Vi må tenke nytt, ellers går ikke ting rundt

Elisabeth Sørensen, Larvik kommune

Den sure vinden pisker vannet mot bryggekanten utenfor Bølgen kulturhus i Larvik, men inne er det lun og rolig formiddagsstemning. Elisabeth Sørensen og Anne Kathrine Kvelle fra Larvik kommune er samstemte om både kaffeønsker og i hvilken retning de ønsker å ta Larvik. Kaffen er svart, men retningen er både lys og fremover.

- Vi skal være en foregangskommune på innovasjon, sier Sørensen, som jobber som fagutvikler i velferdsteknologi.

- Larvik har hatt veldig dårlig økonomi i mange år. Vi har også mange eldre innbyggere som trenger pleie og omsorg. Det har ført til stor vilje til å gå i gang med nye prosjekter og prøve ut ting. Det har blitt en kultur for å teste ut – for vi har ikke råd til å la være. Vi må tenke nytt, ellers går ikke ting rundt, forklarer Sørensen.


Elisabeth Sørensen og Anne Katrine Kvelle har jobbet intenst med å utvikle Tjenesteshop.

Lar brukerne bestemme

For noen år siden ble det etablert en ny avdeling innen virksomhet funksjonshemmede, med en litt annerledes tjenestegruppe enn Larvik kommune var vant med.

- Det var unge mennesker som trenger hjelp i hverdagen fordi de har fysiske funksjonshemminger i ulik grad. Noen har medfødt sykdom eller skader, andre har vært utsatt for ulykker eller fått skader på andre måter senere i livet. Felles for dem alle er at de er unge mennesker med mange avtaler og aktiviteter på fritiden. Og vi var ikke en del av fritiden, sier Kvelle, som er prosjektleder for Tjenesteshop,

Hjelpen fra kommunene var ting som måtte bli gjort, men som ikke passet inn i planene. Det er ikke gøy for en 20-åring å takke nei til fest eller date fordi leiligheten skal vaskes og klærne henges opp. Det kan fort skje når kommunen bestemmer når hjelpen skal gis.

De unge etterlyste mer fleksible tjenester der det var mulig å endre tidspunkter, finne andre dager og flytte tidspunkter innenfor avtalt dag. De ønsket rett og slett å kunne kombinere må-tingene i leiligheten med nettverk, fritidsaktiviteter og sosiale felleskap.

- Vi tenkte at det måtte da finnes en måte vi kunne komme brukerne i møte på og begynte å drodle rundt ulike ideer.

En vellykket pilot

Etter et inspirerende besøk på Arendalskonferansen i 2013 satte Larvik kommune i gang.

- Vi fikk noen fagmidler fra rådmannen, øremerket til fag i virksomhetene. Vi begynte å skissere en teknologisk løsning og kontaktet et lite gründerfirma som kjapt skjønte hva vi var på jakt etter, og som lagde en app som fungerte til bruken i piloten. Det tok seks uker å utvikle appen, og vi hadde to og en halv måned på å teste den.

Larvik kommune kjørte pilotprosjektet med fire brukere fra en avdeling. Tilbakemeldingene var ikke til å ta feil av.

- Vi kunne ikke stoppe etter piloten – brukerne var altfor for fornøyde til at vi ikke skulle gå videre med den, sier Kvelle.

Det er jo det vi jobber for - at folk skal leve gode liv. Anne Kathrine Kvelle, Larvik kommune

På innbyggernes premisser

Tjenesteshop er en nettbasert løsning der brukerne selv kan gå inn og bestille tid for når de ønsker hjelp til diverse gjøremål. Teknologien er ikke ny, men den er tatt i bruk på en helt ny måte. Aldri før har noen kommune gjort slik Larvik nå gjør. Grunntanken er å imøtekomme brukernes behov og gi dem en mer fleksibel hverdag. Larvik kommune ønsker å gjøre en forskjell i folks liv.

- Brukerne opplever større frihet, og noen sier de har fått bedre livskvalitet. Det er jo det vi jobber for - at folk skal leve gode liv, sier Kvelle.

Tjenesteshop brukes bare av de som selv ønsker det. Den gamle ordningen er fortsatt gjeldende.

- Det må være tjenestemottakeren som får utbytte av det. Vi skal ikke prakke løsningen på noen som av ulike grunner ikke ønsker å bruke den, sier Kvelle.

Larvik kommune er stolte av prosjektet.

- Det er en del av en større helhet, som handler om å ta i bruk mer teknologi i helse og omsorg, og om at vi må jobbe annerledes. Det er der det store slaget står. Vi må sette brukerne mer i fokus og virkelig lytte til det de sier, mener Sørensen.

Det går nesten ikke en dag uten at Kvelle får spørsmål fra andre kommuner om Tjenesteshop, tankegangen bak den og hvordan Larvik kommune har jobbet. 

- Andre kommuner tenker at de må snu det gamle tankesettet, og vil gjerne høre mer om hva vi gjør. Det er jo helt i tråd med nye nasjonale føringer, som har mer fokus på brukerstyring og brukermedvirkning, sier hun.


Anne Kathrine Kvelle forteller at Larvik kommune ønsker å gi folk best mulige liv. 

Råd til andre kommuner

- Hvilke råd vil dere gi andre kommuner?

- Det handler om risikovillighet - å tørre å ta sjansene når de byr seg, men samtidig ikke være så sta og skulle gjennomføre for enhver pris. Man må kunne stoppe opp undervis og evaluere om prosjektet ikke fungerer, eller om det bør kjøres på videre, sier Kvelle.

- Det lønner seg å starte forsiktig. Skulle noe gå skeis, er det lettere å stoppe når ikke altfor mange er involvert, legger Sørensen til.

Kvelle råder andre til å tenke på hvilke brukere som passer til å delta i ulike prosjekter.

- Det er lurt å finne nøkkelpersoner i avdelingene som skaper engasjement blant de ansatte. Gjerne personer som ikke lar seg stoppe av litt motgang, men tenker at vi finner en løsning. Det er gull verdt med noen motivatorer i hver avdeling for å holde motet oppe, tipser hun.

- Også må teknologien må fungere når den blir vist frem. Der gjorde vi en feil, fordi vi var utålmodige. Tjenesteshop ble introdusert før den egentlig var oppe, og da ramlet korthuset sammen. Da ansatte skulle prøve Tjenesteshop uten at jeg eller andre som kjente ordningen var til stede, fungerte ikke det tekniske. De ansatte fikk det ikke til, og mistet litt piffen, innrømmer Kvelle.

Larvik kommune laget tidlig en risikoanalyse, for å finne ut hvilke utfordringer vi kunne støte på. Det kunne være tjenestemottagere som gir opp, ansatte som ikke orker endringer, problematisering av utfordringer eller økonomi i utviklingsfasen.

- Skulle vi oppdage at dette ikke er noe, at det ikke finnes brukere eller det ikke gir gevinst, må vi legge det ned. Men da har vi iallfall forsøkt. Hvis vi alltid skal være 110 prosent sikre, kommer vi aldri i gang med noe, sier Sørensen.

Tilpasninger underveis

Tjenesteshop er designet for å brukes i ubegrenset omfang, med uvisst antall brukere og tjenestesteder. Det er en dynamisk løsning som tilpasser seg avdelingene, fremfor at avdelingene må tilpasse seg løsningen.

- IT-sjefen sier vi er på versjon 1.0., men videreutviklingen kommer etterhvert, smiler Kvelle.

Foreløpig bruker 11 funksjonshemmede fra tre ulike avdelinger Tjenesteshop, men planen er utvidelse. Blant annet håper kommunene at både støttekontaktordningen, hjemmetjenesten og dagsentertjeneste for eldre kan ta i bruk løsningen etter hvert.

- Vi har gjort oss en del erfaringer med teknologien og må foreta noen justeringer. Å tilpasse underveis er en del av innovasjon. Det er viktig at Tjenesteshop kan brukes på alle typer enheter, at personvern og sikkerhet er fullt ivaretatt og at løsningen er fleksibel uavhengig av størrelsen på området vi skal bruke den.

