- Det føles trygt å ha dette treffpunktet. Selv om vi fra Lyngen ikke møtes til daglig, ser vi hverandre her og hører hvordan det går. Det er fint.
Martine Johansen (20)

- Yes! Det er strike!

 Bowlingkula suser nedover banen og treffer perfekt: Ti kjegler smeller i bakken. Runar Strand (18) gliser fornøyd og løfter armene triumferende i været.

- Strike igjen? utbryter Thomas Wedege og rister på hodet. Prosjektlederen for «Aktiv i Lyngen» må bare innse at han er i en presset posisjon på bowlingbanen. Unggutta er i ferd med få overtaket på ham.

I støtet: Runar Strand utklasser prosjektleder Thomas Wedege når Lyngen-ungdommen møtes på bowlingbanen i Tromsø. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features.

Det er tirsdag etter skoletid, det er armer og bein og kameratslig konkurranse når en hel gjeng ungdommer fra Lyngen samles på Tromsø Bowling og Squash. Thomas Wedege har trommet sammen til det ukentlige treffet for ungdom som har flyttet hjemmefra for å gå på videregående skole i Tromsø. I dag er de på bowlingen, andre ganger på grillutflukter eller på tur med Fjellheisen opp til Fjellstua, høyt over byen. Opplegget er en del av Lyngen kommunes knallharde satsing for å forhindre frafall fra videregående skole. 

Vi har mørkerøde tall på «drop out» i Lyngen, og det samme har de i nabokommunene våre. Trenden er at det er større frafall i nord enn i sør. Thomas Wedege, prosjektlederen for «Aktiv i Lyngen»

De siste åra er det rundt 44 prosent av elevene fra Lyngen som ikke har fullført og bestått videregående skole i løpet av en femårsperiode. Til sammenlikning viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (2018) at 14 prosent av elevene på landsbasis slutter underveis i skoleløpet.

Årsakene til at ungdommene slutter på skolen er mange og sammensatte. Thomas Wedege peker på at det i Lyngen blant annet handler om tradisjoner. Utdannelsesnivået har tradisjonelt ikke vært høyt i utkantkommunene i nord.

- Foreldregenerasjonen har ikke hatt samme behov for utdanning som barna deres har i dag. Tidligere har det vært flere jobber i næringer som ikke krever utdannelse, men de jobbene finnes ikke i like stor grad lenger. Nå står det jobber og venter på ungdom med utdannelse, understreker han.

I Lyngen kommune finnes ingen videregående skole, og for mange blir det for langt å reise til nærmeste skole, som ligger i Nordkjosbotn. Der er det heller ikke like stort tilbud av linjer som i Tromsø. Løsningen for mange Lyngen-ungdommer blir derfor å flytte hjemmefra etter ungdomsskolen. Mange starter hybellivet i byen når de er 15-16 år. Det gjør det ikke enklere å stå skoleløpet ut.

- Det er helt klart en ekstra utfordring å flytte langt fra familie, venner og nettverk. Mange føler seg ensomme og sliter med å fikse hverdagen alene Thomas Wedege, prosjektleder for «Aktiv i Lyngen»

Etter første bowlingrunde tar Runar Strand (18) plass igjen ved pizzabordet. Han har tatt helse- og oppvekstfag og barne- og ungdomsarbeiderfag ved Breivang videregående, og er nå i gang med læretida. Runar var bare 15 år da han pakket sekken og flyttet fra Lyngseidet til en kjellerleilighet i Tromsø sammen med en jevnaldrende kamerat.

- Det var litt sløvt i begynnelsen med oppvask og sånne greier - men det måtte man bare lære seg.

Han ler godt og sikrer seg nok et pizzastykke. Han sier ikke nei takk til gratis mat og aktiviteter på Lyngen-treffene.

- Som skoleelev har du ikke mye penger, og det er kjempebra å slippe å betale for pizza og bowling og andre tilbud. Og det er veldig sosialt å være med her. Hvis man har vanskeligheter med å komme seg ut, er dette en bra plass for å møte folk.

Treffsikker: Runar Strand går for «strike». Foto: Fredrik Naumann/Felix Features.

Runar har selv kjent at det kan være tungt å finne tiltakslyst til å være aktiv på fritida.

- Du blir lett lat. Du orker ikke. Jeg liker å game, og da er det fristende å bli sittende hjemme etter skolen og spille. Så ja, det er bra å bli pushet til å komme på disse treffene og møte andre folk, sier han.

Ved pizzabordet sitter også Christopher Knutsen (17). Han er fra Lenangen og går første året på Ishavsbyen videregående, hvor han tar restaurant- og matfag. Planen er å bli mat- og helselærer. Han trives godt på skolen, men har likevel vært innom tanken på å droppe ut.

Det handler ikke om skolen, som jeg liker, men om livssituasjonen. Selv om jeg er ganske selvstendig og bor på hybel hos folk jeg kjenner fra før, føler jeg meg noen ganger litt alene Christopher Knutsen (17)

Christopher flyttet til Tromsø da han var 16. Hver helg tar han bussen hjem til bestemora i Lyngen. Foreldrene bor for tida enda lenger unna.

