La oss sammen ta fram de kommunale musklene og jage trollene tilbake til eventyrverden.
Gunn Marit Helgesen

«Send ordføraren til helvete!». «Den dama er full i faen», «Ho er faen ikkje god», «maktsjuk» og «diktatorisk». Meldingene med hetsende innhold tok aldri slutt for ordfører i Vågsøy Kristin Maurstad.

Lenkeblokk Icon Åpningstale ved styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen

De kan være skikkelig skumle – disse troll i ord.

Selv om det er snakk om troll, er det ikke et eventyr jeg skal fortelle dere her på dagens Kommunalpolitisk toppmøte. Likevel kommer jeg til å snakke om troll i mange varianter. Jeg lover ikke å lage trolldom av dette, men å gi dere et usminket øyeblikksbilde fra Kommune-Norge.

Årets toppmøte har fått tittelen «Troll i ord». Troll i ord handler om hvordan vi bruker ordene.
Det frie ordet er grunnleggende i et demokrati. Et godt ytringsklima er viktig – i ordnede former. Men fordi ordet er fritt, ser vi også at det frie ordet i dag utnyttes på en mindre god måte. Bred ytringsfrihet med et stort meningsmangfold kommer ikke uten kostnad!

Flere av våre folkevalgte hetses og trues i sosiale medier. Når tonen blir for skarp og debattformen uverdig, kan det være vanskelig å være folkevalgt og lokalsamfunnets ansikt utad. I enkelte kommuner er det gått så langt at folk kvier seg for å ta politiske verv. Noen trekker seg helt ut. Nå er det helt tydelig for oss alle at disse trollete ordene er blitt et demokratisk problem.

Hvordan skal vi videreutvikle et levende folkestyre for fremtiden hvis vi ikke får nok folkevalgte? Hvem skal da bestemme?

2019 er lokaldemokratiets år. Mer enn 10.000 representanter skal velges inn i nye kommunestyrer og fylkesting i september, og vi feirer 100 år med stemmerett for alle. Samtidig er rammene for lokalt selvstyre under press.

Livet leves som vi vet i kommunene. Det er der folk bor. Her går barn i barnehage og på skole, her jobber vi og her får vi pleie og omsorg når vi trenger det. Og her velger vi politikere som skal representere oss – og stå til ansvar overfor oss.

I tillegg til foreldre, besteforeldre og venner er det en som følger deg gjennom livet – nemlig kommunesektoren. Fra vugge til grav er vi der i livene til folk. Sørger for at veiene blir måket og feid, at søppelet blir tømt, at barna våre får de vaksinene og den skolegangen de skal ha og at eldre blir tatt hånd om på den beste måten. Ingen andre sørger for dette. Uten kommunesektoren stopper Norge. Og slik skal det fortsette.  

For at dette skal kunne fortsette måtte vi finne ut hvordan det egentlig står til der ute hos dere.

På stolen deres har dere allerede funnet en rapport som heter Status Kommune 2019. Jeg er stolt av at vi for første gang har en statusrapport som sier oss mye om resultater, utviklingstrekk og utfordringer i kommunene og fylkeskommunene.

Status Kommune 2019 gir oss et solid grunnlag for å mene noe om nåtiden og fremtiden. Blant annet kan vi se at:

* Det lokale selvstyret står sterkt i befolkningen og har fått styrket sin rettslige stilling overfor staten. Likevel utfordres det ofte av staten i praksis.
*Den kraftige veksten i behovene for helse- og omsorgstjenesters har så vidt begynt. Når den langsiktige balansen i statsfinansene er under press, blir vi bekymret for fremtiden.
* De økonomiske ulikhetene i det norske samfunnet vokser. Stadig flere lever med lave inntekter over tid. Mer enn hvert tiende barn lever nå i en familie som er fattig.
*For at  kommunesektoren skal kunne tilby samme nivå på tjenestene den nærmeste tiårsperioden, viser våre beregninger at antall årsverk må øke med om lag 40. 000.
* Nye norske klimamål med kutt i utslipp fra transport, bygg, avfall og landbruk har gjort kommunesektoren til en enda viktigere klimaaktør.

