Forslagene kan oppsummeres i tre punkter:

  • Maksimal skattesats for bolig- fritidseiendommer foreslås redusert fra syv til fem promille.
  • Det foreslås tvungen reduksjonsfaktor på minimum 30 prosent i takstene på bolig- og fritidseiendommer.
  • Det foreslås tvungen statlig taksering (formuesgrunnlagstaksering) av boligeiendommer.

Redusert maksimal eiendomsskattesats
Regjeringen forslår at maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendommer reduseres fra syv til fem promille.

Dersom forslaget vedtas, må kommuner som har en høyere skattesats enn fem promille på bolig- og fritidseiendommer fra og med 2020 redusere skattesatsen til fem promille.

Redusert eiendomsskattegrunnlag for bolig- og fritidseiendommer
Regjeringen foreslår videre å innføre et tak på skattegrunnlaget for bolig- og fritidseiendommer ved at det innføres en regel med bruk av obligatorisk reduksjonsfaktor i markedsverdien. Det foreslås at reduksjonsfaktoren settes til 30 prosent.

For de kommuner som allerede bruker Skatteetatens formuesgrunnlag på boligeiendommer vil den foreslåtte reduksjonsfaktoren på 30 prosent innebære en økning i reduksjonsfaktor på 10 prosent sammenlignet med dagens ordning, da kommuner som bruker Skatteetatens formuesgrunnlag i dag må bruke en reduksjonsfaktor på 20 prosent (på disse eiendommene).

For kommuner som i dag har kommunale takster på bolig vil effekten av lovforslaget være avhengig av hvorvidt kommunen i dag bruker en reduksjonsfaktor på sine takster.

Også for takstene på fritidsboliger vil effekten av lovforslaget være avhengig av hvorvidt kommunen allerede bruker en reduksjonsfaktor på takstene sine.

Obligatorisk bruk av formuesgrunnlag for boligeiendommer
Det foreslås videre at bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag gjøres obligatorisk ved utskriving av eiendomsskatt på boligeiendommer. Den obligatoriske bruken av formuesgrunnlag foreslås for på en mest mulig hensiktsmessig måte å kunne innføre en obligatorisk reduksjonsfaktor som nevnt over.

Kommunene vil fortsatt måtte taksere de eiendommer som ikke får formuesgrunnlag fra Skatteetaten. Dette gjelder blant annet våningshus og fritidseiendommer. Det opplyses at det pågår et arbeid for å forbedre verdsettelsesmetoden for fritidseiendommer.

Overgangsregel for obligatorisk bruk av formuesgrunnlag
For å ta i bruk Skatteetatens formuesgrunnlag for eiendomsskatt på boligeiendommer foreslås det en overgangsregel for skatteårene 2020 til 2023. Overgangsregelen gjelder for kommuner som har gjennomført en alminnelig taksering i 2013 eller senere. Disse kommunene kan bruke de kommunale takstene til og med 2023, men også disse kommunene må bruke en reduksjonsfaktor på 30 prosent i overgangsperioden.

Dersom kommunen har en høyere reduksjonsfaktor enn 30 prosent, skal denne videreføres i takstperioden. Dersom takstperioden utløper i overgangsperioden, skal kommunen i følge forarbeidene gå over til bruk av formuesgrunnlag.

Kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner
I forbindelse med lovendringene om bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner som trer i kraft fra skatteåret 2019, har Stortinget vedtatt at kommunene skal få tilnærmet full kompensasjon for bortfall av inntekter.

Kompensasjonen tilsvarer MNOK 500 når overgangsordningen utløper i 2025, og innføres med 1/7 pr. år i overgangsperioden. For 2019 er det satt av MNOK 71 innenfor skjønnstilskuddet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil kartlegge de kommunevise utslagene av lovendringen etter at eiendomsskatten for 2019 er skrevet ut og midlene vil bli fordelt i løpet av 2019. Nærmere omtale av saken vil først komme i revidert nasjonalbudsjett i 2019 (mai 2019).

Kommentarer til forslagene
De foreslåtte lovendringene vil ytterligere redusere kommunenes økonomiske handlingsrom. Forslaget om obligatorisk formuesgrunnlagstaksering innebærer også et steg i retning av statliggjøring av eiendomsskatten.

De økonomiske konsekvensene av lovforslagene er foreløpig ikke avklart, da flere kommuner kan gjøre en rekke tiltak for å begrense konsekvensene. Kommuner som rammes av lovendringene kan for å kompensere et eventuelt tap:

  • Redusere eller fjerne bunnfradrag
  • Øke eiendomsskattesatsen dersom denne er lavere enn 5 promille
  • Fjerne en eventuell lokal, ulovfestet reduksjonsfaktor (etter utløp av en eventuell overgangsperiode ved bruk av lokale takster)

Enkelte kommuner som i dag har kommunale takster vil kunne oppleve at eiendomsskattegrunnlaget blir høyere ved innføring av obligatorisk bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag. Dette vil særlig gjelde kommuner som har gamle takster. Den endelige virkningen av lovforslaget vil man først se etter utløpet av overgangsperioden.