Tariffavtalen for KS-området er delt inn i ulike lønnskapitler. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i kapittel 3 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Kapittel 3 består av ledere, mens kapittel 5 består av akademikere (f.eks. leger, advokater og ingeniører).

Se her for TBSK-rapporten 2021

Det var flere strukturelle faktorer som påvirket lønnsveksten i KS-området i 2020. Fra 1. januar 2020 ble om lag 1000 ansatte fra Statens vegvesen overført til fylkeskommunene. Dette trakk lønnsveksten opp for KS-området samlet med i underkant av 0,1 prosentpoeng, mens det for kapittel 5 trakk lønnsveksten ned med om lag 0,2 prosentpoeng. 

Antall lærere uten godkjent utdanning (stillingskode 7960) økte med om lag 1.000 årsverk fra 2019 til 2020. Dette trakk lønnsveksten ned for KS-området med i underkant av 0,1 prosentpoeng. Det har ikke tidligere skjedd at det fra ett år til det neste har vært en så stor økning i antall årsverk på denne stillingskoden. Den økte bruken av lærere uten godkjent utdanning har derfor trolig en «koronaårsak», eksempelvis ved at skoleklasser kan ha blitt delt inn i mindre kohorter.  

Om lag 88 prosent at de ansatte i KS-området er i kapittel 4, og de utfører ca. 86 prosent av årsverkene. For arbeidstakere i kapittel 4 var årslønnsveksten fra 2019 til 2020 1,7 prosent, mens den i kapittel 5 og 3.4 var henholdsvis 2,2 og 1,9 prosent.

Overhenget til 2021 er i kapittel 4 beregnet til 0,3 prosent og glidningen i 2020 til 0,2 prosent. Gjennomsnittet av glidningen de tre foregående årene i kapittel 4 er beregnet til 0,3 prosent.

 

KS-området

Kapittel 4

Kapittel 5

Kapittel 3.4

Gjennomsnittlig årslønn per 1.12.2020

541.600

515.000

666.200

741.400

Årslønnsvekst 2019-2020

1,7

1,7

2,2

1,9

Lønnsglidning i 2020

0,3

0,2

1,2

0,9

Overheng til 2021

0,3

0,3

0,4

0,3

Kilde: PAI/TBSK

Siden 2005 har lønnsveksten i kapittel 5 og 3.4 vært høyere enn i kapittel 4 hvert eneste år. Gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2005 til 2020 er 3,6 prosent i kapittel 4, mens den i kapittel 5 og 3.4 er henholdsvis 4,3 og 4,2 prosent.

En trend over mange år i kapittel 4 har vært at en stadig økende andel av de ansatte har høyere utdannelse, mens en stadig synkende andel av de ansatte er i stilling uten krav til utdannelse. Dette har trukket opp lønnsveksten i kapittel 4. I kapittel 5 har det også vært strukturelle endringer som har påvirket lønnsveksten. Økt andel leger har trukket lønnsveksten opp, mens en synkende andel ledere har trukket lønnsveksten ned. Samlet sett har strukturelle endringer i liten grad påvirket lønnsveksten i kapittel 5 (med unntak av i 2020 da det ble overført ansatte fra Statens vegvesen).

Analyser KS har gjort viser at endringer i sammensetningen av de ansatte i kapittel 4 og i kapittel 5 ikke forklarer forskjellen i lønnsvekst mellom kapitlene. Forskjellen i lønnsvekst forklares utelukkende av høyere lønnstillegg i kapittel 5 enn i kapittel 4. Dette kan enten være tillegg gitt ved de årlige lokale forhandlingene i kapittel 5, eller lønnstillegg gitt utenom de årlige lokale forhandlingene.

 

Lønnsvekst på linje med «frontfaget»

I de fem foregående årene før 2020-oppgjøret har lønnsveksten i KS-området vært høyere enn den anslåtte rammen fra det såkalte frontfaget. I 2020 ble lønnsveksten i KS-området på linje med frontfaget på 1,7 prosent.