Nå vet vi mer om hvor vi står. Det gir oss et godt utgangspunkt for forbedringer og nødvendige tilpasninger.

Sammen skal vi diskutere hvor den kommunal veien skal gå, bokstavelig talt. Men, vi lever ikke isolert her i Norge. Også i Europa opplever ordførere problemer med nettroll og temaet diskuteres allerede på konferanser der ordførere møtes. Utfordringene der ute når også oss i Kommune-Norge kanskje raskere og hardere enn tidligere. Vi skimter noen svarte skyer i horisonten over lokaldemokratiets blå himmel.

Innbyggere i mange land uttrykker økt mistillit til viktige samfunnsinstitusjoner. Lokaldemokratiets status trekkes ofte fram som en utfordring de neste årene. Oftere ser vi at viktige avgjørelser og beslutninger tas langt fra lokalsamfunnene. Forskning viser at mennesker føler avmakt når de ikke lenger opplever at de har innflytelse over viktige avgjørelser der de bor. Og motsatt – land med høy tillit er preget av gode lokalsamfunn.

Hvordan påvirkes vi i Norge av denne utviklingen? Bidrar vi alle til at mistillit og polarisering forsterkes og blir sannheter? Vi har lurt på en ting; Snakker vi så mye om mistillit til politikere og dem som styrer at det går troll i ord?

Er det noe vi må unngå, så er det nettopp det.  

Vi kan vi ikke ta tilliten for gitt. Lokaldemokratiske institusjoner er utsatt for mye negativ omtale. Men, her hjemme har innbyggerne fortsatt høy tillit til sine politikere, både lokalt og nasjonalt.

En fersk rapport fra Universitetet i Agder viser nettopp at selvstyret står sterkt i Norge. Lokalt selvstyre er grunnlovsfestet, styrket i kommuneloven, og kommunene kan nå få prøvd sin lovforståelse for en domstol.

Vi vet at kommuner og fylkeskommuner bidrar til å bygge tillit fordi de gir innbyggerne mulighet til å engasjere seg i saker som er viktige for dem. Derfor er det med uro vi ser at bindende bemanningsnormer trekker det lokale selvstyret ned.

Det er viktig at vi diskuterer hvordan Norge påvirkes av denne utviklingen, og hva vi kan gjøre for å bevare tilliten her i landet.

Vi har alle en jobb å gjøre med å fortelle folk om hvor viktig dette lokaldemokratiet er. Men også hvor skjørt det kan være hvis vi ikke tar vare på det.

Nasjonalt opplever kommunesektoren et Storting som pålegger sektoren nye oppgaver med til dels mangelfull finansiering. Regjeringen påpeker at det økonomiske handlingsrommet vil bli mindre og mer krevende i årene som kommer. Samtidig øker innbyggernes forventninger og behov for kommunale og fylkeskommunale tjenester.

Hva skal til for at vi skal klare å drive AS Kommune-Norge videre? Ett tydelig hinder er: mistillit.  

For at lokaldemokratiet skal bestå må det være tillit i bunn. Tillit til at politikerne har rom og handlekraft nok til å gjøre jobben på vegne av oss alle. Tillit til at vi fortsatt har engasjerte mennesker som er villige til å gjøre denne viktige jobben. Og dette bygges alltid nedenfra. Alle må føle at de blir sett og hørt – føle at deres mening virkelig teller.   

Hva skal til for å bevare tilliten mellom de som styrer og de som blir styrt?

Troll finnes dessverre ikke bare i eventyrene. Nettrollene dukker stadig opp i debattene.

Hets, trusler og hatefulle ytringer mot politikere - både fra innbyggere og politikerkolleger - det har kanskje noen av dere som sitter her i dag også opplevd.  

Det kollegene våre har vært utsatt for legger begrensninger på mange av oss. Noen deltar ikke lenger i den offentlige debatten i frykt for hva som kan skje. Andre trekker seg fra valglister.

Hva må politikerne tåle – og hva skal de ikke tåle?

En rykende fersk kartlegging av omfanget av hatefulle ytringer og trusler blant folkevalgte politikere i Norge er ikke bare oppløftende lesing:

*Nær halvparten av de spurte har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler.

