Det vises til høringsnotat i ovennevnte sak med høringsfrist 1.12.2020.

KS har i høringsuttalelse til forslag om ny forvaltningslov (NOU 2019:5) støttet utvalgets forslag om å gjøre det enklere for forvaltningen å kunne dele taushetsbelagte opplysninger mellom offentlige virksomheter. KS uttalte i sin høringsuttalelse at det er behov for å presisere hvilken plikt til å dele opplysninger som forvaltningslovutvalget foreslår, og at en plikt kan være vanskelig å håndtere i praksis, og det er derfor behov for klargjøring.

KS er positive til at departementet følger opp Forvaltningslovutvalgets forslag om å utvide delingsadgangen for taushetsbelagte opplysninger mellom offentlige virksomheter. KS registrerer at departementet ikke går inn for en plikt til å dele opplysninger så lenge lovens vilkår er oppfylt, men foreslår en adgang å dele taushetspliktige opplysninger såfremt avgiverorganet ønsker det, og lovens vilkår for deling er oppfylt.

KS deler departementets vurdering at det ved den nærmere utforming av regelverket er behov for å avveie hensynet til behovet for deling av taushetsbelagte opplysninger og hensynet til borgernes personvern og rett til privatliv, herunder at særlige hensyn kan gjøre seg gjeldende innenfor de ulike forvaltningsområder eller for de aktuelle opplysninger. KS er samtidig opptatt av at en slik adgang til å la være å dele informasjon selv om lovens vilkår for deling er oppfylt, og ikke andre sentrale hensyn taler imot, i praksis ikke skal bli et hinder for å etablere rutiner og kultur for å dele informasjon hvor det etter en samlet vurdering er ønskelig. Departementet bes derfor vurdere hvordan det siktemål best kan oppnås gjennom uttalelser i motivene, og eventuell justering i lovtekst.

Det kan også være grunn for å vurdere nærmere hvorvidt det bør oppstille en pliktregel til deling på enkelte områder hvor lovens vilkår er oppfylt, hvor ikke særlig tungtveiende hensyn til enkeltpersoner eller andre hensyn taler mot. Det nevnes for eksempel opplysninger kommuner trenger fra skattemyndighetene for å beregne vederlag for bruk av sykehjemstjenester, innhenting av opplysninger fra kartverket eller uttak av opplysninger fra brønnøyregisteret. For sektorer i kommunal sektor, som behandler særlige personsensitive opplysninger, for eksempel barnevern eller sosialsektoren, er KS enig i at det er større grunn for å ha en regel om adgang til å dele opplysninger så lenge lovens vilkår er oppfylt. Dette for å understreke at det ved vurdering av hvorvidt taushetsbelagt informasjon skal deles alltid må tas hensyn til behovet for fortrolighet og tillit hos bruker, som i den konkrete sak kan tilsi at opplysninger ikke deles. Det vises videre til at et samtykke fra bruker til deling av taushetsbelagt informasjon kan være å foretrekke som lovlig hjemmelsgrunnlag på sektorer som barnevern og skole da det å innhente samtykke kan medvirke til et best mulig samarbeid med bruker. Det savnes en omtale i høringsnotatet om hvorvidt samtykke som hjemmelsgrunnlag for å dele opplysningene i mange tilfeller er å foretrekke for å bygge tillit til bruker, men at kravene i personvernforordningen knyttet til lovlig samtykke gjør det upraktisk.

KS støtter departementets forslag om at reglene om taushetsplikt innen helse som regulert i helselovgivningen unntas fra en generell regel om delingsadgang. For øvrig støtter KS at øvrige særlovsområder i størst mulig grad harmoniseres med en generell regel om delingsadgang etter departementets forslag. Dette gjelder både for barnevern og sosial sektor mfl. Det vil her kunne være et behov for å kunne dele opplysninger, hvor loven i dag ikke tillater deling. Det forhold at det kun foreslås en adgang til deling, og ikke en pliktregel på nærmere vilkår gjør at det er mindre behov for å generelt unnta fagområder/sektorer fra en generell regel om delingsadgang.

KS støtter forslaget til regulering av innholdet i forholdsmessighetsvurderingen og angivelse av de momenter som må vurderes for å ta stilling til om det er adgang til deling. En angivelse av en momentliste vil forenkle vurderingen og også gi en bevissthet rundt de mulige negative sidene ved deling, og ivaretar på en slik måte rettssikkerhetshensyn for bruker. KS er enig med departementet at det ikke er behov for eller hensiktsmessig for eksempel å etablere ordninger med forhåndsgodkjenning, for eksempel fra tilsynsmyndighetene, for å kunne dele taushetsbelagt informasjon.

KS er enig i at det er mottakerorganet av de taushetsbelagte opplysningene som plikter å varsle den registrerte om utlevering av opplysninger hvor delingen er uforenlig med innsamlingsformålet. Den registrerte kan da rette eventuelle krav mot om retting eller sletting mot mottakerorganet.
Formuleringene her må harmoniseres med tilsvarende bestemmelser i personvernfordningen artikkel 13 og 14. KS støtter at informasjonsplikten ikke skal gjelde hvor deling av opplysninger skjer for samme formål eller er forenlig med formålet som opplysningene ble samlet inn for, men understreker at dette ikke må formuleres i motstrid med informasjonsplikten behandlingsansvarlig har etter personvernforordningen. Mottakerorganet bør uansett vurdere hvorvidt det er behov eller ønskelig å gi slik informasjon, men KS mener at en generell plikt ikke er hensiktsmessig eller nødvendig utover det som er nedfelt i personvernforordningen.

Departementet ber om innspill på om bestemmelsen om deling bør inneholde et vilkår om at oppgavene skal være lagt til mottakerorganet «gjennom lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag». KS mener at det naturlig at loven har en slik passus da formuleringen er nokså vidtfavnende, og vi vanskelig kan se at den vil begrense delingsadgangen på en uheldig måte. Hensynet til harmoni mellom bestemmelsene i nr. 5 og den foreslåtte nye nr. 7 taler også for dette. Det ville ellers kunne oppstå uklarhet om hvorvidt det er ment en forskjell når det gjelder grunnlaget for oppgavene som er lagt til organet.