Samlet lønnsvekst de siste fem årene er høyere i KS-området enn i NHO-bedrifter i industrien, og marginalt høyere enn lønnsveksten for statsansatte. Derimot har lønnsveksten i Spekter helseforetak vært høyere enn i KS-området de siste fem årene.

Kapittel 4 utgjør den klart største andelen av de ansatte i KS-området. Lønnsveksten i kapittel 4 er derfor omtrent på linje med lønnsveksten i KS-området samlet. Samlet lønnsvekst i kapittel 5 og 3.4 er henholdsvis 3,0 og 2,8 prosentpoeng høyere enn for NHO-bedrifter i industrien de siste fem årene.

 

 

Frontfags- ramme

NHO-bedrifter i industrien

Staten

Spekter helse

KS-området

Samlet

Kap. 4

Kap. 5

Kap. 3.4

2016

2,4

1,9

2,4

2,0

2,5

2,5

2,8

3,0

2017

2,4

2,4

2,3

3,6

2,5

2,4

3,0

2,9

2018

2,8

2,6

2,7

3,4

2,9

2,9

3,3

3,3

2019

3,2

3,1

3,8

3,4

3,5

3,5

3,6

3,6

2020

1,7

2,2

1,8

1,8

1,7

1,7

2,2

1,9

Samlet vekst 2015-2020

 

12,8

13,7

15,0

13,8

13,7

15,8

15,6

Kilde: TBU og PAI/TBSK

I KS-området deles kapittel 4 inn i to undergrupper, gruppe 1 og gruppe 2. Gruppe 1 består at arbeidstakere i stilling uten krav til utdanning og fagarbeidere (eller tilsvarende fagarbeider). Assistenter, fagarbeidere og hjelpepleiere er typiske stillinger i denne gruppen. Gruppe 2 består av arbeidstakere med universitets- eller høgskoleutdanning. Lærere, barnehagelærere, adjunkter, lektorer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, og barnevernspedagoger er eksempler på stillinger i denne gruppen.

Tabellen under viser lønnsvekst i gruppe 1 og gruppe 2 de siste fem årene. I gruppe 1 har lønnsveksten vært høyere eller lik den anslåtte rammen for frontfaget i alle år, bortsett fra i 2020 da lønnsveksten ble 0,2 prosentpoeng lavere enn frontfagsrammen. Samlet lønnsvekst de siste fem årene er 0,8 prosentpoeng høyere i gruppe 1 sammenlignet med NHO-bedrifter i industrien.

 

Frontfags- ramme

NHO-bedrifter i industrien

Kap. 4, samlet

Kap. 4, gruppe 1

Kap. 4, gruppe 2

2016

2,4

1,9

2,5

2,6

2,5

2017

2,4

2,4

2,4

2,5

2,4

2018

2,8

2,6

2,9

2,8

2,9

2019

3,2

3,1

3,5

3,5

3,7

2020

1,7

2,2

1,7

1,5

2,0

Samlet vekst 2015-2020

 

12,8

13,7

13,6

14,2

Kilde: TBU og PAI/TBSK

For gruppe 2 har lønnsveksten vært høyere enn den anslåtte rammen fra frontfaget i hvert år siden 2016, bortsett fra i 2017 da den var lik frontfagsrammen. I 2019 var lønnsveksten 0,5 prosentpoeng høyere i gruppe 2 enn den anslåtte frontfagsrammen på 3,2 prosent. Det er den samme differansen som mellom lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien i 2020 og den anslåtte rammen på 1,7 prosent.

I 2020 var lønnsveksten 0,3 prosentpoeng høyere i gruppe 2 enn den anslåtte rammen fra frontfaget på 1,7 prosent. Samlet lønnsvekst de siste fem årene er i gruppe 2 er 1,4 prosentpoeng høyere enn for NHO-bedrifter i industrien.

Datolønnsvekst

Lønnsvekst måles enten ved årslønnsvekst eller ved datolønnsvekst. Årslønnsvekst måler endringen i gjennomsnittslønn fra ett kalenderår til det neste. Årslønnsvekst består av et overheng fra året før, i tillegg til lønnsendringer det aktuelle året. Årslønnsvekst er best egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder eller lønnskapitler med ulik dato for lønnstillegg. Ved sammenligning av grupper av ansatte med samme dato for lønnstillegg, er datolønnsvekst et like egnet lønnsbegrep. (Se boks nederst i artikkelen for definisjon av lønnsbegreper.)

I det følgende vises tall for lønnsvekst som datolønnsvekst, og ikke årslønnsvekst. Datolønnsvekst viser endringen i gjennomsnittlig lønnsnivå fra en bestemt dato til den neste. I KS-området beregnes datolønnsvekst fra 1. desember til 1. desember året etter.

Datolønnsvekst i KS-området fra 1. desember 2019 til 1. desember 2020 var 0,7 prosent. For arbeidstakere i stilling med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4) var datolønnsveksten 0,4 prosent.

Datolønnsvekst for identiske ansatte

Fra ett år til det neste er det alltid noe utskiftinger av ansatte. Dette kan gjøre at den registrerte lønnsveksten ikke gir et godt bilde på lønnsveksten de ansatte innenfor en gruppe har hatt. For å få et mer helhetlig bilde på lønnsutviklingen til de ansatte, kan en også se på lønnsvekst for identiske ansatte.

Med identiske ansatte menes personer som var ansatt både per 1. desember 2019 og 1. desember 2020. Effekten av at noen i løpet av året har sluttet og andre er kommet til, er dermed fjernet. Det kan likevel være andre strukturelle endringer blant de identiske ansatte som påvirker lønnsveksten, som for eksempel endret stillingsstruktur, eller endret årsverksfordeling på ansiennitetstrinnene.

I tabellen under sammenlignes registrert datolønnsvekst med datolønnsvekst for identiske ansatte. Identiske ansatte er her definert på tre ulike måter: (1) Ansatte i samme stillingskode både i 2019 og i 2020, (2) ansatt i samme kapittel i både 2019 og 2020, og (3) ansatt i gjeldende kapittel i 2019 og i hvilket som helst kapittel i 2020.

 

KS-området

Kapittel 4

Kapittel 5

Kapittel 3.4

Datolønnsvekst alle ansatte

0,7

0,4

1,3

0,6

Datolønnsvekst identiske ansatte (1)

1,1

1,0

1,6

1,5

Datolønnsvekst identiske ansatte (2)

1,3

1,2

1,7

1,7

Datolønnsvekst identiske ansatte (3)

1,3

1,3

2,0

1,4

Kilde: PAI/TBSK

Som det går fram av tabellen over er lønnsvekst for identiske ansatte høyere enn lønnsvekst for alle ansatte. Effekten på lønnsveksten av at arbeidstakere slutter og begynner, trekker altså lønnsveksten ned. Merk også at lønnsveksten for identiske ansatte er høyere etter definisjon (2) og (3) enn etter definisjon (1). Det indikerer at det er glidning som følge av stillingsbytter som skjer gjennom året. For eksempel ved at en sykepleier går over til stilling som spesialsykepleier, eller at en lektor går over i stilling lektor m/tillegg.

De ti største stillingskodene

Samtlige arbeidstakere i KS-området er plassert i en stillingskode. Stillingskoden forteller hvilket lønnskapittel i Hovedtariffavtalen (HTA) arbeidstaker er plassert i, samt noe om hvilken utdanning og kompetanse arbeidstaker innehar. Antall ansatte på de ulike stillingskodene i HTA varierer fra kun en person til nesten 53.000 personer. De ti største stillingskodene utgjør 63 prosent av de ansatte i KS-området, og 59 prosent av årsverkene.

