Vi ønsker i år å løfte frem betydningen av lokaldemokratiet for Norge og samtidig heie fram det lokalpolitiske engasjementet.
Gunn Marit Helgesen

- KS vil gjøre 2019 til lokaldemokratiets år. På årets Kommunalpolitisk toppmøte skal vi diskutere rammene for folkestyret i dag, og hvordan vi kan sikre et godt lokalt forankret demokrati også i framtida, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Det er flere grunner til at KS ønsker å gjøre 2019 til lokaldemokratiets år. Det er kommune- og fylkestingsvalg i år, kommune- og fylkesstrukturen i Norge er i endring og ny kommunelov trer i kraft i sommer.  Vi har derfor mange anledninger til å løfte kommunal sektor og lokaldemokratiet høyt på dagsorden i år. Skal vi ha et velfungerende nasjonal demokrati, må vi også ha et levende lokaldemokrati, sier Helgesen.

-  Må beholde troen
Lokaldemokratiets fremtid er et viktig tema for  norske kommuner og fylkeskommuner, for KS, og for hele Norge, resten av Europa og verden. Men det er noen svarte skyer i horisonten over lokaldemokratiets blå himmel. Flere utviklingstrekk og trender viser at demokratiet kan bli utfordret i fremtiden.   
-Vi må ta utviklingstrekkene på alvor om vi skal klare å beholde tilliten i samfunnet og troen på at vi sammen, og ofte, kan løse fremtidens mange utfordringer, sier Helgesen. 

Signaler fra verden
Flere undersøkelser viser et politisk landskap i endring både i Norge, Europa og verden. De nordiske landene står på mange måter i en særstilling, og har delvis vært beskyttet mot disse trendene.

- Mye av dette er takket være den velkjente nordiske modellen og et velfungerende trepartssamarbeid. Dette er ordninger som står grunnstøtt og har tilslutning, uavhengig av regjering. I tillegg bidrar et levende lokaldemokrati med reelt økonomisk og juridisk handlingsrom til å demme opp mot disse trendene. At folk blir sett og hørt, og har mulighet til å påvirke sin egen hverdag, er avgjørende i et demokrati, sier Helgesen.

Fra våre naboland og land i Europa kommer rapporter om økt polarisering og mistillit. Helt konkret kan vi lese om «de gule vestene» i Frankrike, «den tause majoritet» eller at etablerte normer, lover og regler settes på prøve i Europa. Vi leser om land som tar steg i en mer autoritær retning, og om fremveksten av såkalte «strong men», som lover slutt på vold og politisk og økonomisk korrupsjon.
Signaler viser  dalende tillit til opparbeidede demokratiske spilleregler og  misnøye med politiske ledere som ikke er lydhør nok overfor opinionen. Dette er både små og store signaler på at noe er i endring.

- Selv om utviklingen ikke er like sterk eller har kommet så langt i Norge, kan vi ikke ta tilliten for gitt. Lokaldemokratiske institusjoner er omkranset av mye negativ omtale, særlig gjelder dette bystyrer, byråd, fylkesting og fylkesråd. En rekke undersøkelser bekrefter at demokratiet rent faktisk er på retur. Det er viktig at vi diskuterer hvordan Norge påvirkes av denne utviklingen, og hva vi kan gjøre for å bevare tilliten her i landet, sier Helgesen.

Trues vår rolle i det norske demokratiet? 
Mer enn 10.000 representanter skal i september i år velges inn i nye kommunestyrer og fylkesting. Mer enn 100.000 står på lister i sin hjemkommune. 

- Snakker vi så mye om mistillit at det går troll i ord?  Bidrar vi alle til at mistillit og polariseringen forsterkes og blir vedtatte sannheter? Hva kan vi eventuelt gjøre for å motvirke utviklingen, er spørsmål som vil bli diskutert under årets Kommunalpolitiske toppmøte. Vi ønsker i år å løfte frem betydningen av lokaldemokratiet for Norge og samtidig heie fram det lokalpolitiske engasjementet, sier Gunn Marit Helgesen.