- Men jeg kommer til å fortsette på skolen så lenge jeg klarer, sier han.

- Hva er alternativet?

- Nei, det er ikke lett å få seg jobb når du er bare 16-17 år. Du kan ikke engang stå i kassa i butikken.

Martine Johansen (20) er eneste jenta på Lyngen-treffet i dag. Hun har fullført videregående og tatt fagbrev som helsefagarbeider. Og er fremdeles med på de fleste arrangementene for «borteboerne» i Tromsø.

- Det føles trygt å ha dette treffpunktet, sier hun. - Selv om vi fra Lyngen ikke møtes til daglig, ser vi hverandre her og hører hvordan det går. Det er fint.

Lengter tilbake: Martine Johansen er med på de fleste Lyngen-treffene i Tromsø. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features.

Også Martine har bodd i Tromsø fra hun var 16.

- Det var litt skummelt i begynnelsen, å flytte ut så tidlig. Du er bare 16 år og vet ikke hva du kommer til, sier hun.

Når det butter i skolehverdagen og på fritida, er det jobben til Thomas Wedege å være der for ungdommen. Og ikke bare som arrangør av ukentlige treff og sosiale sammenkomster. Jobben innebærer også å ringe og vekke folk som trenger det, sørge for at de kommer seg på skolen, sjekke inn igjen med dem på ettermiddagen for å høre hvordan det går, følge opp lekser og prøver, lage planer og avtale vekketidspunkt for neste dag.

- For noen er jeg nok en «ekstrapappa». Enkelte ungdommer har ikke så mye støtte hjemmefra, og da har man en slags foreldrefunksjon: Med å bry seg. Thomas Wedege, prosjektleder for «Aktiv i Lyngen»

Thomas Wedege har base i Lyngen, men er konstant på farten: Han følger opp all ungdom fra Lyngen som går på videregående skoler rundt om i Troms. I Nord-Troms får han noe avlastning av en kollega, selv reiser han rundt til skolene i Tromsø, Senja og Nordkjosbotn - det blir fort 700 kilometer i bil i uka. Han samarbeider tett med de enkelte skolene og med helsetjenestene. Psykiske problemer er en økende utfordring blant ungdom her, som ellers i landet. Rusproblemer forekommer, og blir tatt seriøst.

Gir alt: Thomas Wedege lar ikke ungdommen vinne uten motstand. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features.

- Ungdommene skal mestre mye når de skal stå på egne bein, sier han.

Og han ser at det største problemet, for de fleste, er å klare «hele pakka»:

- Ikke forsove seg, ikke få for mye fravær. Fraværsgrensa har gjort det enda vanskeligere for de som slet med disse tingene fra før.

- Hvordan motiverer du de som vil skulke og gi blanke?

- Jeg tror ikke noen bare vil skulke og gi blanke. Det handler ofte om andre ting. Det gjelder å få ungdommene til å se hvor viktig skolen er, og gi dem et dytt i riktig retning. Kanskje tilrettelegge opplegget og undervisningen sammen med lærerne, slik at de mestrer mer og synes det blir kulere. Det er ofte ikke så mye som skal til for at de skal klare seg på skolen.

Viktig tiltak: Jevnlige treff har stor betydning. Denne dagen står bowling og pizza på menyen. Foto: Fredrik Naumann/Felix Feature.

Tallene viser at satsingen hjelper. Mens bare 44 prosent av Lyngen-ungdommen fullførte og fikk bestått på videregående i 2015, var andelen steget til 56 prosent i 2018. Thomas Wedege tviler ikke på at dette er veien å gå:

- Det unike er at vi i Lyngen følger opp ungdommene både i skolen og på fritida. Det handler om å jobbe tverrfaglig, være tilgjengelig, være til stede og forebygge utenforskap, sier han.

Målet er å få ungdom til å mestre skolen - og deretter komme tilbake til Lyngen med utdannelse. Som flere av ungdommene på bowlingtreffet gjerne vil. Martine Johansen har jobbet som barnehageassistent etter videregående, men hun lengter hjem og har begynte å søke på jobber.

Treffsted: Denne dagen står bowling og pizza på menyen. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features.

- Jeg vil hjem igjen til Lyngen - og jeg vil bruke fagbrevet mitt som helsefagarbeider, sier hun.

Runar Strand vil også tilbake til Lyngen når han er ferdig med utdannelse. Kanskje fortsetter han etter videregående, blir førskolelærer eller lærer. Uansett vil han en dag etablere seg i hjemkommunen igjen. Han vet at det trengs fagfolk både i barnehager og på grunnskoler. Og han håper Lyngen kommune vil fortsette å følge opp barn og unge like tett som i dag. For han har allerede tenkt langt fram:

- Hvis jeg får barn en dag, vil jeg at de skal få det samme opplegget som jeg har fått.

Tekst: Bente Frøytlog/Felix Media Foto: Fredrik Naumann/Felix Features.