Brukervalg og brukerinnflytelse innen kommunale pleie- og omsorgstjenester

Undersøkelsen viser at det er et fåtall som benytter seg av muligheten til å velge en annen tjenestetilbyder (rundt 10 %).

 Norske undersøkelser har imidlertid vist at innføringen av fritt brukervalg har en positiv virkning på brukernes tilfredshet. Undersøkelser fra Sverige og Danmark kan derimot ikke vise til tilsvarende entydige positive resultater. Derimot ser det ut til at brukere av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er godt fornøyd med denne ordningen. Dette er gjennomgående i alle de skandinaviske landene. Prosjektet viser at bruk av ulike ordninger for brukermedvirkning varierer mye mellom norske kommuner.

 

 I 2008 hadde vel halvparten av norske kommuner innført serviceerklæringer i pleie- og omsorgssektoren, mens bare en håndfull kommuner hadde ordninger med fritt brukervalg. Samtidig er det slik at brukermedvirkning primært foregår i form av individuell tilpasning i de daglige relasjonene mellom mottaker og yter.

 

Rapporten peker på noen gjennomgående utfordringer i forhold til de mest brukte ordningene for brukermedvirkning som brukerråd og brukerundersøkelser. Det handler om at kommunen bør være bevisst hensikten med tiltaket og ikke minst hvordan forslag og forbedringsbehov skal tas inn i kommunens beslutningssystem.

 

 Forskerne i undersøkelsen stiller også spørsmål ved hvor godt brukerundersøkelser faktisk gjengir brukernes interesser, ønsker og behov. Undersøkelsen viser at bruk av de ulike ordningene for brukermedvirkning har lite eller ingen effekt på kostnadene og kvaliteten ved tjenestene. I det minste kan si at resultatene ikke er entydige. Samtidig er det svært viktig å være oppmerksom på at undersøkelser av ulike ordninger for brukermedvirkning ikke nødvendigvis fanger opp det som er viktigst – det vil si den daglige tilpasningen av tjenesten. Når brukerne ikke har et språk eller når det settes grenser for brukerens vilje og frihet, som for eksempel ved demente brukere, blir spørsmålet om medvirkning vanskelig.

 

Erfaring viser at det da er viktig å ha åpenhet om grensesetting og metodebruk – og ikke minst ha arenaer for diskusjoner for å ivareta brukerretting på en etisk god måte.

 

-Det er nettopp dette som er ambisjonen med prosjektets debatthefte som er tiltenkt helsearbeidere og ledere i helsesektoren og som henter eksempler som grunnlag for debatt fra rundt 20 kommuner.