljømessige dimensjonen. Vi i kommunesektoren skal jobbe med alle tre. MEN hvis vi løfter blikket og ser på verden, er det tydelig at vi har større utfordringer på den tredje dimensjonen. Miljø- og klimadimensjonen.

Klimakur 2030 ble lagt fram for en drøy uke siden. faglig godt grunnlag for velge å gjøre det vi må. Vi ser frem til politisk behandling. I dette grunnlaget står det et eget kapittel om kommunenes betydning for å lykkes. Det er bra.

Vårt toppmøte i dag og Landstinget løfter fram kommunenes og fylkeskommunenes samfunnsverdi. Arbeidet skal vise det lokale og regionale demokratiets evne til å løse lokale og regionale, så vel som nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Vi mener kommunesektoren har evne og kraft til å bære disse utfordringene.

«Mange bekker små» sier noe om prioriteringene for de neste årene. Hensikten er å gi et grunnlag for den politiske behandlingen på Landstinget av viktige samfunnsmål for kommunesektoren og forventninger til både kommuner og fylkeskommuners innsats og til nasjonale myndigheters rammebetingelser. Målene strekker seg langt utover den neste valgperioden, men handlingen må starte nå, både lokalt og nasjonalt.

I går arrangerte KS for første gang Toppmøte Barn og Unge. Vi inviterte ungdomsråd, unge lokalpolitikere og andre engasjerte – og de kom! For hvem er vel bedre i stand til å svare på hva kommunesektoren bør arbeide med i fremtiden enn de unge selv? En egen arbeidsgruppe med ungdommer og KS forberedte toppmøtet og de ga oss innspill og ikke minst motstand og et kritisk blikk i hele planleggingsfasen.

Målet har vært å gi de unge en stemme – som blir lyttet til – i  diskusjonene om hva det er viktig at kommunesektoren arbeider med for innbyggerne og framtidige generasjoner. Flere av ungdommene deltar her i dag og vil gi oss et klart og tydelig budskap om hva de forventer skal skje – og det skal vi lytte veldig nøye til! 

For å vise vei veien videre må vi finne ut hvordan det egentlig står til der ute hos dere.

Og det har vi gjort i år også. På stolene har dere funnet rapporten Status Kommune 2020. Denne gir oss et solid grunnlag for å mene noe om nåtiden og fremtiden. Blant annet kan vi se at:

* Folk er generelt fornøyde med å bo og leve i kommunene.
* Nye norske klimamål med kutt i utslipp fra transport, bygg, avfall og landbruk har gjort kommunesektoren til en enda viktigere klimaaktør.
* Arbeidet med å få ned klimagassutslippene fra kommunesektoren er godt i gang. 2019 ble et gjennombruddsår for elektrisk drift i kollektivtrafikken, samtidig som det har vært langt større vekst i passasjerantallet i kollektivtrafikken enn befolkningsveksten.
* Klimaet er i endring, og det har vært et taktskifte i naturrelaterte flom- og skredskader med store skadeomfang. Mesteparten av midlene som brukes går til reparasjon, ikke til forebyggende sikringstiltak.
* Høyere befolkningstetthet legger økt press på vann og grønne områder og bare tre av ti i de største byene har nå tilgang til nærturterreng.

Nå vet vi mer om hvor vi står. Det gir oss et godt utgangspunkt for forbedringer og nødvendige tilpasninger.

Sammen skal vi diskutere hvor den kommunale veien skal gå. For kommunene ønsker å være trygge og framtidsrettede i det grønne skiftet. Strategiene er blant annet å gjennomføre en omstilling til et lavutslippssamfunn, tilrettelegge for arealbruk og infrastruktur som fører til mindre utslipp og energibehov og iverksette nødvendige tiltak mot virkningene av et klima i endring.

I dag skal vi få høre om noen av de kommunale spydspissene. Noen må gå foran for at vi sammen skal skape en stor Å. I en rapport som Asplan Viak har laget for KS går det frem at flere og flere kommuner velger FNs bærekraftsmål som rammeverk for planarbeidet. Det er IKKE slik at kommunene bare grønnvasker dokumentene sine. For mange henger dette sammen med at kommunesektoren i økende grad opplever utfordringer knyttet til klima, demografi og forskjeller i levekår. For KS er det viktig å legge til rette for verktøy og arenaer slik at vi kan støtte dere i arbeidet. Hovedstyret i KS har vedtatt at vi skal stimulere norske kommuner til å bruke bærekraftmålene i kommunale planer.

Sjelden har ett år endret så mye som fjoråret. Klimadebatten endret karakter. Vi gikk fra tvil til akutt krise. Ordet klimakrise klatret opp som ett av de mest brukte ordene i tilknytning til klima. Det er ikke godvær vi først tenker på i dag når ordet klima kommer opp.  

