Publisert: 22.09.2021
Hvis ikke annet fremgår, så er sykefraværet beregnet som dagsverk med sykefravær i prosent av avtalte dagsverk. Kilde for alle tall er SSB dersom ikke annet er oppgitt.
I 2. kvartal var det legemeldte sykefraværet på 7,9 prosent i kommunene og 5,6 prosent i fylkeskommunene. I kommunene var fraværet høyest i barnehagene, mens det i fylkeskommunene var tannhelsetjenesten som hadde høyest fravær i 2. kvartal.
1. Sykefraværsutviklingen i hovedtrekk
Det legemeldte fraværet var på 7,9 prosent i kommunene og 5,6 prosent i fylkeskommunene i 2. kvartal 2021. Gjennomsnittlig legemeldt fravær for alle sektorer samlet (statlig, kommunal og privat) utgjorde 5,3 prosent. Dermed var fraværet i kommunene 2,6 prosentenheter høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, mens fraværet i fylkeskommunene var 0,3 prosentenheter høyere. Det legemeldte fraværet i kommunene ligger stort sett 2-2,5 prosentenheter høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. I fylkeskommunene ligger det legemeldte fraværet nærmere det nasjonale gjennomsnittet, noen kvartaler litt under og andre kvartaler litt over.
Tabell 1: Legemeldt sykefravær alle sektorer og kommunesektoren. 1. kvartal 2019 – 2. kvartal 2021.
|
2019 K1 |
2019 K2 |
2019 K3 |
2019 K4 |
2020 K1 |
2020 K2 |
2020 K3 |
2020 K4 |
2021 K1 |
2021 K2 |
|
Alle sektorer |
|
5,5 |
4,9 |
4,3 |
5,3 |
6,1 |
5,1 |
4,5 |
5,5 |
5,7 |
5,3 |
Kommuner |
|
7,8 |
6,9 |
5,6 |
7,5 |
8,4 |
7,0 |
6,1 |
8,0 |
8,5 |
7,9 |
Fylkeskommuner |
|
5,7 |
5,0 |
3,8 |
5,3 |
5,8 |
4,5 |
4,0 |
5,6 |
6,1 |
5,6 |
Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB hvert kvartal en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere det egenmeldte sykefraværet. SSB publiserer tall for det samlede fraværet i kommunesektoren, hvor både legemeldt og egenmeldt fravær inngår. Det publiseres imidlertid ikke tall for egenmeldt fravær i kommunesektoren. Tabellen nedenfor viser det samlede sykefraværet i de tre hovedsektorene som statistikken er inndelt i.
Tabell 2: Egen- og legemeldt sykefravær i alt, etter sektor. 1. kvartal 2019 – 2. kvartal 2021.
|
2019 |
2020 |
2021 |
|||||||
K1 |
K2 |
K3 |
K4 |
K1 |
K2 |
K3 |
K4 |
K1 |
K2 |
|
Alle sektorer |
6,6 |
5,6 |
4,9 |
6,2 |
7,3 |
5,7 |
5,2 |
6,4 |
6,7 |
6,1 |
Statlig forvaltning m.m. |
6,5 |
5,5 |
4,8 |
6,2 |
7,2 |
5,0 |
4,9 |
6,1 |
6,3 |
5,9 |
Kommuneforvaltn. (komm. og fylkesk.) |
9,0 |
7,6 |
6,1 |
8,4 |
9,6 |
7,5 |
6,7 |
8,9 |
9,5 |
8,6 |
Privat sektor og off. eide foretak |
5,8 |
4,9 |
4,5 |
5,5 |
6,6 |
5,2 |
4,8 |
5,6 |
5,9 |
5,3 |
Det samlede sykefraværet (egen- og legemeldt) i 2. kvartal 2021 var høyere enn i tilsvarende kvartal de to foregående årene. Det går frem av SSBs sykefraværsstatistikk. Økningen fra 2. kvartal 2020 til 2. kvartal 2021 var størst innen undervisning, både i kommunal sektor og i alle sektorer samlet. Dette omfatter undervisning på alle nivå, men ikke barnehager.