Tabellen under viser ansatte, årsverk, gjennomsnittlig årslønn og vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 1. desember 2019 til 1. desember 2020 for de ti største stillingskodene i KS-området. Tabellen viser også lønnsvekst per stillingskode for identiske ansatte. Med identisk ansatt menes da arbeidstakere som var i samme stillingskode både per 1. desember 2019 og per 1. desember 2020.

Merk at det totalt er fem stillingskoder for fagarbeidere i HTA. Tabellen under viser kun lønnsnivået for den fagarbeiderkoden med flest ansatte.

Stillingskode

Ansatte

Årsverk

Gjennom- snittlig årslønn per 1.1.2020

Lønnsvekst 1.12.2019 - 1.12.2020

Lønnsvekst 1.12.2019 - 1.12.2020 (identiske ansatte)

6572 - ASSISTENT

52.795

30.266

416.700

0,5

1,7

7076 - HJELPEPLEIER

44.826

33.270

507.200

0,4

1,0

7517 - FAGARBEIDER

42.310

34.081

451.300

0,4

1,0

7963 - ADJUNKT M. TILLEGGSUTD.

35.142

32.588

595.500

0,2

0,7

7174 - SYKEPLEIER

24.623

20.334

570.200

0,7

1,6

7962 - ADJUNKT

24.010

21.838

544.500

0,1

0,8

8530 - RÅDGIVER

17.274

16.487

638.900

1,5

1,4

6583 - PLEIEMEDARBEIDER

14.797

6.804

459.700

0,6

3,3

7966 - LEKTOR M. TILLEGGSUTD.

13.146

12.040

647.000

0,3

1,0

7210 - RENHOLDER

10.358

7.903

388.400

-0,3

1,1

Kilde: PAI/TBSK

Det er viktig å være klar over at sammensetningen per ansiennitetstrinn har betydning for lønnsvekst for identiske ansatte. Dersom en høy andel av de ansatte i en stillingskode er på øverste ansiennitetstrinn, vil andelen ansatte som får ansiennitetstillegg fra ett år til det neste være lav. Lønnsvekst for identiske ansatte er altså påvirket av både lønnstillegg og fordelingen på ansiennitetstrinn.

Lønnsutvikling for ledere

Tabellen under viser gjennomsnittlig lønnsnivå og lønnsvekst fra 1. desember 2019 til 1. desember 2020 for ledere på ulike nivåer.

Merk at det fra 2019 til 2020 var om lag 1.000 ledere som gikk fra en stillingskode for leder i kapittel 4, til en lederkode i kapittel 3.4.3. Dette kan påvirke lønnsveksten for den enkelte stillingskode i både kapittel 4 og i kapittel 3.4.3, og gi et misvisende bilde på lønnsutviklingen til arbeidstakere plassert i de aktuelle stillingskodene. For eksempel var lønnsveksten for «7954 - AVD.LED/U.INSP/FAGLEDER» negativ fra 2019 til 2020. Derfor er også lønnsvekst for identiske ansatte inkludert i tabellen. Identisk ansatt vil si arbeidstakere som var i samme stillingskode både per 1. desember 2019 og per 1. desember 2020.

Stillingskode

Ansatte

Gjennom- snittlig årslønn per 1.1.2020

Lønnsvekst 1.12.2019 - 1.12.2020

Lønnsvekst 1.12.2019 - 1.12.2020 (identiske ansatte)

