Publisert: 15.12.2016
KS støtter mange av forslagene som er på høring. Styrking av oppstartsmøte, enklere regler for oppheving av plan og enklere regler for rullering av regionale planer er alle gode forslag til endringer.
På den annen side mener KS at flere av endringene er av prinsipiell karakter ved at de rokker ved maktbalansen mellom kommunen som planmyndighet og utbygger/grunneier/tiltakshaver. KS fraråder spesielt tre av forslagene:
1. KS mener at kommunene skal beholde sin rett til å vedta hvilke planforslag som skal legges ut til offentlig ettersyn
Regjeringens forslag undergraver kommunens rolle som planmyndighet og bidrar til uklarhet om hva kommunen mener om forslaget.
- Forslaget innebærer en vesentlig endring i maktbalansen mellom kommunen som planmyndighet og forslagsstiller/utbygger.
- Det kan oppstå uklarheter om hva kommunen mener om forslag som legges ut dersom kommunen fratas retten til å bestemme hvilke forslag som skal ut til offentlig ettersyn. Ansvaret for «kvalitetssikring» overlates til allmennheten og andre berørte dersom kommunen ikke lenger skal gjøre planen til «sin» før den sendes på høring. Det medfører unødvendig tidsbruk hos berørte naboer og interessenter. Med dagens ordning unngår man at forslag som kommunen uansett vil gå imot, blir lagt ut til offentlig ettersyn med tilhørende arbeid for både kommunen og andre parter.
- En viktig funksjon med dagens ordning er at forslagsstiller må ha en dialog med kommunen om utformingen av et forslag før det sendes ut på høring. Dersom man innfører en automatisk rett for forslagsstiller å få sendt ut forslag på høring, kan man risikere at uferdige/urealistiske forslag, som potensielt også er i strid med kommunens vedtatte politikk, blir sendt ut.
- Forslaget innebærer også betydelig tidsbruk av knappe planressurser i kommunene. Det kan bli nok en tidstyv i den kommunale forvaltningen.
2. KS er skeptisk til endring av dispensasjonsbestemmelsene
Regjeringens forslag gir utvidede rammer for å akseptere dispensasjon. KS mener det er flere gode argumenter for å beholde dagens bestemmelser:
- Forslaget undergraver et forutsigbart plansystem. Dispensasjon er en unntaksbestemmelse, og det skal være særskilte grunner for å fravike en plan.
- Et forutsigbart plansystem gir igjen grunnlag for strategisk politisk lederskap i arealpolitikken. En åpning for langt større bruk av dispensasjoner vil flytte den politiske oppmerksomheten fra helhet og langsiktighet til enkeltsaker.
- At ordlyden er tydelig og stiller konkrete krav til hvordan vurderingen skal gjøres, er en fordel både for kommune og for søker, ikke minst med tanke på likebehandling.
3. KS er skeptisk til forslaget om endring av reguleringsplan fordi dette kan svekke forutsigbarheten av reguleringsplaner og svekke allmenhetens interesser
KS mener reglene for endring av plan må være tydelige, forutsigbare og ses i sammenheng med de begrensede medvirkningskravene som bestemmelsen legger opp til. Regjeringens forslag kan svekke forutsigbarheten av reguleringsplaner og svekke allmenhetens interesser.
- Det fremstår som uklart hvilke parter som må kontaktes ved endring av plan. Det er uheldig dersom planer skal kunne endres uten nødvendige muligheter for medvirkning.
- Allmennhetens interesser svekkes i planleggingen, dersom det åpnes for vesentlig endring av reguleringsplan uten offentlig ettersyn.
- Erstatning av begrepet «mindre endringer» med «planens hovedramme» gir uklare betingelser. Hva dette innebærer er ikke godt nok belyst. Det er en risiko for at det kan oppstå flere konflikter mellom kommunen og berørte parter dersom det er utydelighet om når det er mulig å endre plan uten medvirkning og offentlig ettersyn.
- Dagens bestemmelser fungerer rimelig bra.
Et velfungerende plansystem bør bygge på forutsigbarhet for alle berørte, prinsippet om åpenhet og medvirkning, og støtte opp om strategisk politisk lederskap og tydelighet i kommunens rolle som planmyndighet. De tre forslagene over utfordrer disse momentene.
KS presenterte sine synspunkter for Stortingets energi- og miljøkomitee den 15. desember. Saken ble behandlet i KS' hovedstyre i november 2015.
Forskerne som evaluerer plan- og bygningsloven (PBL) er også kritiske til disse endringene. Lenke til deres evaluering finnes nedenfor.