Det er klart at forventningene til kommunesektoren øker. Vi må ta en aktiv rolle for å begrense utslipp av klimagasser.
Vi kan ikke leve med at folk ikke kobler klima og miljø til kommunesektoren og KS i dag. En ny rapport fra Zynk om bærekraft viser nettopp at kommuner og fylkeskommuner ikke har noen sterk posisjon på klima og miljø. Det er ikke i tråd med forventningene.
Hva skal vi gjøre med det? Alle har ikke våknet og skjønt at både KS og dere i kommunesektoren er med. Mye av det vi er gode på, synes ikke der ute.

Fyrtårnene må vises fram og inspirere andre.
Vi trenger ikke symbolsaker, vi trenger et tydelig engasjement på saker som betyr noe og som gjør en konkret forskjell. Vi må bli pådrivere for klimateknologi, vi må ta viktige posisjoner som utvikler av sirkulærøkonomi og naturforvalter. Innbyggerne må få vite at kommunesektoren tar et aktivt lederskap i overgangen til et klima- og miljøvennlig samfunn.  Vi må vise til innbyggerne at vi har evne og kraft til å bære.

Vi i KS mener at ingen kan gjøre alt, men mange kan gjøre noe. Og det er viktig at vi kommer raskt i gang. På toppmøtet skal vi diskutere hvordan vi skal få det til, vi skal bli inspirert av både kommuner, steder, skoler og innbyggere som har fått til noe.

Og ikke minst skal vi sammen finne en bærekraftig vei videre. Vi må involvere, vi må engasjere og vi må mobilisere alle – mye raskere enn vi har gjort til nå. For det går altfor treigt.

Å sette folk og deres bekymringer i sentrum er nettopp hva kommunesektoren gjør og hvor sektoren har et av sine store fortrinn. Derfor er det nasjonale demokratiet avhengig av et levende lokaldemokrati.

Lokale avgjørelser og prioriteringer har stor betydning globalt. Hvert enkelt tiltak, enten det er å energieffektivisere bygg, forvalte naturen riktig, bruke el-ferjer, hindre frafall i skolen, eller å etablere flere sykkelstier, er det viktig for framtiden vår.

Det er mange store og små ting som skal til. Alt fra karbonfangst til utslippsfrie byggeplasser og attraktive kollektivtilbud. I alt vi gjør er innbyggerinvolvering viktig. Vi lykkes når vi spiller på lag med innbyggerne, sier ordføreren i Trondheim. Vi kunne ikke være mer enige.

Skal vi få til et godt, raskt grønt skifte er vi avhengig av kommune-kraften. Sektoren må levere. Vi trenger ikke floskler. Vi trenger action. Også lokalt. Dere har vilje og evne til å få dette til. Vi må jobbe enda tettere sammen med for å nå målene raskere. Nå er det alvor.

De beslutningene dere gjør og tar i den neste fire-årsperioden blir viktige. Kanskje de viktigste dere gjør i karrieren. Når dere vedtar bygging av skoler og kulturhus, er det plusshus? Når dere sender ut på anbud, er dere innovative? Tenk på det. Vi må ta lederskap til omstilling til et bærekraftig samfunn. Jobben vår er å overlate et bærekraftig samfunn til kommende generasjoner. Dere må alle bidra for å få dagens ungdom til å få lyst til å bli politikere ved å vise at vi kan gjøre noe.

Alt kan ikke være som før. Vi må omstille oss. Det er viktigere enn noen gang før. Vi må alle gjøre vårt for å nå målene. Vi må velge løsninger som gir folk mulighet til å omstille seg.

Vi trenger en offensiv kommunal sektor som tenker og jobber smart. Vi må samarbeide for å løse bærekraftsmålene. Kommunene samarbeider allerede med næringslivet, med høyskoler, med frivillige organisasjoner og innbyggerne for skape et grønnere og mer bærekraftig samfunn slik at velferden kan bevares. Alle gode krefter må forenes. Vi må tenke helhet og ikke ri egne politiske kjepphester. Alle bekker små må søke seg mot en stor Å.

Kommunesektoren henger ikke etter. Innbyggerne må ha tillit til at vi lokalt tar bærekraft på alvor. De må få vite hva som skjer og ha tro på at kommunesektoren gjør noe. Vi må omsette fra planer til virkelighet.
Kommunene har gått foran før. Vi kan gjøre det igjen. Som Gro Harlem Brundtland påpekte gjennom sitt budskap om å «tenke globalt og handle lokalt», så er lokalt engasjementet avgjørende. For- hva har alle dere deltakerne på KPT felles. Vi bryr oss!

Om klima, om skole, om veier og om demokratiet.

KS setter nå bærekraft på dagsorden – og jobben mot et grønnere samfunn skal vi gjøre sammen med dere i kommunene. La oss sammen ta fram de kommunale musklene og bli grønnere.

I dag får dere høre mange gode samtaler, diskusjoner og eksempler på at vi er mange som er med på å skape et bærekraftig Kommune-Norge. Mange bekker små gjør en stor Å. Det skal vi vise dere i dag.