9430 - ØVERSTE ADM. LEDER

357

1.147.300

2,5 / 1,5

2,6

9440 – KOMMUNALSJEF

1.353

952.700

3,0

2,2

9451 - LEDER/VIRKSOMHETSLEDER

9.024

754.400

1,4

1,7

9951 - REKTOR/VIRKSOMHETSLEDER

2.401

795.000

1,6

1,5

9454 – LEDER

7.234

657.900

0,8

1,2

9954 - ASS. REKTOR/AVD. LEDER

3.706

722.600

0,9

1,1

7003 – ARBEIDSLEDER

4.543

538.700

0,0

1,0

7451 - LEDER KAP. 4

3.470

590.900

0,4

1,1

7453 – FAGLEDER

2.255

571.500

0,7

0,9

7951 - REKTOR/LEDER

148

691.300

1,3

0,3

7954 - AVD.LED/U.INSP/FAGLEDER

1.591

660.400

-0,3

0,5

8451 - LEDER KAP. 5

2.061

698.300

1,7

1,4

Kilde: PAI/TBSK

Datolønnsveksten for kommunedirektører (stillingskode 9430) var fra 1. desember 2019 til 1. desember 2020 1,5 prosent. Det er her viktig å være klar over at antall kommunedirektører er betydelig redusert fra 2019 til 2020 som følge av kommunesammenslåingene per 1. januar 2020. En så stor strukturell endring kan gi et misvisende bilde på lønnsutviklingen til kommunedirektørene. I mange sammenslåingskommuner var det både en kommunedirektør og en prosjektrådmann. Dersom de som i 2019 var kommunedirektør i slike kommuner, men som i 2020 ikke var det, trekkes ut av 2019-tallene, er datolønnsveksten for kommunedirektører 2,5 prosent. Lønnsveksten for dem som var i stillingskode 9430 både per 1. desember 2019 og per 1. desember 2020 var 2,6 prosent.

Per 1. desember 2020 var det 257 mannlige kommunedirektører og 100 kvinnelige. Gjennomsnittslønn samlet sett for disse var 1.147.300. For kvinner var den 1.172.600 kroner, og for menn 1.137.500 kroner. Noen kommuner hadde per 1. desember 2020 ikke en kommunedirektør, eller en midlertidig konstituert kommunedirektør.

Gjennomsnittslønn for kommunedirektører øker med kommunestørrelse, jf. tabellen under. Fylkeskommunedirektører er ikke inkludert i tabellen.

Antall innbyggere

Antall kommune- direktører

Gjennomsnittlig årslønn per 1.1.2020

Under 3.000

126

993.400

3.000 - 4.999

46

1.053.400

5.000 - 10.999

78

1.147.700

11.000 - 17.999

29

1.226.200

18.000 - 34.999

41

1.326.400

35.000 eller mer

28

1.540.200

Kilde: PAI/TBSK

Lønn etter kjønn

I årene fra 2014 til 2019 har lønnsveksten for kvinner vært noe høyere enn for menn. Datolønnsveksten fra 1. desember 2019 til 1. desember 2020 var 0,7 prosent for både kvinner og menn.

Kvinners gjennomsnittlige månedsfortjeneste som andel av menns gjennomsnittlige månedsfortjeneste var per 1. desember 2020 93,9 prosent. Ulikt lønnsnivå for kvinner og menn kan delvis forklares med ulik stillingsplassering og utdanning. Dersom kvinner og menn hadde fordelt seg likt på stillingskoder, f.eks. ved at like mange kvinner som menn hadde vært assistenter eller ledere m.m., ville andelen vært 97,4 prosent.

 

Lønnsutvikling for undervisningsansatte

I meklingen mellom KS og Utdanningsforbundet i tariffoppgjøret i 2020, fikk TBSK et oppdrag om å utarbeide en tilleggsrapport til rapporten datert 18. juni 2020 som følger lønnsutviklingen til undervisningspersonalet fra 2004 til 2019. I rapporten er undervisningspersonalet definert som stillingskodene 7961 lærer, 7962 adjunkt, 7963 adjunkt med tilleggsutdanning, 7965 lektor eller 7966 lektor med tilleggsutdanning. Dette er en ulik definisjon av undervisningspersonalet enn den som framgår av HTA. I HTA er også stillingskode 7960 – lærer uten godkjent utdanning, samt stillingskodene for ledere i skoleverket også definert som undervisningspersonalet.

