Bekymret for kutt, men positiv til helhetlig forskning for utsatte barn og unge

I budsjetthøringen i familie- og kulturkomiteen om forslaget til statsbudsjett  for 2023, understreket Gro Sannes Nordby, seniorrådgiver i  KS,  bekymring for kuttet i Bufetats bevilgning og ba om at dette reverseres. 

- KS foreslår at kuttet reverseres, og at midlene benyttes til å styrke Bufetats bistand til kommunene med å rekruttere ordinære og spesialiserte fosterhjem og støtte utviklingen av foreldrestøttene tiltak i kommunene.

Her kan du lese hele høringsinnlegget:

En av kommunenes viktigste oppgaver er å sørge for at alle barn og unge får rett hjelp til rett tid, og nødvendig omsorg og beskyttelse når familie og nettverk ikke makter dette selv. For å lykkes med det, er det behov for å styrke barnevernet.

KS støtter hovedretningen i barnevernreformen, med vekt på tidligere innsats, økt kompetanse og tiltak for å styrke rettssikkerheten. Samtidig er denne omstillingen krevende. Kommunen må både ivareta barn og unges behov her og nå, og samtidig samordne tjenestene for å gi tidligere og bedre tilpasset hjelp. Det krever nok ressurser og kvalifiserte ansatte som får støtte til å stå i jobben over tid.

Det krever også god ledelse som sikrer kvaliteten i arbeidet. Vi driver flere program for å styrke ledelsen i barnevernet blant annet KS barnevernløft, som bistår kommunene med å ta det politiske og administrative lederansvaret for barnevernet. Det bra at også regjeringen foreslår å styrke tiltak for god ledelse. Videreutdanning i ledelse bør samtidig innlemmes i tilskuddsordningen.

Kommunene trenger mer bistand

Selv om flere mottar frivillige tiltak og finner løsninger i barnets nettverk, melder kommunene om utfordringer med å få dekket sitt behov for bistand fra Bufetat, særlig til barn og unge med omfattende og sammensatte behov.

Regjeringen foreslår et kutt i Bufetats bevilgning med 278,7 mill, som begrunnes med lavere etterspørsel etter statlige tiltak. KS mener kuttet vil svekke Bufetats kapasitet til å ivareta bistandsplikten overfor kommunene, og vil ramme barn og unge som har behov for et godt og tilpasset tilbud.

KS foreslår at kuttet reverseres, og at midlene benyttes til å styrke Bufetats bistand til kommunene med å rekruttere ordinære og spesialiserte fosterhjem og støtte utviklingen av foreldrestøttene tiltak i kommunene.  

Tre grep for redusert utenforskap

Ungt utenforskap en av våre største samfunnsutfordringer. Vi lykkes ikke med å få alle i jobb eller bli en del av fellesskapet fra barndommen av. En sektorvis tilnærming til å løse problemer fungerer ikke og vi er nødt til å angripe dette på nye måter.

Vi vil kommentere på tre viktige grep:

1) Vi har invitert regjeringen til samarbeid om et målrettet samfunnsoppdrag om de 1000 første dagene i et menneskes liv, for å motvirke utenforskap senere i livet. Vi er derfor glade for at regjeringen lanserer en tverrsektoriell, langsiktig satsing for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

2) KS er positive til etablering av et forsknings- og innovasjonsprogram for utsatte barn og unge, men understreker at det må utvikles sammen med KS og sektoren selv. Vi mener det er viktig at det utvikles kunnskapsgrunnlag som tar utgangspunkt i praksisfeltets behov, og som setter barn og unges behov i sentrum for innovasjon. Programmet bør styrkes i årene som kommer.

3) I pilot for programfinansiering blir midler fra sektorvise tilskudd slått sammen til en felles pott som finansierer tversektorielle tiltak. 12 kommuner har deltatt i piloten, og fått anledning til å etablere mange viktige tilbud, som for eksempel familieteam. Nå foreslår regjeringen å avvikle tiltaket, til tross for gode erfaringer og anbefalinger fra både Bufdir og Udir om å forsterke tiltaket. KS anbefaler Stortinget å videreføre ordningen ut 2023, og be Regjeringen komme tilbake i budsjettforslaget for 2024 med en forsterket ordning som gjør det mulig å etablere flere helhetlige tilbud til barn, unge og familier.