Barn og unge streiker og demonstrerer, de krever handling for å løse klimautfordringene. Hvordan møter kommuner og fylkeskommuner de unges engasjement? Mange kommuner og regioner er godt i gang med å inkludere barn og unge i samfunnsutviklingen. For eksempel har ungdom fra hele Norge deltatt i forarbeidene til barne- og ungdomskulturmeldingen som kommer høsten 2020. Les mer om medvirkningsprosessene til barne- og ungdomskulturmeldingen her.

Toppmøte Barn og Unge

KS inviterer ungdomsråd, unge lokalpolitikere, kommunedirektører, ordførere, organisasjoner og nasjonale myndigheter til dialog om bærekraftig utvikling og barn og unges demokratiske deltakelse 10. februar 2020.

Dette er første gang KS arrangerer toppmøte om, for og med unge. Møtet arrangeres i forkant av Landstinget og Kommunalpolitisk Toppmøte. Målet er å gi unge en stemme i diskusjonen om hva det er viktig at kommunesektoren arbeider med for innbyggerne og framtidige generasjoner. Ønsket er større politisk oppmerksomhet om barn og unges muligheter og utfordringer. Les mer om Toppmøte Barn og Unge her.

Engasjerte ungdommer

Gjennom demonstrasjoner og skolestreiker har ungdommen klart å fange oppmerksomheten til verdens ledere om de store utfordringene vi står overfor. Ikke siden 60- og 70- tallet har vi sett lignende engasjement. De siste tiårene har man pekt på veltilpassede ungdom med et godt forhold til foreldre som ønsker å gjøre det så godt på skolen at de blir stressa, ungdom som ikke trenger å gjøre opprør. Men nå gjør de opprør. De vil ikke ha noe av at verdens ledere bare tenker kortsiktig profitt og velbehag. De vil verne om vår planet og sikre et godt liv også for framtidige generasjoner.

Lokalt ungdomsengasjement

Alle beslutningstakere, både lokale, nasjonale og globale, bør få øynene opp for hvilken ressurs som ligger i ungdommens engasjement. Ikke minst i kommunene ligger mulighetene åpne for å ta barn og unges budskap på alvor. Ungdommen må ikke ut i gatene dersom de opplever å bli hørt i de demokratiske kanalene. Alle kommuner og fylkeskommuner skal nå ha ungdomsråd. Kommunenes arbeid med bærekraftsmålene er en ypperlig oppgave for ungdomsrådene, også må kommunestyrene og fylkestingene selvsagt ta ungdommens innspill på alvor. Bærekraftmålene handler ikke minst om å skape en holdningsendring i befolkningen.

La barn og ungdom bidra med å finne de gode løsningene

Å endre holdning er krevende og bør starte tidlig. I barnehage og skole er bærekraftig utvikling et område som er løftet i rammeplan og læreplanverk. Barns medvirkning understrekes i de samme dokumentene og i FNs barnekonvensjon. La oss gi barn og unge mulighet til å engasjere seg for klimautfordringene i barnehage og skole og til å løfte barnas stemmer i lokalsamfunnet, inn til beslutningstakerne. Da kan det bli et høyt kor som blir vanskelig å overhøre.

Barn og unge har sagt tydelig fra at vi må handle nå for å stoppe den gale utviklingen. Men vi trenger nye løsninger, vi trenger kreativitet og innovasjon, vi trenger en ny kompetanse. Barn og unge er voksne om få år. De skal finne de nye løsningene. De trenger å utvikle kompetansen til å finne de nye løsningene nå. Derfor bør alle barnehager og skoler starte med å dra barna med inn i arbeidet med å finne de nye løsningene allerede nå, til å prøve og feile, utforske og eksperimentere. Barn skal ikke lære om klimautfordringene, de skal tas med i idedugnaden for å finne de nye løsningene!