Det har vært en klar økning i lånegjeld i kommuneforvaltningen i det siste.
Torbjørn Eika, sjeføkonom

Det er en konklusjon i siste utgave av Kommunene og norsk økonomi, som gir deg det siste om utviklingen i kommuneøkonomien og utsiktene fremover.

Det har vært en god utvikling i norsk økonomi det siste året. Sjeføkonom i KS Torbjørn Eika tror den moderate konjukturoppgangen fortsetter. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis en fordel for kommuneøkonomien. Responsen på gode konjunkturer er gjerne høyere renter og lavere offentlig pengebruk.

- Oljeinvesteringene er veldig sentrale i denne utviklingen og oljeselskapene har klare planer om økte investeringer i år, sier Eika.

Vekst i vareeksporten vil kanskje også bidra positivt, mens mange andre faktorer i større grad kan forventes å vokse i takt med den underliggende veksten i økonomien.

- Min konklusjon er at en fortsatt oppgang i norsk økonomi i år virker sannsynlig, men det er slett ikke sikkert det vil fortsette inn i 2020. Vekstnedgang internasjonalt skaper utsikkerhet, sier Eika. Kanskje får man heller da ikke noen drahjelp fra oljevirksomheten.  

Lenkeblokk Icon Se presentasjonen av KNØ 1/2019

Positive trekk i norsk makroøkonomi

- Vår egen modell viser at det har vært en likere vekst i regional produksjon og sysselsetting. Rogaland har kommet seg noe opp etter oljenedturen. Det har bidratt til en betydelig utjevning i arbeidsledigheten mellom fylkene og at veksten i skatteinntekter har vært mye jevnere i 2018 enn året før, sier Eika.

I kommuneøkonomien har det vært en betydelig aktivitetsvekst det siste året. Særlig påfallende er veksten i de kommunale investeringer. Antall timeverk økte også klart.

- En konsekvens av dette er at gjelden øker. Det har vært en klar økning i lånegjeld i kommuneforvaltningen i det siste, sier Eika.

Befolkningsutviklingen er en annen sentral størrelse for både kommuneøkonomien og landets økonomi. SSB har gradvis nedjustert prognosene i takt med at befolkningsveksten har gått ned siden 2013. På kort sikt er usikkerheten til den beregnede kostnadsutviklingen som følger av de demografiske endringene særlig knyttet til antall fødsler og hvor mange barn arbeidsinnvandrerne til sammen kommer med. Overestimering av innvandring og fødsler er i stor grad årsaken til at SSBs befolkningsanslag har truffet dårlig i de senere årene.

Tall fra regnskapsundersøkelsen

Avdelingsdirektør i kommuneøkonomi Rune Bye presenterte de siste tallene fra KS’ regnskapsundersøkelse, som utgjør en viktig del av «Kommunene og norsk økonomi».

- Budsjettundersøkelsen for2018 viste at det var innen barnevern og pleie og omsorg hvor kommunene forventet størst utgiftsvekst. Fjerdekvartalstallene fra SSB bekrefter dette, blant annet er det markert vekst i omsorgssektoren, sier Bye.

Den underliggende økonomiske utviklingen er ikke så svak som utviklingen i netto driftsresultat indikerer. For noen er det nok omvendt. Havbruksinntekter er årsaken til at de minste kommunene har et godt resultat i 2018.- Vi ser også at kommunenes disposisjonsfond har økt fra 30,1 til 36,0 milliarder kroner. Det er bra med tanke på fremtiden, sier Bye.

- Vi må forvente fall i netto driftsresultat i 2019, gitt at det ikke kommer noen store overraskelser, oppsummerer han.