Regjeringen har gjennom «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» bestemt at FNs 17 bærekraftsmål skal danne grunnlaget for bærekraftig samfunnsutvikling i Norge. For å nå bærekraftsmålene forventer regjeringen at offentlig innsats og virkemiddelbruk samordnes gjennom planlegging, at plansystemet blir et mer effektivt styringsverktøy for å nå bærekraftsmålene, og at mobilisering av ulike aktører vektlegges. Regjeringen understreker at kommuner og fylkeskommuner er viktige aktører for å realisere FNs bærekraftsmål, fordi de er nærmest befolkningen, lokale bedrifter og organisasjoner. Oppfølgingen av målene krever felles innsats på alle forvaltningsnivå i offentlig sektor, privat sektor og akademia, i tillegg til engasjement hos innbyggerne på ulike nivå og måter. 

Stavangererklæringen

En rekke kommuner og fylkeskommuner har på bakgrunn av de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging samlet seg for å gjøre et bærekraftløft. Deltakerne forplikter seg til dette løftet gjennom Stavanger-erklæringen som ble forfattet under Nordic Edge (bærekraftskonferanse) i Stavanger i 2019. Bærekraftsløftet er en kraftsamling for å nå de 17 målene, og de 169 delmålene, som Norge og resten av verden har stilt seg bak. Skal vi lykkes med dette må vi tenke globalt, og handle lokalt.

Kommunene som deltar i prosjekt Bærekraftsløftet forsøker å se helhetlig på bærekraftig utvikling og samarbeide om å nå målene. Sammen har kommunene formulert noen forutsetninger for arbeidet, som er styrende for prosjektet. Disse forutsetningen er uttrykt gjennom Stavangererklæringen, som sier at kommunene vil samarbeide med FN om å:

  • gi alle kunnskap om status i sitt lokalsamfunn.
  • utvikle planer for samfunnsutvikling som viser hvordan vi skal nå bærekraftsmålene.
  • mobilisere og støtte innbyggere, næringsliv, organisasjoner og akademia som bidrar til   bærekraftigvutvikling.
  • måle og evaluere effekten av innsatsen.

Bærekraftsnettverket

Bærekraftnettverket er en del av det nasjonale «Bærekraftløftet», en felles dugnad på tvers av sektorer. Kommunene Asker, Bærum, Trondheim, Rana, Ålesund, Bodø, Haugesund, Karmøy, Kristiansand, Kristiansund, Molde og Stavanger er en del av Bærekraftsløftet. Sammen med fylkeskommunene Viken, Trøndelag og Møre og Romsdal har de nå dannet bærekraftnettverket.

Nettverkets ambisjon er å samle norske kommuner og fylkeskommuner til felles innsats. Bærekraftsnettverket vil samarbeide nasjonalt, og handle lokalt. Arbeidet vil komme til syne i form av lokale utviklingsprosjekt, involvering av innbyggere, samarbeid med næringslivet og lokale prioriteringer som setter sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft høyere på dagsorden. 

Bærekraft må bety noe der vi bor, og for hvordan vi lever livene våre. I tillegg til å nå målene handler Bærekraftsløftet om bærekraftig verdiskaping, og livet etter 2030. Hvordan kan vi utvikle byer og lokalsamfunn som gjør at vi både når målene, og samtidig har et bærekraftig samfunn også om 15, 50 og 100 år?

Bakteppet for Bærekraftsløftet er FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling, og bærekraftsmålene.

FN-programmet U4SSC (United 4 Smart Sustainable Cities)

I samarbeid med FNs globale program for smart og bærekraftig byutvikling, United for Smart and Sustainable Cities (U4SSC) har mange norske kommuner startet arbeidet med å evaluere hva som er status på lokalt nivå. Funnene fra denne evalueringen gir et unikt utgangspunkt for å se på hvor det er potensiale for bærekraftig verdiskaping. Som resultat av evalueringen, vil kommuner være i stand til å flytte ressurser fra steder med lite påvirkning til steder der ressurser har større nytte.

Rapportering for fremtida - KPI-undersøkelse

Hva er KPI og hva har det med FNs bærekraftsmål å gjøre? KPI står for det engelske key performance indicator, noe vi kan oversette til viktige nøkkeltall. FNs organisasjon for smarte og bærekraftige byer og regioner (United for Smart Sustainable Cities – U4SSC) har utarbeidet et sett med nøkkeltall som gjør at byer kan måle hvor smarte og bærekraftige de er. De ser hvor de er gode og hvor de er mindre gode. Gjennom nettverket kan de som er med, lære av dem som er bedre og lære bort det de gjør bra selv.

Det er 92 samfunnsområder som er med i en slik analyse. Data fra disse 92 områdene blir plottet inn i datasystem slik at det skal bli mulig å se en helhet – og finne smarte og bærekraftige løsninger. Utgangspunktet for nøkkeltallene er de 17 bærekraftsmålene til FN. Områdene som kartlegges er alt fra vann, energi, transport, bygg, sikkerhet, helse, innovasjon og utdanning. Digitalisering krysser alle områdene.

Nå er det rundt 1000 byer fra hele verden som er med i nettverket og rundt 100 byer som har fått gjort analysen. Målet er å kunne finne smarte og bærekraftige løsninger sammen. Når alle er blitt målt ved hjelp de samme nøkkeltallene, er det lettere å samarbeide. Målet er å sikre smart og bærekraftig verdiskaping innenfor de tre bærekraftsområdene som FNs bærekraftsmål dekker: klima og miljø, livskvalitet for innbyggerne og økonomi. Funnene som blir gjort gjennom analysen, kanaliseres tilbake til U4SSC og brukes til å oppdatere KPI’ene som gjelder for hele verden og sette rammene for en smart og bærekraftig samfunnsendring.

Fra 9. til 18. juni vil byene i det norske Bærekraftsnettverket publisere sine resultater. Disse resultatene kan du se her: www.learningsociety.net