Vi ansatte er nødt til å slippe litt opp på kontrollen, fordi det er de som bruker tjenestene våre som skal bestemme når de trenger dem. Anne Kathrine Kvelle, Larvik kommune

Å endre tankesettet

Når nye løsninger innføres, er det ikke bare en praksis som endres. Også tankesett og kultur blir påvirket. Da gjelder det å være tålmodig.

- Vi bruker teknologi som verktøy for å få til endring. Det tar tid å forandre kultur og tankesett blant alle de ansatte. Kanskje vi sliter litt i starten, men vil bli bra på sikt, mener Sørensen.

- Det er alltid noen som er skeptiske til forandringer. Tjenesteshop gjør noe med hele maktforholdet mellom ansatte i kommunen og de som bruker tjenesten. Vi ansatte er nødt til å slippe litt opp på kontrollen, fordi det er de som bruker tjenestene våre som skal bestemme når de trenger dem, sier Kvelle.

Utholdenhet er et nøkkelord, både når det gjelder aksept for endringer blant de ansatte og for utviklingen i prosjektet.

- Du må orke å stå i det, sier Sørensen. Når det skjer mye bak på utviklingsfronten og alle er utålmodige på resultatet, gjelder det å holde ut og klare å være motivert.

Det blir litt som å gå tur med en hund som hele tiden strekker i båndet.

- Alle forventer at det skal være progresjon hele tiden, og du må rapportere på fremgangen. Men selv om det jobbes jevnt og trutt, er det ikke alltid de helt store tingene som skjer, påpeker Kvelle.

- Det gjelder for alle aktører – at vi er utholdende. De som jobber på gulvet og utfører tjenesten i praksis, må være overbærende. Prosjektledere og andre ledere må være tålmodige og forstå at ting tar tid. Vi kan ikke bygge alt på en dag, sier Kvelle.

Innføringen av Tjenesteshop gagner både ansatte i kommunen og tjenestemottagerne selv. All tiden som før ble brukt til å administrere tjenesten, er nå frigjort. Den kan de ansatte i stedet bruke på å hjelpe innbyggerne, og tjenestemottagerne kan styre hverdagen sin mer selv. Tjenester som tidligere gjerne ble valgt bort, blir nå faktisk gjennomført.

- Rengjøring er sjelden veldig gøy, men nå er det mulig å gjøre det på tidspunkter der det uansett ikke krasjer med noe annet, sier Kvelle.

- Mye å si for mitt sosiale liv

Håkon er en av de 11 som bruker Tjenesteshop for å få hjelp fra kommunen til diverse gjøremål. Når vi møter ham, manøvrerer han rullestolen lett mellom stoler og bord, med mobilen hengende rundt halsen. Med den booker han hjelpen han trenger fra kommunen med noen få tastetrykk.


Håkon har fått en mer fleksibel hverdag etter at Tjenesteshop ble lansert. 

Tjenesteshop har gitt meg en ny hverdag. Håkon, bruker av Tjenesteshop

Håkon har en medfødt funksjonshemming og har mottatt hjelp fra kommunen i mange år. Han forteller at han hadde litt medbestemmelsesrett før også, men mye mer nå.

- Jeg har fått en mer fleksibel hverdag. Det har mye å si for mitt sosiale liv.

- Ordningen fungerer veldig bra. Jeg kan selv bestemme når jeg vil ha hjelp. De andre jeg kjenner som bruker Tjenesteshop, er også kjempefornøyde. Dette skaper ikke noe merarbeid for meg, siden de faste tingene jeg trenger hjelp til ligger inne i systemet. Men alt det andre, som det varierer når jeg trenger hjelp til, kan jeg selv bestemme når jeg ønsker å booke tid til.

Håkon er en av dem som har vært med siden piloteringen av Tjenesteshop.

- Jeg ble spurt om å være med, og syntes det hørtes spennende ut. I dag er jeg veldig glad jeg ble med, og er utrolig fornøyd med endringen, sier han.


Med kun få tastetrykk på mobilen bestiller Håkon tjenester fra kommunen på tidspunkter det passer ham selv. Det gir større kontroll over egen hverdag.