- Eldre må få bidra, være en ressurs, og ha muligheten til både å bevare, og starte relasjoner
Anne-Berit Rafoss, prosjektkoordinator i KS

Tekst og bilder: Felix media

«Inkluderende og tilgjengelige miljø som fremmer aktiv aldring». Slik lyder definisjonen til Verdens helseorganisasjon. Organisasjonen har etablert nettverk, utviklet verktøy og metoder for hvordan samfunnet skal bli mer aldersvennlig. Hovedmålet er klart: Lokalsamfunnet skal bidra til å møte deres grunnleggende behov så de kan være aktive, mobile og sosiale og - ikke minst - en ressurs.

Å skape aldersvennlige samfunn krever bred innsats og fordrer også en livsløpstilnærming som kontinuerlig forbedrer sammenhengen mellom menneskers behov og deres omgivelser. Brukermedvirkning i alle ledd – planlegging, gjennomføring og forbedring – er avgjørende for å lykkes.

I Norge er dette arbeidet kanalisert via kvalitetsreformen «Leve hele livet». Et av hovedsatsingsområdene er altså å skape et aldersvennlig Norge.

KS samarbeidsavtale med «Leve hele livet» innebærer blant annet at KS har ansvar for å drive modellutvikling og nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn ut 2020. Anne Berit Rafoss leder dette arbeidet. I den forbindelse har det vært fire regionale samlinger: Oslo, Tromsø, Stavanger, og Trondheim. Målet med disse er å bygge kunnskap om aldersvennlige lokalsamfunn, vise gode eksempler, kartlegge kommunenes tiltak, og fokusere på KS` fem innsatsområder: Universell utforming/utendørsområder og fysisk aktivitet, bolig, transport, samfunnsdeltagelse, og medvirkning og kommunikasjon.


Representanter for en rekke kommuner stilte på samlingen.

Alderdom skal ikke være en dom 

Og nettopp på nettverkssamlingen i Trondheim i november, sa Anne Berit Rafoss:

- Det var en som sa til meg: «Alderdom, er det en dom vi får?». Mange gruer seg til å bli eldre.

Prosjektkoordinatoren for aldersvennlige lokalsamfunn kikket deretter utover forsamlingen og spurte: 

- Hvor mange her gleder seg til å bli gamle?

Kun et par av de mange deltakerne rakte opp hånden. Akkurat som Anne Berit Rafoss trodde. Hun gløder for å skape aldersvennlige lokalsamfunn.

- Stort sett gruer folk seg til å bli eldre, og det må vi gjøre noe med. Både i forhold til stereotypier og holdninger, fastslo Rafoss.

I fremtiden blir det mange flere eldre.

- Vi er alle i samme båt. Det må tenkes helhetlig både med tanke på bolig, transport, samfunnsdeltakelse, medvirkning og kommunikasjon.

Skrøpelighets-fokuset bør vekk. Det bør heller legges vekt på mestring og tilrettelegging, både fysisk og sosialt.

- Eldre må få bidra, være en ressurs, og ha muligheten til både å bevare, og starte relasjoner. Å investere etter denne tankegangen er bærekraftig utvikling, og kan utsette eller eliminere behov for tjenester og institusjonsplasser, poengterte Rafoss.

Lenkeblokk Icon Les om Levanger kommunes arbeid med aldersvennlig samfunn Lenkeblokk Icon Les om Trondheim kommunes arbeid med aldersvennlig samfunn

Nyttig nettverk

Et av virkemidlene for å skape aldersvennlige lokalsamfunn er altså KS` nettverkssamlinger. 4. mars blir det en ny samling i Oslo.  Nettverkene generelt, og samlingene spesielt, er en verdifull arena for innspill og erfaringsutveksling på kryss og tvers, for å dele, stjele og inspirere.

Tverrsektoriell tilnærming er en viktig suksess-faktor. Felles forståelse for hva aldersvennlige samfunn er, eller kan være, en annen. Viktige stikkord er blant andre medvirkning, og synergieffekten mellom universell utfordring og aldersvennlig lokalsamfunn.

- KS har hatt fokus på universell utforming lenge. Universell utforming og aldersvennlige lokalsamfunn bygger opp om hverandre: Universell utforming + lokalkunnskap + medvirkning = aldersvennlige lokalsamfunn, sa Anne Berit Rafoss.

KS nettverket er det første i Norden. Hun tror på en systematisk tilnærming til problematikken nedenifra og opp, med stort fokus på lokal forankring.


Jakten på løsningen: At det blir stadig flere eldre innebærer mange utfordringer, da gjelder det å lete etter de aller beste løsningene for alle, påpekte Anne Gamme, fagleder, myndighetskontakt Helse og velferd i KS.

Unik mulighet

Han møtte seg sjøl i døra, Petter Lindseth, rådmann i Meldal og assisterende rådmann/kommunalsjef samfunn nye Orkland da han ble spurt om å bidra på nettverkssamlingen.

- Aldersvennlig lokalsamfunn? Da det spørsmålet kom opp, var jeg kjapp til å skyve det hele over på helse. Men så måtte jeg, samfunnsplanleggeren, gå i meg selv, fortalte han med et smil.

1. januar 2020 blir Orkdal. Meldal, Agdenes og en del av Snillfjord kommune slått sammen til Orkland. Det mener han er en unik mulighet til å skape en god, helhetlig og samskapende plankultur for storkommunen. Det betyr blant annet fullt fokus på aldersvennlig lokalsamfunn helt fra start.


Unik mulighet: Flere kommuner slås sammen til en stor, Orkland. Det mener kommunalsjef Petter Lindseth innebærer en unik mulighet for å skape gode samfunn for alle, uavhengig av alder.

- Vi er så heldig at vi kan begynne helt på skratsj. Vi må vekk fra tradisjonell silotenkning, fokusere på hvordan vi skal få til konstruktiv samhandling. Vi må finne ut hvordan vi får en god, helhetlig og samskapende plankultur som skaper aldersvennlig lokalsamfunn i nye Orkland kommune.

Målet er blant annet å ha gode tilbud nær brukerne.

- Vi ønsker at det skal legges til rette for å bo hjemme så lenge som mulig. Vi må skape fremtidsretta helse- og omsorgstjenester, arbeide for styrket kollektivtilbud og gode samferdselsløsninger, og samarbeide aktivt med frivillige organisasjoner. Vi er helt avhengig av det hvis vi skal få det til å henge i hop, sa Lindseth.

Tverrfaglig arbeid er essensielt, påpekte han.

Lydhør forsamling: Representanter for en rekke kommuner stilte på samlingen.

- Men vi må begynne i riktig ende, ikke bare gå rett på tiltak. Vi må begynne nederst i trappa, og spørre: Hvorfor skal vi gjøre ditt eller datt? Hvem skal være med på dette? Hva skal vi gjøre? På hvilken måte? Og: Hvor skal aldersvennlige lokalsamfunn – la oss kalle det eldrestemmen – komme inn?

Forankring på alle nivåer er essensielt for å lykkes, understreket han, og pekte også på effekten av å knytte fag- og temaplaner opp til økonomi- og handlingsplaner.