*Mange av oss har trodd at kvinner er mer utsatt for hatefulle ytringer enn menn, men det viser ikke kartleggingen. Derimot viser den noe annet som jeg mener er alarmerende; flere yngre enn eldre har vært utsatt for dette.

Det er alvorlige tall. Hvordan skal vi få rekruttert yngre krefter inn i lokalpolitikken med denne kunnskapen som lokkemiddel?

Uansett få eller mange, er det ødeleggende både for dem som blir utsatt for slik hets og slike trusler, og for alle oss andre.

Derfor er det et viktig signal at alle dere landets ordførere i dag, sammen med KS, går ut sammen med et felles budskap i forkant av årets valgkamp. I «Valgløftet 2019» sier vi at politikere må behandle hverandre med respekt i tiden fram til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Vi ønsker en ordentlig og redelig valgkamp i år, en debatt uten hets, mobbing, trakassering, skjellsord og personangrep.

Så er bildet heldigvis ikke helt svart. Norge ligger på topp i flere demokratikåringer. Lokaldemokratiundersøkelsen viser at flertallet av befolkningen stoler på politikerne og mener de gjør det beste de kan for kommunen. Men, det er store forskjeller mellom kommunene. Og de folkevalgte er mer fornøyde enn innbyggerne. Det er altså et potensial for å gjøre det bedre!  

Vi har trua på at det er i lokaldemokratiet vi finner løsningene. Når det blåser globalt, må vi handle lokalt.

Folkevalgte jobber kontinuerlig for å sikre, forvalte og praktisere lokaldemokratiet. Derfor er det helt grunnleggende at de utstyres med juridisk og økonomisk handlingsrom. Innbyggerne har tillit til sitt kommunestyre eller fylkesting. KS mener at Storting og regjering bør vise de lokalt folkevalgte den samme tilliten. 

KS har akkurat gjennomført et FOU-prosjekt som undersøker den statlige styringen som bryter med rammestyringsprinsippet og hvilke konsekvenser dette har for kommunene.

NIBR konkluderer med at dette rammestyringsprinsippet brytes rutinemessig. Ulike partier og regjeringskonstellasjoner snakker varmt om lokal handlefrihet i programerklæringer. Rapporten konkluderer med at rammestyring er et overordnet prinsipp som i praksis utøves med betydelige variasjoner i avveiningen mellom nasjonal standardisering og lokal autonomi. Bruddene blir tydeligere jo nærmere vi kommer måten kommunene faktisk styres på gjennom lovkrav og tilsyn med etterlevelsen av disse.

Å sette folk og deres bekymringer i sentrum er nettopp hva kommunesektoren gjør og hvor sektoren har et av sine store fortrinn. Derfor er det nasjonale demokratiet avhengig av et levende lokaldemokrati.

Kommunene har gått foran før. Vi kan gjøre det igjen.

Ord er makt. Å få bruke ordene fritt er viktig i et demokrati, men det var ikke før i 1919 alle nordmenn fikk delta i demokratiet. Historien er full av eksempler på at det er kommunene som går foran i utviklingen av velferdsstaten og det norske demokratiet. Så også her.

Historien viser at flere kommuner forsøkte å omgå bestemmelsen i Grunnloven, slik at de som trengte bistand fra det offentlige likevel fikk stemmerett. Helt konkret var det en oppfordring fra et kommunalmøte i Verdalen med representanter fra 19 Trøndelagskommuner som fikk Stortinget til å endre Grunnloven slik at vi fikk stemmerett for alle.  

Jeg håper at når denne dagen er over, vil dere skjønne hva vi mener med at det ikke må gå troll i ord. At alle dere som sitter her spiller en større rolle enn dere kanskje tror i dette viktige arbeidet med å ta vare på lokaldemokratiet vårt.

KS setter nå lokaldemokratiet på dagsorden – og denne jobben skal vi gjøre sammen med dere i kommunene. La oss sammen ta fram de kommunale musklene og jage trollene tilbake til eventyrverden.

Jeg håper at denne dagen skal inspirere oss slik lokaldemokratiet fremdeles lever om 100 år og at det ikke er gått troll i ord.

Hjertelig velkommen til Kommunalpolitisk toppmøte 2019!

Lenkeblokk Icon Gå til nettsiden til KPT 2019