Deloitte-rapporten Fra globale mål til lokal handling fra 2018 kartlagt en av fire kommuner hadde en plan for hvordan bærekraftsmålene skulle implementeres i egen organisasjon, samtidig som hele 84 prosent av norske kommuner så på bærekraftsmålene som viktige eller meget viktige for deres kommune.

En ny kartlegging fra Asplan Viak synliggjør hvordan globale og lokale trender som påvirker kommunesektoren, nedfelles i sektorens mål og prioriteringer. Bærekraftig utvikling viser seg å være et gjennomgående, overordnet mål. Bærekraftsbegrepet er representert i alle typer dokumenter. I økonomiplanene er den økonomiske bærekraften særlig omtalt, og i samfunnsdelen er det særlig fokus på miljømessig og sosial bærekraft.

Først ute og lengst framme

Nordregio har i sin rapport «Global goals for local priorities: The 2030 Agenda at local level” identifisert 27 nordiske lokale myndigheter som er "først ute og lengst framme" i arbeidet med 2030 Agendaen, og beskriver deres prioriteringer og aktiviteter.

Aktørene som fremheves i rapporten bruker bærekraftsmålene til å inspirere eller veilede ny miljøpolitikk, livskvalitetsplaner, utvikling av nye nærområder, design av lokale strategier, kommunesammenslåing og mange andre formål. De skiller seg fra hverandre når det gjelder tilnærminger, prioriteringer og planer om å involvere lokalbefolkningen, bedrifter, sivilsamfunnet, organisasjoner og andre partnere. Til tross for disse forskjellene, har nordiske kommuner og fylkeskommuner felles forventninger til nasjonale og nordiske myndigheter: De anbefaler en tydeligere kommunikasjon av nasjonale prioriteringer og aktiviteter for 2030 Agendaen, veiledning om hvordan man jobber med de 17 bærekraftsmålene, og hjelp til å overvåke fremgang.

Dette er de norske kommunene som trekkes fram i rapporten

Bergen - knytter forretningsstrategi til bærekraftmål og støtter bærekraftige virksomheter

Bergens planer og strategier har tydelige koblinger til relevante bærekraftsmål. Kommunen sikter mot å ta ledelsen i å nå nasjonale klimamål og å bli fossilfri fra 2030. Byrådets ambisjon er at Bergen skal bli den grønneste storbyen i Norge. De har også ambisiøse mål for næringslivet, og setter klare retningslinjer for hva slags næringsutvikling som vil bli prioritert, med klare koblinger til bærekraftsmålene.

Byrådet i Bergen ønsker å ta en lederrolle som pådriver for arbeidet med FNs bærekraftsmål, og har nylig lagt frem en oversikt over aktiviteten i kommunen som bidrar til målene. Bergen ble også nylig kåret til Norges mest attraktive by 2019. Begrunnelsen for prisen var de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Byrådet foreslår også å delta aktivt i KS sitt nettverk for bærekraftsmålene.

Asker – utvikler metode for å oversette globale mål til en lokale virkelighet

Nye Asker ønsker å legge bærekraftsmålene til grunn for den helhetlige kommuneplanen for den nye kommunen. På Nye Askers hjemmesider, kan man lese om hvordan Nye Asker-kommunene i 2017 har arbeidet med å finne en god løsning for hvordan de skal bruke FNs bærekraftsmål som et overordnet rammeverk for kommuneplanen og underliggende planer. Folkevalgte og representanter fra administrasjonen har vært sammen om prosjektet.

Arbeidet har resultert i en metode for hvordan de oversetter målene til den lokale virkeligheten og gjør dem relevante for eget lokalsamfunn. I arbeidet med å utvikle metoden har lokalpolitikerne samarbeidet på tvers av partipolitikk og tradisjonell sektortenkning. Bærekraftsmålene har derfor også bidratt til å etablere et felles ståsted. 

Høsten 2019 gjennomfører Asker en nullpunksmåling for å få et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling og prioritering av aktiviteter knyttet til imple­mentering av FN sine bærekraftsmål. De ønsker å benytte en metodikk utviklet av United for Smart Sustainable Cities.

