Mange kommuner har samarbeidet godt med næringslivet, og det er flere som har mye å lære bort.
Juryen for "Årets vertskapskommune"

Vinnerne kåres på Kommunalpolitisk Toppmøte 9. april. 

Lenkeblokk Icon Følg gjerne sendingen på nett fra kl. 10. Lenkeblokk Icon Les mer om Kommunalpolitisk toppmøte

For næringslivet kan en kommune som er flink til å legge til rette for næringsutvikling representere bedriftenes kanskje aller viktigste konkurransefortrinn. 

For å styrke samarbeidet mellom kommuner og næringsliv, ønsker KS og NHO i samarbeid å løfte frem gode eksempler for å lære av disse. Hovedmålet med initiativet er å skape en positiv oppmerksomhet om et viktig samfunnsområde, og samtidig stimulere til dialog og rolleforståelse mellom kommuner og næringsliv. 

Det kom inn 33 nominasjoner fra hele landet, fordelt som følger i de ulike regionene:

  • Troms og Finnmark: 3
  • Nordland: 1
  • Trøndelag: 7
  • Møre og Romsdal: 5
  • Vestlandet: 1
  • Rogaland: 2
  • Agder: 2
  • Vestfold og Telemark: 4
  • Viken Oslo: 2
  • Innlandet: 6

Mange kommuner har samarbeidet godt med næringslivet, og det er flere som har mye å lære bort. Juryen, som har bestått av representanter fra NHO og KS, har nominert tre finalister i hver av kategoriene "små kommuner" og "store kommuner". Finalistene er satt opp i alfabetisk orden nedenfor.

Finalister blant de små kommunene

Haram (Møre og Romsdal)

Kommunen har jobbet offensivt, systematisk og målrettet med næringsutvikling gjennom 25 år, og trukket næringslivet inn i kommunens strategiarbeid helt siden 90-tallet. Dette har resultert i en modell for samarbeid mellom kommunen, utdanningsaktører og næringslivet som har resultert i så stor tillit at samarbeidet har overlevd skiftende konjunkturer og økende inntreden av internasjonalt eierskap i det lokale næringslivet. Det er blant annet utarbeidet partnerskapsavtaler mellom skolene og bedriftene for å sikre relevant utdanningstilbud for lokalt nærings- og arbeidsliv og bruk av lærlinger som lærekrefter i skolene. Kommunen blir fra 1. januar 2020 en del av langt større nye Ålesund kommune. I sammenslåingsprosessen er det vedtatt at Haram-modellen for næringsutvikling skal legges til grunn for næringssamarbeidet i den nye storkommunen.

Rauma (Møre og Romsdal)

Kommunen kan vise til solid vekst i antall næringslivsarbeidsplasser de siste årene. Næringslivet er variert samtidig som kommunen har stått i spissen for en tydelig og målrettet reiselivsutvikling. Gjennom godt samarbeid har kommunen og næringslivet sammen klart å utnytte stedegne geografiske egenskaper. Samtidig er det lagt vekt på utvikling av en helhetlig og god bo- og arbeidsmarkedsregion. Resultatet er svært høy arbeidsplassdekning og nær sagt ingen arbeidsledighet. Et av virkemidlene som er tatt i bruk er samordnet utlysning av ledige stillinger i både kommunen og næringslivet.

Sande (Vestfold)

Kommunen har det siste tiåret hatt et høyt aktivitetsnivå og opplevd vekst til tross for sin beliggenhet midt mellom to større bysentra. Kommunens grep har vært å innta en proaktiv rolle som samfunnsutvikler i tett samarbeid med lokalt næringsliv. Gjennom utvikling av en helhetlig områdemodell har kommunen klart å være en langsiktig, trygg og forutsigbar samarbeidspartner for næringslivet. Kommunen har fått til gode resultater med relativt få ressurser, og fremstår som en foregangskommune når det gjelder å bruke arealpolitikk som en viktig del av næringspolitikken.

Finalister blant de store kommunene

Arendal (Agder)

Arendal vektlegger næringslivsdialogen der politikere og administrasjon har regelmessige samtaler med næringslivsledere for å oppnå gjensidig forståelse og utvikle felles initiativ. Kommunen har utviklet en offensiv næringsplan der bl.a. systematisk kunnskapsinnhenting blant kommunens bedrifter om hvordan næringslivet oppfatter kommunen som tilrettelegger for næringslivet legges til grunn. Ved siden av betydelige investeringer i næringsarealer, tar kommunen en rekke institusjonelle initiativ som fokuserer på læring og erfaringsutveksling som en driver i næringsutviklingen. Sørlandet Kunnskapshavn, Eureka kompetanse, Vitensenteret Sørlandet, Gründeruka Agder, internasjonal skole, SMB-forum og TEDxArendal er alle eksempler på hvordan en kommune kan understøtte et kompetansebasert næringsliv. Kommunen har tatt en rolle som tydelig regional utviklingsmotor og jobber bevisst med utvikling av en vekstkultur.

Ringsaker (Innlandet)

Ringsaker setter attraktivitet for næring og attraktivitet for bolig og besøkende i sammenheng gjennom sin overordnete strategi for vekst og utvikling. Kommunen er en mange i regionen ser til, og som selv har perspektiver som går ut over egne grenser. Næringsutvikling har vært en høyt prioritert oppgave i mange år, og det er jobbet systematisk og planmessig med tydelig topplederforankring og i tett dialog og samarbeid med næringslivet. Kommunen er bevisst på at næringsutvikling ofte handler om skreddersøm for den enkelte bedrift og mer enn det som ligger på næringssjefens bord. Omfattende infrastrukturutvikling legger til rette for ny, stor handelsaktør langs E6, og utvikling av næringsområder er koblet godt sammen med sentrumsutviklingen i Brumunddal med Mjøstårnet og Mjøsparken. Kommunen har satt fokus på hele organisasjonens felles forståelse og kultur for å møte næringslivet på en løsningsorientert måte.

Stavanger (Rogaland)

Kommunen har vist en slagkraftig evne til å snu seg når næringslivet opplever dramatiske endringer. De har inntatt en proaktiv rolle for å tilpasse virkemidler og løse utfordringer sammen med næringslivet. Resultatene lar heller ikke vente lenge på seg. Et tidligere svært oljeavhengig næringsliv er i ferd med å transformeres til nye forretningsmuligheter også i internasjonal sammenheng. Det viser seg ikke minst når Stavanger kobler byutvikling og næringsutvikling gjennom sin systematiske og kraftfulle satsing på smartby-arbeid. For eksempel gjennom Horizon2020-prosjektet Triangulum og Nordic Edge Expo som nå knoppskytes til Beijing og Washington. Kommunen er nytenkende og utviklingsorientert og blant foregangskommunene i bruk av innovative offentlige anskaffelser som metode for samfunns- og næringsutvikling.