I kommunal sektor tjener kvinner i gjennomsnitt litt mindre enn menn. I gjennomsnitt utgjør kvinners lønn 93,9 prosent av menns lønn når vi vi ser på månedsfortjeneste (grunnlønn, faste og variable tillegg) og 93,7 prosent når vi ser kun på grunnlønn.  Lønnstallene i denne artikkelen gjelder KS’ tariffområde og inkluderer ikke Oslo kommune, med unntak for tallene i avsnittet «Andre sektorer».

Ulike stillinger

Mye av forskjellen skyldes at kvinner og menn også innad i kommunal sektor har ulike stillinger. Vi kan se på hva forskjellen ville vært dersom kvinner og menn hadde hatt samme jobber (samme andel årsverk innen hver stillingskode). Vi finner da at kvinners lønn i prosent av menns ville vært 97,5 prosent når vi ser på månedsfortjeneste, og 98,5 prosent når vi ser på grunnlønn.  Vi kan på samme måte justere for forskjeller i alder, utdanning eller kommunestørrelse. Resultatene er vist i figur 1. Vi ser at hver av faktorene hver for seg forklarer noe av forskjellen, men ingen av dem alene forklarer hele forskjellen.

Figur 1



Aldersgrupper

I figur 2 vises tallene for ulike aldersgrupper. Tallene gis for 2009 og 2019 og gjelder månedsfortjeneste. Figuren viser at kvinners lønn som prosent av menns er langt høyere for unge ansatte enn for eldre ansatte. For gruppene under 30 år er har kvinner høyere lønn enn menn. I gruppen 20-24 år er den hele 108 prosent av menns lønn, mens den bare er 89,6 prosent av menns lønn for gruppen som er 60 år eller eldre.  Dette skyldes trolig at kvinner og menn i de ulike aldersgruppene har ulike stillinger. For eksempel øker andelen ledere blant både kvinner og menn med alder, men økningen er sterkere for menn. Justert for ulike jobber er kvinners lønn som andel av menns i den øverste aldersgruppen på 97,5 prosent.

Ser vi på utviklingen fra 2009, ser vi at kvinners lønn har økt mer enn menns innen alle aldersgrupper. Aldersprofilen er ganske lik begge årene, men endringen er størst i de øverste aldersgruppene.   

Figur 2



Utvikling over tid

Forskjellen på kvinner og menns lønn synker over tid, men endringene fra år til år er små. I figur 3 vises utviklingen fra og med 2009 til og med 2019. Det framgår at kvinners lønn i prosent av menns er økende, enten man ser på månedsforjeneste eller grunnlønn.  Men utviklingen går ikke raskt. For månedsforjenesten er forskjellen over perioden på 2,5 prosentpoeng.

Figur 3



Sentral lønnsdannelse

Hvis vi ser kun på gruppene med sentral lønnsdannelse, er kvinners lønn i prosent av menns 98,0 for månedsfortjeneste og 98,6 for grunnlønn. Justert for ulike stillinger er den 98,3 prosent for månedsfortjeneste og 99,6 prosent for grunnlønn.

Andre sektorer

Rapportene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) inneholder flere tall om forholdet mellom kvinners og menns lønn. Dermed kan vi sammenligne situasjonen i kommunal sektor med andre deler av norsk arbeidsliv.  Figur 4 viser tallene for kommunal sektor, de største næringene og statlig sektor.  Vi ser at kommunal sektor ligger høyere enn alle næringene bortsett fra bygge- og anleggsvirksomhet, og klart høyere enn både staten (ekskl. helseforetak) og helseforetakene.  Tallene tilsvarer de ukorrigerte tallene i figur 1, og sier dermed ikke noe om årsaken til at kvinner og menn har ulik lønn.

Figur 4





Stillingsstørrelser

Tallene over gjelder lønn per årsverk, altså hva kvinner og menn i like store stillinger tjener. De viser ikke lønnsforskjeller som følge av at menn i gjennomsnitt har litt høyere stillingsstørrelser enn kvinner. Per 1.12.2019 var gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner 80,6 prosent, og for menn var den 83,9. Det er en forskjell på 3,3 prosentpoeng.  Forskjellen i stillingsstørrelse blir gradvis mindre, og er mer enn halvert siden 2009.