Asker etablerer også et nytt senter for innovasjon og læring. Sentret skal være kommunens felles ressurs- og kraftsenter for en åpen samfunnsinnovasjon basert på FNs bærekraftsmål.

Kristiansund - integrerer bærekraftsmålene i styringssystemer og engasjerer innbyggerne

Basert på 2030-agendaen, har Kristiansund laget et sett med 12 skreddersydde lokale mål som skal oppnås innen 2030. Disse målene inneholder elementer fra alle de 17 FN-målene og har tittelen: God helse; God utdanning; Infrastruktur; Mindre ulikhet; Bærekraftige byer og lokalsamfunn; Marine steder; Samarbeid; Lokalt kunnskapspotensiale; Offentlig finansiering; Urbanisering; Grønn overgang; og Bærekraftig balanse mellom arbeid / liv.

Arbeidet med målene ble formalisert i Kristiansunds Handlingsprogram for 2018, som setter budsjettet for året og inkluderer en økonomisk plan for 2018–2021.

De 12 lokale målene og tilsvarende indikatorer er innebygd i Kristiansunds styringssystem. Selskapet Stratsys leverte programvare for å overvåke fremdriften. Kristiansund søker også å engasjere lokalbefolkningen via positive scenarier, et konsept som kalles “fremtidsbilder". Fremtidsbildene i Kristiansund er bygget rundt fire kjerneverdier som beskriver kommunen i 2030: VARM – KLOK - SMART - MODIG.

Hurdal - promoterer grønne boliger, for eksempel med øko-landsbyer

I Hurdals kommuneplan står det at de "vil basere arbeidet sitt på FNs bærekraftsmål, spesielt innen arealbruk og samfunnsplanlegging, forretningsutvikling og tjenesteproduksjon / utvikling ”.

Samfunnsdelen definerer lokale bærekraftsmål. Disse inkluderer målet om å bruke Hurdals naturlige eiendeler for å generere forretningsutvikling, å utvikle bærekraftige tjenester og prioritere bevaring av biologisk mangfold. Mål nummer 11, "Bærekraftige byer og lokalsamfunn", spiller en nøkkelrolle i kommuneplanen.

En spesifikk aktivitet som Hurdal allerede implementerer for å oppnå mål 11 er å fremme grønne boliger i utviklingsprosjekter. Konseptet med øko-landsbyer er ett eksempel. Dette støtter bruk av grønt materialer og metoder i byggeprosessen som fremmer miljøvennlig livsstil for folket som bor der. Nok et prosjekt som er i gang innebærer å bygge en urban, bærekraftig landsby i sentrum av Hurdal. I samarbeid med et privat firma, har Hurdal også utviklet et rammeverk og metodikk for å måle fremgang med å nå lokale bærekraftmål.

Les mer om Hurdal - Den bærekraftige dalen, her.

Internasjonale initiativer

Det foregår en rekke aktiviteter internasjonalt som norske kommuner og fylkeskommuner kopler seg på. Sammen med kommuner og regioner fra ulike deler av verden deltar Viken fylkeskommune i OECDs prosjekt «A Territorial Approach to the SDGs». Prosjektet inneholder utvikling av indikatorer/måleverktøy, erfaringsutveksling og læring. Deltakerne i prosjektet tilbys skreddersydde rapporter om egen kommune/region og mulighet for å delta i monitorering av andre.

Nye Ålesund, Sula og Giske har nylig gått inn i FNs «United Smart Cities Program», et globalt nettverk for smartby- og regionsutvikling. Programmet er basert på kjerneverdier som tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Gjennom nettverket vil et team av internasjonale og lokale eksperter samle inn data for å analysere regionens ståsted knyttet til bruken av smart teknologi. Analysen, eller «smartbyprofilen», skal brukes til å gi kommunene et kvantitativt grunnlag for videre arbeid, blant annet med å peke ut felles mål og retning, og sikre et systematisk arbeid opp mot bærekraftsmålene.

Les mer om Nye Ålesund som får Nord-Europas første smartbylab.

Andre ressurser: Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn