KS ber departementet utrede om brann og redning

- Vi mener det er behov for en ny utredning om denne tjenesten. Den forrige stortingsmeldingen ble lagt fram i 2008 og mye har skjedd siden. Vi har hatt situasjonen rundt 22. juli og Gjørv-kommisjonens rapport som har pekt på viktige områder som i dag fremstår som uklare innen brann og redning. Utredningen bør ta utgangspunkt i at brann og redning i stadig større grad utfører oppgaver på vegne av spesialisthelsetjenesten og politiet. Det må derfor drøftes hvilke prinsipielle og økonomiske følger dette har, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. Hun sier at KS sammen med medlemmene gjerne bidrar med kompetanse og erfaring inn i et slikt utredningsarbeid.

Hovedstyret behandlet saken i sitt møte 25. januar. Mandag 29. januar møtte KS den nye justisministeren, Sylvi Listhaug, for å diskutere denne og andre saker knyttet til beredskap i kommunene. KS Bedrift Brann og Redning har også vært involvert i forberedelsene til møtet med statsråden.

Samfunnets altmuligmenn
Måten man forholder seg til og jobber med samfunnssikkerhet og beredskap har gjennomgått store endringer siden stortingsmeldingen om brann og redning ble lagt fram i 2008. Brann og redning er i dag tiltenkt flere roller i den lokale, regionale og, i enkelte tilfeller, nasjonale beredskapen.

Statistikken viser at helseoppdrag og trafikkulykker, i den rekkefølgen, i dag utgjør størsteparten av oppdragsmengden. I tillegg kommer et økende antall politioppgaver. Kommunene bruker også sitt brann- og redningsvesenet til egne oppgaver, så som utkjøring av mat, installasjon av trygghetsalarmer, skjenkekontroll, med videre.

Mens vi venter på ambulansen
På helsesiden rykker brann og redning ut stadig oftere i akutte situasjoner for å yte førstehjelp før ambulansetjenesten overtar. Dette stiller store krav til mannskapenes kompetanse. I dag er det i hovedsak Stiftelsen Norsk Luftambulanse som tilbyr kurs på dette området. Helseforetakene har ingen kjente tilbud her. Brann blir også kalt ut på bæreoppdrag hvor de bistår når ambulansetjenesten ikke har personell som klarer tunge løft. Dette er en dyr ordning, særlig i distrikts-Norge, hvor deltidsmannskaper tas ut av ordinært arbeid for å løse oppgaver som helseforetakene har ansvar for. Regningen ender opp hos kommunene samtidig som akuttberedskapen lokalt svekkes når brannmannskaper disponeres på denne måten.

Nærmest til å hjelpe
Brann og redning utfører i økende grad også politioppgaver. Dette kan være alt fra trafikkdirigering, passivisering av voldelige personer, til håndtering av husbråk. Brann- og redningspersonell er blant de yrkesgruppene som nyter høyest tillit blant befolkningen og oppfattes som en etat som kun er der for å hjelpe. Politiet er av samfunnet tillagt et tvangs- og voldsmonopol. Når brann- og redningspersonell beveger seg inn på dette området, vil det kunne påvirke tilliten og oppfatninger hos innbyggerne. Det stiller også helt andre krav til kompetanse og utstyr enn det brann og redning rår over i dag. Motorsag, spett og øks er neppe de mest nyttige verktøy for å håndtere bråk.

Bildet øverst viser (f.v.) nestleder i KS, Bjørn Arild Gram, styreleder Gunn Marit Helgesen, statsråd Sylvi Listhaug, hovedstyremedlem i KS, Gry Anette Rekanes Amundsen, og statssekretær Thor Kleppen Sættem.