KS har en struktur i støpeskjeen som kan gi slik oversikt. Vi trenger mer enn et brev fra departementet med gode intensjoner uten ressurser.

Bjørn Arild Gram

Av Bjørn Arild Gram, styreleder i KS

Denne kronikken er også publisert på Forskning.no

I statsbudsjettet beskrives behovet for en systematisk kunnskapsutvikling og -implementering, men regjeringen vil ikke bidra økonomisk til en slik struktur.
Kommunene har overtatt stadig flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, men uten at det samtidig ble overført forskningsmidler tilsvarende oppgavene. I pandemiens 2020 er kommuneøkonomien satt under stort press med virkninger i lang tid fremover.

90 prosent av helseforskningen er rettet mot spesialisthelsetjenesten, men 90 prosent av pasientene behandles i kommunen sin. Kun ti prosent av forskningen skjer i og med kommunene.

Behovet for styrket kunnskapsutvikling og forskning for, i og med kommunesektoren kommer frem av de fleste offentlige rapporter, både i Stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor og sist statsbudsjettet for 2021.

- Behovet innen helse er særlig godt dokumentert – til og med gjennom et større arbeid initiert av Helse- og omsorgsdepartementets eget råd om hvordan man kan lykkes med å organisere dette. KS har med utgangspunkt i disse anbefalingene en struktur i støpeskjeen som kan gi slik oversikt. Vi trenger imidlertid mer enn et brev fra departementet med gode intensjoner uten ressurser.

Ber KS etablere struktur

I et brev ber helse- og omsorgsminister Bent Høie KS etablere struktur utenom spesialisthelsetjenesten for kommunal forskning og systematisert kunnskapsinnhenting organisert og finansiert av kommunene selv. Helse- og omsorgsministeren skriver at det er mangler og utfordringer knyttet til forskning og systematisert kunnskapsinnhenting i kommunene. Han ber KS etablere struktur som sikrer synergieffekter av kunnskapsutviklingen.

Verken KS eller noen andre aktører rår i dag over eller sitter med ressurser til en samordnet struktur som sikrer reell brukermedvirkning eller systematisk samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og akademia på forskningsområdet. Vi er i gang med piloter og forsøk og vil arbeide aktivt videre, selvsagt i samarbeid akademia og de kunnskapsaktører som finnes innen helse regionalt og nasjonalt, men synes det er rart at regjeringen og departementet som har et ansvar for hele helsetjenesten ikke ønsker å bidra til dette.

Hva virker?

I brevet til KS viser Bent Høie til oppfølgingen av rapporten fra arbeidsgruppen for kommunenes strategiske forskningsorgan i helse, KSF. For å styrke kunnskapsutviklingen og innovasjonen i helse- og omsorgtjenestene ble KSF opprettet for å gi råd om hvordan et kunnskapsløft kan organiseres og finansieres. Arbeidet var knyttet til en departementsoppnevnt arbeidsgruppe, HelseOmsorg21-rådet.

En formell styrking av KSF som struktur for systematisert kunnskapsløft og innovasjon i kommunale tjenester er et grep som vil sikre at vi får vite mer om hva som virker hvor. Målet er at kommunene som fellesskap, i samarbeid med forskningsinstitusjoner, skal kunne peke på egne kunnskapsbehov, og deretter initiere solid forskning som kan fremskaffe denne kunnskapen. Kunnskapen skal gjøre det mulig å prioritere og levere tjenester mest mulig effektivt og med best mulig kvalitet i fremtiden. Det et er denne strukturen helseministeren ber KS å etablere.

Riktig vei å gå

Jeg er enig i at strukturen må være forankret i kommunene selv, men uenig i helse- og omsorgsministerens argument om at det at staten bidrar og stimulerer til en slik struktur, automatisk betyr at staten også skal eie den. At staten yter tilskudd til en struktur, betyr ikke at departementet eier den. Vi har mange eksempler på det motsatte.

Vi har innen egne rammer finansiert en sentral koordinering av flere piloter som inngår i en struktur. Dette inkluderer blant annet en pilotering av et regionalt samarbeidsorgan (RSO) i vest, med Bergen kommune og Kunnskapskommunen Bergen som motor. Hensikten med samarbeidsorganet er å bygge samarbeidsstrukturer og styrke bestillerkompetansen i regionen.

Frontlinjen

Utfordringene knyttet til koronapandemien har aktualisert kommunenes rolle som frontlinje i tjenesteproduksjonen samt behovet for forsvarlige, riktige og effektive tjenester. Høy kvalitet på og god ressursbruk i tjenesteproduksjonen er betinget av kunnskap om hva som virker – og hvorfor. Etablering av KSF som struktur for systematisert kunnskapsløft og innovasjon i kommunale tjenester er et grep som vil bidra til at kommunene kan legge forskningsbasert kunnskap til grunn for de store omstillingene vi som samfunn står overfor i møte med en bærekraftig fremtid.

Rapporten fra arbeidsgruppen for KSF representerer en omforent plan for organisering og finansiering av et lenge etterlyst kunnskapsløft for kommunene, men bevilgende myndigheter har så langt ikke fulgt opp anbefalingene fra et samlet HO21-råd, Forskningsrådet og KS.