Stillingskodene fra 7961 til 7966 er i rapportene omtalt om «U5». Tabellen under viser gjennomsnittlig lønnsnivå, og datolønnsvekst fra 1. desember 2019 til 1. desember 2020 for U5 og stillingskodene som inngår i U5. Datolønnsveksten for U5 er 0,4 prosent. Dette er det samme som datolønnsveksten for kapittel 4 samlet.

 

Ansatte

Årsverk

Gjennom- snittlig årslønn per 1.1.2020

Lønnsvekst 1.12.2019 - 1.12.2020

Lønnsvekst 1.12.2019 - 1.12.2020 (identiske ansatte)

U5

78.892

72.162

585.000

0,4

1,0

7961 Lærer

3.424

2.768

515.300

0,2

0,6

7962 Adjunkt

24.010

21.838

544.500

0,1

0,8

7963 Adjunkt m/tillegg

35.142

32.588

595.500

0,2

0,7

7965 Lektor

3.231

2.928

580.600

0,0

1,1

7966 lektor m/tillegg

13.146

12.040

647.000

0,3

1,0

Kilde: PAI/TBSK

Merk at lønnsveksten for U5 er høyere enn for stillingskodene som utgjør U5. Dette kommer av at det hvert år er mange undervisningsansatte som går over i ny stilling. For eksempel fra lektor til lektor med tillegg. Slike forskyvninger påvirker lønnsnivået til alle stillingskodene, og gjør at slike resultater kan forekomme. Dersom en «høytlønnet» lektor for eksempel går til stilling som lektor med tilleggsutdanning, kan denne forskyvningen trekke ned lønnsveksten for stillingskode 7965 – lektor. I tillegg kan det påvirke lønnsveksten til stillingskode 7966 – lektor med tillegg.

Som nevnt inngår ikke stillingskode 7960 – lærer uten godkjent utdanning i U5. Fra 2019 til 2020 økte antall årsverk i denne stillingskoden med om lag 1.000. Dette trakk lønnsveksten ned for hele KS-området. Dersom stillingskode 7960 hadde inngått i U5 (som da ville vært U6), ville lønnsveksten for U5 + 7960 vært null prosent. Dette viser tydelig hvor strekt strukturelle endringer kan påvirke lønnsveksten for en gruppe ansatte.

Alle tall for gjennomsnittlig lønnsnivå i denne artikkelen er vist ved gjennomsnittlig månedsfortjeneste per 1. desember 2020, multiplisert med 12. Månedsfortjeneste vil si grunnlønn pluss faste og variable tillegg, men ikke overtid.

Lønnsbegrep

Månedsfortjeneste

Månedsfortjeneste er arbeidstakers grunnlønn pluss faste og variable tillegg per 1. desember. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste er summen av utbetalt lønn i desember delt på antall årsverk.

Datolønnsvekst

Datolønnsvekst viser endring i gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra en dato, til samme dato året etter. I KS-området vises datolønnsveksten fra 1. desember ett år til 1. desember året etter. Datolønnsveksten tar ikke høyde for når på året lønnstillegg gis. Datolønnsvekst er best egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom grupper med samme tidspunkt for lønnstillegg.

Årslønn

Årslønn er den beregnede lønnen for en lønnstaker i løpet av et kalenderår ved full tid og full lønn under ferie og annet fravær. Årslønnen omfatter grunnlønn pluss faste og variable tillegg. Gjennomsnittlig årslønn angir det gjennomsnittlige lønnsnivået for hele kalenderåret. 

Årslønnsvekst

Årslønnsveksten viser endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Gjennomsnittlig årslønn vil variere ut ifra når på året det gis lønnstillegg. Derfor benyttes årslønnsvekst som lønnsbegrep til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder med ulikt tidspunkt for lønnstillegg.

Lønnsglidning

Lønnsglidning angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Glidning er dermed en restpost. Glidning kan forekomme av lønnstillegg utenom de sentrale tilleggene, eller strukturelle endringer, som for eksempel endring i andel arbeidstakere med høy eller lav utdanning.

Overheng  

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over/under gjennomsnittsnivået for kalenderåret. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.