Stillingsstørrelsene øker

Stillingsstørrelsene er lave i flere deler av kommunal sektor. Tall fra PAI-registeret viser at deltidsarbeid er utbredt og at stillingsstørrelsene fortsatt er forholdsvis lave i deler av kommunal sektor. Men tallene viser også at utviklingen går i retning av større stillinger. 

Det er flere årsaker til at det er ønskelig å øke stillingsstørrelsene. Særlig innenfor helse- og omsorgssektoren er det forventet et sterkt økende behov for årsverk etter hvert som det blir flere eldre. Å øke stillingsstørrelsene vil bidra til å minske rekrutteringsbehovet. For det andre fremmer store stillinger gode arbeidsmiljø og god ledelse. Dermed er det også positivt for kvaliteten på tjenestene. For det tredje blir det viktig å tilby hele stillinger for at kommunal sektor også i framtiden skal være en attraktiv arbeidsgiver.

Kvinners stillingsstørrelse øker
I tabell 1 vises tall for alle ansatte i kommuner og fylkeskommuner, samt for utvalgte yrkesgrupper. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunesektoren var 81,8 prosent i 2012, men hadde i 2016 steget til 82,5 prosent. Økningen er drevet av at kvinners gjennomsnittlige stillingsstørrelse i perioden økte fra 80,6 prosent til 81,6 prosent. Menns stillingsstørrelse sank i perioden fra 86,0 prosent til 85,3 prosent. Siden det er langt flere kvinnelige enn mannlige ansatte, har endringen i kvinners stillingsstørrelse mest å si for utviklingen samlet sett.

I samme periode vokste helse-, pleie- og omsorgssektoren raskere enn øvrige tjenesteområder. Stillingsstørrelsene er lavere i denne sektoren og dermed vil dette isolert sett ha trukket stillingsstørrelsene ned. Vi kan få et bedre bilde på utviklingen ved å se på mer sammenlignbare grupper. I tabell 1 vises ulike grupper ansatte i helse-, pleie- og omsorgssektoren. Vi ser at sykepleiere i perioden økte sin gjennomsnittlige stillingsstørrelse fra 80,5 prosent til 82,2 prosent. Stillingsstørrelsene har økt for både menn og kvinner. Veksten har vært størst for kvinner, som har økt sin gjennomsnittlige stillingsstørrelse fra 80,1 prosent til 81,9 prosent. 

Vekst blant sykepleiere og fagarbeidere
For fagarbeidere innen helse/pleie/omsorg har gjennomsnittlig stillingsstørrelse økt fra 76,1 til 77,4 prosent. For stillinger uten krav til utdanning har derimot stillingsstørrelsene sunket noe, fra 57,7 til 57,1 prosent. Dette er ikke nødvendigvis like problematisk som det ville vært for andre grupper, siden det i denne gruppen er flere unge ansatte som jobber deltid ved siden av studier. Hvis vi kun ser på ansatte over 30 år har stillingsstørrelsene også for ufaglærte innen helse/pleie/omsorg økt, fra 62,3 prosent i 2010 til 62,9 prosent i 2016.

For undervisningspersonell har gjennomsnittlig stillingsstørrelse i perioden steget med ett prosentpoeng, fra 89,4 prosent til 90,4 prosent. 

Tabell 1: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, inkl. merarbeid. Tall per 1. desember hvert år. Kun stillinger disse har innen angitt kategori er tatt med.

Stillingsstørrelsene varierer mellom ulike grupper ansatte. Figur 1 viser stillingsstørrelsene for ulike grupper per 1.12.2016. Vi ser at stillingsstørrelsene er høyere for undervisningspersonell enn for gruppene i helse/pleie/omsorg. Vi ser innenfor helse/pleie/omsorg at stillingsstørrelsene øker med utdannelsen: Sykepleiere har større stillinger enn fagarbeidere, som igjen har større stillinger enn ansatte i stillinger uten krav om utdanning. Menn har litt større stillinger enn kvinner innenfor alle gruppene.  

Figur 1: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, inkl. merarbeid.

Heltid og deltid  
Målsetningene for stillingsstørrelsene tar ofte utgangspunkt i skillet mellom heltid og deltid. Når vi ser på andelen ansatte som jobber henholdsvis heltid og deltid, ser vi at det ennå er langt igjen til vi kan si at en heltidskultur er etablert i hele kommunesektoren. 50,9 prosent av de ansatte var per 1. desember 2016 heltidsansatte. Men også her peker pilene oppover. Andelen har steget fra 48,7 prosent i 2012. Andelen heltidsansatte har steget i alle gruppene vi betrakter i tabell 2. For kvinner stiger andelen heltidsansatte i hver av gruppene, mens den for menn i enkelte tilfeller går ned.  

Tabell 2: Andel heltidsansatte. Tall per 1. desember hvert år.

Det er store variasjoner i heltidsandelene. Blant undervisningspersonell jobber 73,1 prosent heltid, mens tallene er langt lavere for alle gruppene innen helse/pleie/omsorg. Også her er det et skille etter utdanning og kompetanse. Blant sykepleierne jobber 39,7 prosent heltid, blant fagarbeiderne 29,2 prosent og blant ansatte i stillinger uten krav til utdanning bare 9,7 prosent. Innen alle gruppene er heltidsandelen høyere blant menn enn blant kvinner. Forskjellene mellom grupper og mellom kvinner og menn er vist i figur 2.

Figur 2: Andel heltidsansatte. Tall per 1.1.16

Tallene for stillingsstørrelse over inkluderer merarbeid, mens tallene for andelen heltidsansatte ikke gjør det.

Figur 3 viser effekten av at merarbeid inkluderes. Vi ser at undervisningspersonell har omtrent samme stillingsstørrelser med begge definisjoner, mens det er flere ekstravakter i helsesektoren. Innen helsesektoren ser vi at mengden merarbeid avhenger av utdanning og kompetanse. Ansatte i stillinger uten krav til kompetanse jobber mest merarbeid, fagarbeiderne nest mest og sykepleierne minst.

Det er også store forskjeller mellom aldersgrupper. Yngre ansatte har mer merarbeid enn eldre arbeidstakere. Hvis vi for eksempel sammenligner helsefagarbeidere under og over 30 år, finner vi at de under 30 år jobber 9,1 prosent merarbeid, mens de over 30 år jobber 4,2 prosent merarbeid.   

Figur 3: Stillingsstørrelser med og uten merarbeid.