- For de 10.000 folkevalgte som stiller til valg nå til høsten er det viktig at vi tar dette på alvor. Vi kan ikke ha det slik at enkelte ikke ønsker å stille til valg i frykt for hets og trusler. Det er viktig at vi nå tar debatten om hvordan vi blir behandlet som lokalt folkevalgte, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Mer fakta på bordet
Netthets og hatefulle ytringer mot lokalpolitikere truer både ytringsfriheten og demokratiet vårt. For å snu denne utviklingen trenger vi mer fakta.  KS har derfor satt i gang to forskningsprosjekter som skal kartlegge omfanget av trusler og hets mot folkevalgte. I KS’ lokaldemokratiundersøkelse, som 75 kommuner gjennomførte i 2017 og 2018, dreide også to av spørsmålene seg om hvorvidt folkevalgte har vært utsatt for trusler eller andre negative hendelser.

- Dette kan vi ikke gi opp. Hver enkelt av oss må gjøre det vi kan for å bidra til et sunt debattklima. Vi må tenke over hvordan vi snakker med hverandre i det offentlige rom. Vi er rollemodeller for barna våre, og vi kan ikke akseptere at noen driver med sjikane og trakassering av medmennesker, sier Helgesen.

To studier
Ett prosjekt skal undersøke omfanget av hvordan lokale politikere utsettes for ulike typer hat og trusler, hvilken type hat og trusler som fremsettes, i hvilken sammenheng det forekommer, hva som antas å være motivet bak alvorlige hendelser en er utsatt for, og hvilke konsekvenser dette har hatt for politikerne i det privatlivet og i det politiske liv. Resultatet fra studien skal presenteres på KS’ kommunalpolitiske toppmøte i april.

- Det er helt nødvendig å få enda mer fakta på bordet. Vi opplever at særlig kvinnelige folkevalgte er utsatt, og får mye negativ oppmerksomhet knyttet til kjønn, utseende og sex. Mye er så grovt at det gjør noe med selvtilliten til de folkevalgte og det gjør noe med viljen til å gå inn i tøffe debatter. Jeg frykter at mange kvier seg for å flagge synspunkter og meninger på viktige saker fordi de vil skjerme seg mot det som kan komme, sier Helgesen.

I det andre prosjektet vil KS se på hva vi kan gjøre for å snu utviklingen. Prosjektet skal gi råd om hvordan den enkelte folkevalgte, det folkevalgte kollegium, KS, media, og nasjonale (lovgivende) myndigheter kan bidra til å håndtere og motarbeide forekomsten av hat og trusler mot folkevalgte. Resultatene av dette prosjektet vil legges frem under Arendalsuka til høsten.

- Dersom folk vegrer seg for å stille til valg og for å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, vil dette utgjøre en alvorlig trussel mot demokratiet, sier Helgesen.

Tema på Kommunalpolitisk toppmøte
Netthets og trusler har blitt en del av de folkevalgtes hverdag. Når tonen blir for skarp og debattformen uverdig, kan det være vanskelig å stå fram som folkevalgt og lokalsamfunnets ansikt utad.

Trusler og hets mot folkevalgte er derfor også tema på årets kommunalpolitiske toppmøte i april. Der får deltakerne møte blant annet ordfører Kristin Maurstad i Vågsøy kommune.

«Send ordføreren til helvete!» var bare et av utsagnene som møtte henne i sosiale medier etter en periode der Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane hadde hatt prosesser med skolenedlegging, justering av kommunegrenser og kommunesammenslåing. Med disse sakene fulgte bølger av hets og sjikane som gikk så langt at Maurstad ble syk. Hun forteller sin historie på Kommunalpolitisk toppmøte.

På toppmøtet utfordrer KS også media på deres rolle når kommentarfeltene koker over. Landets ordførere og andre kommunale ledere vil blant annet få høre politisk redaktør i Adresseavisen, Tone Sofie Aglen, og hennes syn på problemstillingen.