Sykefraværet varierer fra kvartal til kvartal i et noenlunde likt mønster fra år til år. Etter justering for sesongvariasjoner, viser SSBs tall en økning i samlet sykefravær fra 1. kvartal til 2. kvartal i 2021, mens det var nedgang i de to foregående kvartalene. Sykefraværstallene justeres også for influensa- og koronadiagnoser. Også etter denne justeringen var det en svak økning i sykefraværet fra 1. til 2. kvartal 2021. Noe av den resterende økningen henger sannsynligvis også sammen med koronautbruddet.
NAV har en analyse av det legemeldte sykefraværet som viser økning i flere diagnosegrupper, men særlig sterk økning i koronarelatert fravær fra 2. kvartal 2020 til 2. kvartal 2021. NAV-tallene viser også at forskjellen mellom kvinners og menns sykefravær har økt i denne perioden. Dette kan henge sammen med at kvinnedominerte næringer som undervisning og helse- og sosialtjenester har hatt spesielt store utfordringer på grunn av koronapandemien.
2. Sykefraværet i kommunene og fylkeskommunene
Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike sektorer. Sykefraværet er høyere innen helse- og omsorgssektoren og i barnehagene enn i administrasjon og teknisk sektor. Det er viktig å være klar over at endringer i andelen årsverk i de ulike sektorene, har betydning for utviklingen i det samlede, gjennomsnittlige sykefraværsnivået. Demografisk utvikling og politisk prioritering har de siste årene gitt en sterk årsverksvekst i sektorene med høyt sykefravær relativt til sektorene med lavt sykefravær. Disse prosessene trekker i retning av en økning i sykefraværet, selv om sykefraværet i hver sektor ikke endres.
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gjelder nå hele arbeidslivet. IA-avtalen ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen. Den er fornyet flere ganger, senest 1.1.2019. Hovedmålet i avtalen er at sykefraværsprosenten i løpet av fireårsperioden 2019–2022 skal reduseres med ti prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, og at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Prioritert innsats skal rettes mot utvalgte bransjer gjennom bransjeprogram. Barnehager og sykehjem er omfattet av bransjeprogrammet.
Både barnehager og sykehjem har klart høyere fravær enn gjennomsnittet i kommunene. Det legemeldte fraværet i barnehagene var drøyt 35 prosent høyere enn gjennomsnittlig legemeldt fravær i kommunene de to første kvartalene av 2021, mens legemeldt fravær i sykehjem var 20 prosent høyere enn gjennomsnittet.
Både i barnehager og sykehjem var legemeldt sykefravær høyere i de to første kvartalene i år enn i tilsvarende kvartaler i 2020. Statistikk som NAV utarbeider for bransjeprogrammet, viser at sykefraværet jevnt over er høyere i kommunale barnehager enn i private og ideelle barnehager. Sykefraværet varierer både med alder og kjønn, og forskjellene i fravær kan delvis forklares med høyere andel eldre ansatte og høyere andel kvinner i kommunale barnehager enn i de private. Andelen kvinner i kommunale og private barnehager var henholdsvis 89,6 prosent og 86,3 prosent i 2020. Ansatte over 50 år utgjorde 28,3 prosent av de ansatte i kommunale barnehager og 18,4 prosent av de ansatte i private barnehager, ifølge NAVs statistikk for bransjeprogrammet.
Figur 1. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2018 – 2. kvartal 2021. Kommuner
Figur 2. Legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. 2. kvartal 2021. Kommuner
I fylkeskommunene arbeider tre fjerdedeler av de ansatte i videregående skole. Det er derfor naturlig at samlet, legemeldt fravær i fylkeskommunene i stor grad gjenspeiler fraværet i videregående skole. I figur 3 ser vi at fraværet i yrkesfaglige studieretninger er høyere enn i allmennfaglige studieretninger. Det er tydelige sesongvariasjoner i fraværet, med høyest fravær i 1. kvartal. Vi ser også at fraværet var høyere de to første kvartalene i 2021 enn i tilsvarende kvartaler i 2020. Det gjelder begge studieretningene i videregående skole og for fylkeskommunalt ansatte samlet.
Figur 3. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2018 – 2. kvartal 2021. Fylkeskommuner
Mer sykefraværsstatistikk finnes på denne siden hos SSB:
https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot