Som kjent er det store kjønnsforskjeller i sykefraværet i kommunene. Dette går frem av figur 1, som viser legemeldt fravær for begge kjønn og for kvinner og menn hver for seg fra 1. kvartal 2018 til 2. kvartal 2020. Figur 4 lengre ned viser kjønnsforskjeller i fravær etter næring (tjenestesektor) i 2. kvartal 2020.

For begge kjønn er det tydelige svingninger i fraværet mellom kvartalene, og fraværet er vanligvis høyest i 1. kvartal og lavest i 3. kvartal. I perioden som dekkes av figur 1, var fraværet høyest i 1. kvartal 2020. Det legemeldte fraværet utgjorde da 8,4 prosent for begge kjønn, mens tilsvarende tall for 1. kvartal i 2019 var 7,8 prosent.  I 2. kvartal 2020 var det samlede legemeldte fraværet 7,0 prosent, og det var bare 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal 2019. Korona-pandemien slo inn i slutten av 1. kvartal 2020, men vi har pr i dag ikke grunnlag for å si noe om hvordan dette har påvirket sykefraværet.



Figur 1. Legemeldt sykefravær etter kjønn. Kommuner

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike sektorer. Sykefraværet er høyere innen helse- og omsorgssektoren og i barnehagene enn i administrasjon og teknisk sektor. Det er viktig å være klar over at endringer i andelen årsverk i de ulike sektorene, har betydning for utviklingen i det samlede, gjennomsnittlige sykefraværsnivået. Demografisk utvikling og politisk prioritering har de siste årene gitt en sterk årsverksvekst i sektorene med høyt sykefravær relativt til sektorene med lavt sykefravær. Disse prosessene trekker i retning av en økning i sykefraværet, selv om sykefraværet i hver sektor ikke endres.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gjelder nå hele arbeidslivet. IA-avtalen ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen. Den er fornyet flere ganger, senest 1.1.2019. Hovedmålet i avtalen er at sykefraværsprosenten i løpet av fireårsperioden 2019–2022 skal reduseres med ti prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, og at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Prioritert innsats skal rettes mot utvalgte bransjer gjennom bransjeprogram. Barnehager og sykehjem er omfattet av bransjeprogrammet.

I figur 2 vises utviklingen i det legemeldte fraværet i barnehagene og pleie- og omsorgstjenestene i institusjon (sykehjem), sammenliknet med gjennomsnittet for alle sektorer i kommunene. Både barnehager og sykehjem har klart høyere fravær enn gjennomsnittet i kommunene. I barnehagene var fraværet i de to første kvartalene i 2020 høyere enn i de tilsvarende kvartalene i 2019, og samtidig økte forskjellen mellom fraværet i barnehagene og det gjennomsnittlige fraværet (se figur 3).



Figur 2. Legemeldt sykefravær etter næring. Kommuner



Figur 3. Legemeldt sykefravær etter næring. Fravær i barnehage og sykehjem i prosent av gjennomsnittlig fravær. Kommuner



Figur 4. Legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. 2. kvartal 2020. kommuner

I fylkeskommunene arbeider tre fjerdedeler av de ansatte i videregående skole. Det er derfor naturlig at samlet, legemeldt fravær i fylkeskommunene i stor grad gjenspeiler fraværet i videregående skole. I figur 5 ser vi at fraværet i allmennfaglige studieretninger er noe lavere enn i de yrkesfaglige studieretningene. Det er tydelige sesongvariasjoner i fraværet, med høyest fravær i 1. kvartal. Fraværet var lavere i 2. kvartal 2020 enn i tilsvarende kvartal de to foregående årene.



Figur 5. Legemeldt sykefravær etter næring. Fylkeskommuner

Sykefravær i kommunesektoren og nasjonalt

Som figur 1 og figur 5 ovenfor viser, var det samlede legemeldte fraværet hhv 7,0 prosent i kommunene, og 4,5 prosent i fylkeskommunene i 2. kvartal 2020. Legemeldt fravær på landsbasis i samme kvartal utgjorde 5,1 prosent. Dermed var det legemeldte fraværet i kommunene 1,9 prosentenheter høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, mens det i fylkeskommunene var 0,6 prosentenheter lavere. I hele perioden vi har sett på, fra og med 1. kvartal 2018 til og med 2. kvartal 2020, ligger legemeldt fravær i kommunene om lag 2 prosentenheter høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, bortsett fra i 3. kvartal (juli-september). I 3. kvartal er differansen mindre. Det legemeldte fraværet i fylkeskommunene ligger nærmere det nasjonale gjennomsnittet, og varierer mellom å ligge litt over og litt under dette i hele perioden.

Tabell 1: Legemeldt sykefravær alle sektorer og kommunesektoren 

 

2018 K1

2018 K2

2018 K3

2018 K4

2019 K1

2019 K2

2019 K3

2019 K4

2020 K1

2020 K2

Sum alle sektorer

5,5

4,8

4,2

5,1

5,5

4,9

4,3

5,3

6,1

5,1

Kommuner

7,7

6,6

5,4

7,2

7,8

6,9

5,6

7,4

8,4

7,0

Fylkes-kommuner

5,8

4,9

3,7

5,2

5,7

5

3,8

5,3

5,8

4,5

Kilde: SSB

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB hvert kvartal en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere det egenmeldte sykefraværet. SSB publiserer tall for det samlede fraværet i kommunesektoren som helhet, hvor både legemeldt og egenmeldt fravær inngår. Det publiseres imidlertid ikke tall for egenmeldt fravær i kommunesektoren. Tabellen nedenfor viser det samlede sykefraværet i de tre hovedsektorene som statistikken er inndelt i.

Tabell 2: Egen- og legemeldt sykefravær i alt, etter sektor

 

2018 K1

2018 K2

2018 K3

2018 K4

2019 K1

2019 K2

2019 K3

2019 K4

2020 K1

2020 K2

Sum alle sektorer

6,8

5,5

4,8

6,0

6,6

5,6

4,9

6,3

7,3

5,7

Statlig forvaltning, m.m.

6,8

5,4

4,7

5,9

6,5

5,5

4,8

6,1

7,1

5,0

Kommuneforvaltningen

(kommuner og fylkesk.)

9,0

7,3

5,9

8,1

9,0

7,6

6,1

8,3

9,6

7,5

Privat sektor og offentlige eide foretak

6,2

5,0

4,5

5,5

6,0

5,1

4,6

5,7

6,7

5,3

Kilde: SSB

 

 

Mer sykefraværsstatistikk finnes på denne siden hos SSB:

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot