For andre ofte stilte spørsmål i forbindelse med streik så viser vi til heftet "Streik - forholdsregler ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp" 11. utgave. Dette heftet kan lastes ned på KF Infoserie eller kjøpes hos KF.  Vi er også å treffe på telefon 24 13 64 00 og e-post beredskap@ks.no.

Arbeidsgiverrepresentanter - Definisjoner, utføring av arbeid for streikerammede m.m.

1. Hvem kan defineres som arbeidsgivers representanter som kan utføre oppgaver som er tillagt underordnede som er tatt ut i streik?

Svar: Hvem som kan anses som arbeidsgiverrepresentant må avgjøres ut fra en konkret vurdering. I HA del B § 2-1 er arbeidsgiver definert slik:

- Kommunestyret, fylkestinget, styret eller den som er delegert slik myndighet
- Den som i arbeidsgivers sted leder den enkelte enhet eller avdeling i samsvar med gitte fullmakter

Ledere etter HTA kap. 3 pkt. 3.4.1 kan normalt utføre alle streikerammede arbeidsoppgaver innenfor sitt reelle ansvarsområde. Dette vil være en liten gruppe: Kommunedirektøren, assisterende kommunedirektør og noen få til i kommunedirektørens ledergruppe.

For andre ledere bør det vurderes konkret hvilke oppgaver som kan utføres. Slike ledere bør ikke arbeide utover det timetallet de til vanlig arbeider per dag og i en enkelt uke. Man bør også vurdere om det er vanlig for vedkommende leder å utføre de aktuelle arbeidsoppgavene ved sykdom, ferie mv.
Se mer om dette i streikeheftet pkt. 3.2.

Arbeidstakere som ikke er i streik


2. Kan arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik, nekte å utføre arbeidsoppgaver?

Svar: For arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik, er arbeidsplikten uendret. Det innebærer at arbeidstakerne må utføre arbeid i samsvar med arbeidsavtalen.

Avspasering og ferie

1. Hvordan stiller det seg med fastsatt ferie og på forhånd avtalte avspaseringsdager for de som tas ut i streik?

Svar: Fastsatt ferie skal avvikles selv om vedkommende er tatt ut i streik. En arbeidstaker som er tatt ut i streik, har i realiteten sagt opp sin stilling. Arbeidstaker går ut av gjeldende arbeidsplan når vedkommende går ut i streik. Når streiken er over, går arbeidstakeren inn igjen i arbeidsplanen. Fridager/avtalte avspaseringsdager i streikeperioden får arbeidstaker ikke erstattet.

2. Har lærere rett til avspasering/arbeidsfri periode under streik?

Svar: Høstferien, vinterferien, juleferien, påskeferie og fritiden før og etter sommerferien er ikke avspasering. Ved ordinære avspaseringsordninger opptjener arbeidstaker avspasering ut fra hvor mange timer utover normal arbeidstid man arbeider, og tar ut det samme antallet timer/dager i fritid – etter avtale med leder. Lærerne har ikke en avspaseringsordning, men har såkalte arbeidsfrie perioder som alle lærere får, helt uavhengig av hvor mye de jobber. Det betyr at selv om streiken blir langvarig, vil lærerne ha fri også for eksempel i høstferien – med mindre skolen på forhånd har lagt en eller flere av de seks planleggingsdagene som lærerne har til høstferien.

B-rundskriv 2-2021: Tariffoppgjøret per 1.5.2021 - Brudd

Mellomoppgjøret i kommunal sektor endte fredag 30. april med brudd med alle forhandlingssammenslutningene, dvs. LO Kommune, Unio, YS-K, og Akademikerne kommune.

Alle forhandlingssammenslutningene har på vegne av sine medlemsorganisasjoner varslet plassoppsigelse i henhold til Hovedavtalens del A, § 5-1-1. Plassoppsigelsene synes å omfatte samtlige medlemmer på alle områder hvor Hovedtariffavtalen gjelder.

Lenkeblokk Icon Les B-rundskrivet her

Endring av arbeidsplaner under en streik

Kan arbeidsplaner utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte når organisasjonen er i streik?

Utarbeidelse av arbeidsplaner er først og fremst regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 10. Arbeidsplaner skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte, jf. aml. § 10-3. Dette er ikke partsarbeid som opphører.

Ordinære turnuser er i stor grad bygget på avtale med de tillitsvalgte og disse avtalene kan fortsatt inngås. Hvis tillitsvalgte ikke vil inngå slike avtaler under en streik, må arbeidsgiver vurdere alternativer. Arbeidsgiver må innkalle til drøftinger dersom det skal utarbeides nye turnuser. Dersom tillitsvalgte ikke møter har arbeidsgiver i utgangspunktet tre valg.

  1. Dersom gjeldende turnus fortsatt gjelder, kan man fortsette med den. Dersom det må gjøres endringer, vil en måtte bruke reglene om forskjøvet arbeidstid, om en ikke velger alternativ to eller tre.
  2. Utarbeide en turnus som ikke krever avtale med de tillitsvalgte, dvs at daglig arbeidstid ikke må overstige ni timer, ukentlig arbeidstid må ikke overstige 38 t i enkelt uker og 35,5 t i snitt, daglig fritid må være minimum 11 timer, ukentlig fritid må være minimum 35 t osv, jf. aml. kap. 10.
  3. En kombinasjon av arbeidsgivers styringsrett etter punkt to og avtaler som kan inngås med enkelte arbeidstakere, f.eks avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og søn- og helligdager, jf. aml. § 10-5 (1) og 10-8 (4).

Forholdet til tillitsvalgte og organisasjonene i streik

1. Har tillitsvalgte tjenestefri for å planlegge streik?

Svar: Hovedavtalen del B § 3-4 første ledd lyder: «Tillitsvalgte har rett til tjenestefri for å utføre sine oppgaver.»
Deltakelse i en arbeidstakerorganisasjons interne informasjons- og planleggingsarbeid i forbindelse med oppstart eller iverksetting av en arbeidskonflikt er imidlertid ikke omfattet av tillitsvalgtes oppgaver, rettigheter eller plikter etter Hovedavtalen. Slikt arbeid vil derfor ikke utløse permisjonsrettigheter.


2. Gir oppnevning som medlem av streikekomiteen rett til permisjon etter Hovedavtalen del B § 3-5?


Svar:
Nei, oppnevning som medlem av streikekomiteen gir ikke rett til permisjon etter Hovedavtalen del B § 3-5.

3. Hvilke rettigheter har streikekomiteen med hensyn til adgang til kommunens lokaler og bruk av e-postadresse på kommunens server?

Svar: Streikekomiteen kan ikke kreve å benytte lokaler som arbeidsgiver har stilt til disposisjon for tillitsvalgte til arbeid i streikekomiteen. Streikende har ikke adgang til kommunens lokaler uten samtykke fra arbeidsgiver. Dette innebærer også at streikekomiteen ikke kan kreve å bruke e-postadressen på kommunens server.


4. Hvordan forholder kommunen seg til arbeidstakere som deltar i streikekomiteen, men som ikke er tatt ut i streik?

Svar: Arbeidstakere som ikke streiker, har arbeidsplikt i henhold til arbeidsavtalen. Dette gjelder også tillitsvalgte i organisasjoner som ikke er tatt ut i streik. Disse skal ivareta sine ordinære oppgaver etter Hovedavtalen. Deltakelse i en arbeidstakerorganisasjons interne informasjons- og planleggingsarbeid i forbindelse med oppstart eller iverksetting av en arbeidskonflikt er ikke omfattet av tillitsvalgtes oppgaver, rettigheter eller plikter etter Hovedavtalen. Slikt arbeid vil derfor ikke utløse permisjonsrettigheter.

5. Hvordan forholder kommunen seg til tillitsvalgte i organisasjoner som ikke er tatt ut i streik?

Svar: Tillitsvalgte i organisasjoner som ikke er tatt ut i streik, skal ivareta sine ordinære oppgaver etter Hovedavtalen. Nedleggelse av tillitsvalgtarbeid, uteblivelse fra møter o.l. vil medføre brudd på denne avtalen.


6. Kan planlagte møter med tillitsvalgte gjennomføres dersom det blir streik?

Svar: All kontakt mellom kommunen og tillitsvalgte i forbund som er i streik, opphører, også i kommuner som ikke er direkte berørt av streiken. Unntak gjelder for spørsmål om selve streiken, og for tilfeller hvor tillitsvalgte opptrer som fullmektig for ansatte i personalsaker. Kommunens daglige drift, også tilsettingsprosesser, fortsetter for øvrig som normalt. I henhold til tilsettingsreglementet er det vanlig at berørte tillitsvalgte deltar i tilsettingsprosesser i kommunen/fylkeskommunen. Tilsettingsprosesser gjennomføres som planlagt selv om tillitsvalgt ikke deltar som følge av streik. Møter og øvrig kontakt med tillitsvalgte i forbund som ikke er i streik, gjennomføres som normalt.


Møter i partssammensatt utvalg (PSU), jf. kommuneloven § 5-11 og hovedavtalen del B § 4 gjennomføres som planlagt. Dersom ansattrepresentant(ene) i dette kommunale organet er tatt ut i streik kan disse ikke delta i møtet fordi arbeidsforholdet er midlertidig opphørt. Ansattrepresentanter har rett og plikt til å møte i folkevalgt organ, jf. kommuneloven § 8-1, forutsatt at de selv ikke er streik. Denne retten og plikten gjelder selv om forbundet de er medlem av er i konflikt. Det er ikke uvanlig at ansattrepresentantene i PSU er tillitsvalgte etter hovedavtalen. Det er derfor viktig å skille mellom rollen som ansattrepresentant og pliktene som følger av kommuneloven versus rollen som tillitsvalgt/partsrepresentant. Det er i kraft av den siste nevne rollen hvor kontakten mellom partene opphører når parten er i streik.

7. Hvordan forholder kommunen seg til en organisasjon som er i streik, men som foreløpig har streikende bare i andre kommuner? Kommunen avholder for eksempel faste drøftingsmøter med tillitsvalgte om ansettelser og faste møter mellom administrasjonssjefen og tillitsvalgte.


Svar:
All kontakt opphører med tillitsvalgte for organisasjoner i streik, selv om konflikten ikke direkte berører den enkelte kommune. Hovedavtalens del A er også kapittel 0 i Hovedtariffavtalen. Denne vil ikke være gjeldende for organisasjoner i streik. Ofte vil heller ikke organisasjoner i streik ønske dialog med arbeidsgiversiden.


8. Hvordan forholder kommunen seg til mottatt krav (før streiken) om lokale forhandlinger for flere medlemmer, fra en organisasjon som nå er i streik?


Svar:
Det skal ikke være partskontakt mellom arbeidsgiver og organisasjoner i streik så lenge streiken pågår. Det gjelder også i kommuner som ikke er direkte berørt av streiken. Med organisasjoner som ikke er i streik, fortsetter partssamarbeidet som normalt.

Gruppelivsforsikring

Gjelder gruppelivsavtalen § 10 under streik?

Svar: Utgangspunktet er at kommunen ikke har noe ansvar når arbeidstakere er i streik. Dette må organisasjonene eventuelt ivareta. KS anbefaler kommunene å videreføre gruppelivsforsikringen med tanke på at en streik normalt varer forholdsvis kort tid, og med tanke på praktikalitetene i forbindelse med å tilby fortsettelsesforsikring. I de tilfeller der en kommune ikke vil følge vår anbefaling, så vil vi gjøre oppmerksom på reglene om fortsettelsesforsikring mv.

Hovedverneombud

Hvilken rolle har verneombudet under en streik?

Svar: Verneombud representerer alle ansatte i virksomheten. De er valgt for hele valgperioden frem til neste valg. Det er alminnelig forstått at de ikke kan legge ned arbeidet som verneombud i sympati med de streikende.

Dersom et verneombud tas ut i streik, trer eventuell stedfortreder inn. Dersom det ikke finnes stedfortreder, kan det bli aktuelt å utsette arbeid hvor vedkommende deltar.

Hvilke rettigheter har arbeidstaker når barnehagen er stengt pga streik?

1. Kan foreldre bruke omsorgsdager for fravær som følge av at barnehagen er stengt grunnet streik?

Svar: Vilkårene for rett til omsorgspenger er regulert i folketrygdloven. Retten til full lønn etter HTA kap. 1 § 8, pkt. 8.4 forutsetter at fraværsgrunnene i folketrygdloven er tilstede. Vilkårene for omsorgspenger vil ikke være oppfylt dersom ingen av alternativene i folketrygdloven § 9-5 er tilstede, eller at det er tale om stengt barnehage grunnet koronasituasjonen, jf. den midlertidige forskriften om unntak (den utvidede retten til omsorgspenger) får anvendelse. Foreldre kan dermed ikke bruke omsorgsdager dersom barnehagen er stengt grunnet streik.

2. Finnes det offentlige stønad- eller kompensasjonsordninger som følge av at barnehager er stengt i en streikesituasjon?

Svar: Nei, det er ikke regulert noen lønnsrettigheter/stønad/kompensasjonsordninger knyttet til fravær på grunn av streikerammede barnehager. Streikeberørte foreldre vil kunne eventuelt få reduksjon i foreldrebetaling hvis barnehagen er stengt over noe tid. Se mer om dette under problemstillinger ved streik og bruk av barnehager.

3. Har arbeidsgiver noe ansvar for å tilrettelegge for arbeidstakere som blir berørt av stengte barnehager/skole?

Svar: Arbeidsgiver bør tilrettelegge i den grad det er mulig, for eksempel tilrettelegge for hjemmekontor, avspasering, ferie eller andre løsninger.

Konflikter i arbeidslivet - forholdsregler ved streik - mellomoppgjøret 2021

Vårens tariffoppgjør (mellomoppgjør) står for døren. Forhandlingsstart er den 21.04.21 og forhandlingene avsluttes innen 30.04.21, kl. 24.00.
Selv om det vanligvis ikke blir streik i et mellomoppgjør kan det likevel ikke utelukkes at det iverksettes aksjoner om partene ikke kommer til enighet i forhandlingene/mekling. Vi viser i den forbindelse til Hovedtariffavtalen kap. 6 Varighet og regulering 2. avtaleår, hvor det i nest siste avsnitt heter:

«Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp Hovedtariffavtalen innen 14- fjorten - dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 - fjorten - dagers varsel - med utløp tidligst 1. mai 2021.»

Dette i motsetning til hva som gjelder ved hovedoppgjør, der tariffavtalen er sagt opp på forhånd.

Lenkeblokk Icon Last ned dokumentet her: Konflikter i arbeidslivet - forholdsregler ved streik - mellomoppgjøret 2021

Streikehefte

KS har utarbeidet heftet «Streik - forholdsregler ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp» (11.utgave, revidert i 2016). Heftet inneholder nyttig informasjon og det kan bestille hos KF (tidligere Kommuneforlaget) på telefon 24 13 28 50 eller på www.kf.no.

Vi gjør oppmerksom på at det er blitt en endring i heftets kap. 3.1 Forholdsregler ovenfor arbeidstakere som er i streik eller lockout, under punktet Pensjonsforholdene. Der står det følgende i heftet: «De streikende skal meldes ut av pensjonsordningen fra plassfratredelsesdato, og pensjonsinnskudd skal
stanses.» Dette gjelder ikke lenger.

I Hovedavtalen del A § 5-1-1 f) (2020-2021), står det som følger: Arbeidstakere i lovlig arbeidskamp skal ikke meldes ut av AFP og tjenestepensjonsordningen. Arbeidsgiver dekker premie for fortsatt medlemskap i AFP- og  tjenestepensjonsordningen opp til 1 måned. Etter dette, og så lenge konflikten varer, kan arbeidsgiver kreve refusjon av premie fra den berørte arbeidstakerpart, slik at den streikende opprettholder sine pensjonsrettigheter også under langvarig konflikt.

Det vil ikke bli trykket opp nytt opplag med denne endringen ennå, men informasjon om endringen vil bli lagt inn i heftene som selges heretter.

Beredskapsplan

På bakgrunn av erfaringer fra tidligere arbeidskonflikter oppfordrer KS kommuner og fylkeskommuner, så tidlig som mulig, å utarbeide en beredskapsplan, eventuelt revidere/oppgradere allerede utarbeidede planer.

En slik plan bør bl.a. inneholde:

- Opplegg for interne administrative rutiner
- Beredskapsgruppe - kontaktpersoner med telefon og e-postadresser
- Forholdet til motparten
- En analyse av behov for nøkkelstillinger som bør søkes unntatt fra streik, jf. HA del A § 5-1-2
- Ansvar for rapportering til KS
- Ansvar for informasjon internt og eksternt

KS vil understreke at kontaktpersonen(e) kommunen eller fylkeskommunen utpeker som ansvarlig overfor KS, må ha myndighet til å ta nødvendige beslutninger i forbindelse med en eventuell streik.

Distribusjonsliste med kontaktpersoner er under oppdatering, og en test vil bli sendt ut i uke 12. Er det endringer i forhold til 2020 ber vi om at dere sender beskjed om dette snarest mulig til shd@ks.no.

I tilfelle konflikt vil KS gi kommunene og fylkeskommunene informasjon på følgende måte:

E-post og telefon

Benyttes etter behov. Viktig informasjon vil bli sendt direkte til kontaktpersonene pr. e-post.

 

Ks.no

Informasjon legges også ut på KS nettsider. Internettadressen vil være www.ks.no/beredskap.

B-rundskriv

Ved forhandlingsbrudd/oppsigelse av HTA, med påfølgende plassoppsigelse, sendes det ut et
B-rundskriv med mer informasjon. Informasjonen gitt i B-rundskrivet legges også ut på www.ks.no.

Beredskapstjeneste

KS har etablert en beredskapsgruppe som skal gi råd og veiledning til medlemmene før og under en eventuell konflikt.

Beredskapsgruppen kan kontaktes på e-post: beredskap@ks.no.
Merk at ved en eventuell konflikt blir det opprettet egne vakttelefoner. Vi vil informere om dette på et senere tidspunkt.

For å kunne ivareta medlemmenes interesser på en best mulig måte er KS avhengig av presis og løpende informasjon om eventuelle skadevirkninger av konflikten. Denne informasjonen skal sendes til KS Forhandling på beredskap@ks.no.

Pensjon

Skal de streikende meldes ut fra pensjonsordningen fra plassfratredelsesdato og skal pensjonsinnskudd stanses?

Svar: Nei, i Hovedavtalen del A § 5-1-1 f) fra 1.1.2020 er det nå avtalt at: «Arbeidstakere i lovlig arbeidskamp skal ikke meldes ut av AFP og tjenestepensjonsordningen. Arbeidsgiver dekker premie for fortsatt medlemskap i AFP- og tjenestepensjonsordningen opp til 1 måned. Etter dette, og så lenge konflikten varer, kan arbeidsgiver kreve refusjon av premie fra den berørte arbeidstakerpart, slik at den streikende opprettholder sine pensjonsrettigheter også under langvarig konflikt.» Det gjøres oppmerksom på at streikeheftet ikke er oppdatert på dette punkt.

Problemstillinger ved streik og bruk av barnehager

1. Når barnehagene holdes åpne som en tilsynsordning, bemannet av assistenter, fagarbeidere og uorganiserte pedagoger, kan styrer dekke opp for assistent/fagarbeiders oppgaver når de har lunsjpause?


Svar:
Enhetsleder med delegerte fullmakter kan, hvis nødvendig for bl.a. å opprettholde forsvarlig drift og unngå permitteringer, gå inn og overta streikendes oppgaver. Se streikeheftet kap. 3.2 om arbeidsgiverbegrepet.


2. Når barnehagene holdes åpne som tilsynsordning i forbindelse med streik, skal foreldrebetalingen reduseres?


Svar:
For at et tilbud skal opprettholdes, må det være et tilbud med tilstrekkelig bemanning til at det kan kalles forsvarlig. Vi kan ikke se at foresatte har krav på reduksjon i foreldrebetalingen når tilbudet opprettholdes, men med en noe annen bemanning. Dersom tilbudet opphører, skal de ikke betale noe. Et delvis tilbud over lengre tid bør gi forholdsmessig reduksjon.

3. Kan foreldre nyttes som erstatning for streikende lærere og barnehagelærere?


Svar:
KS mener at foreldre verken kan overta undervisning eller føre tilsyn med elever/barnehagebarn på skolens/barnehagens område. Hva foreldrene selv tar initiativ til utenfor skolens/barnehagens område i en eventuell streikesituasjon, er imidlertid opp til foreldrene selv.

4. Må barnehagen stenges hvis barnehagestyrer tas ut i streik og ingen av de andre ansatte?


Svar: Hvis barnehagebestyrer er tatt ut i streik og det er en eller flere avdelingsledere til stede i barnehagen, utfører de resterende barnehagemedarbeiderne sitt arbeid som vanlig. Hvis alle pedagogene, inkl. ledelsen er tatt ut i streik, kan kommunaldirektør eller rådmann ivareta det overordnede ansvaret og barnehagen fortsetter sin virksomhet. Kommunen må vurdere om det er hensiktsmessig og forsvarlig å gjøre det på den måten.

Problemstillinger ved streik i skole

1. Må skolen stenges hvis rektor tas ut i streik og ingen av de andre ansatte? Undervisningsinspektør er til stede og gjør sine vanlige oppgaver. Hvordan blir det hvis både rektor og undervisningsinspektør er tatt ut? (Noen skoler vil likevel kunne ha igjen én inspektør).

Svar: Hvis rektor er tatt ut i streik og det er en eller flere undervisningsinspektører eller avdelingsledere til stede på skolen, utfører lærerne sitt arbeid som vanlig. Hvis hele ledelsen, både rektor, undervisningsinspektører/avdelingsledere er tatt ut i streik, kan en skolefaglig ansvarlig, kommunalsjef eller kommunedirektør ivareta det overordnede ansvaret og skolen fortsetter sin virksomhet. Kommunen må vurdere om det er hensiktsmessig og forsvarlig å gjøre det på den måten.


2. Hvis lærere, men ikke assistentene/fagarbeiderne, tas ut i streik, kan kommunen etablere en tilsynsordning for skoletrinnet ved hjelp av assistenter/fagarbeidere fra alle trinn, slik at SFO holder åpent som normalt og tilsyn i skoletiden?

Svar: Utgangspunktet ved enhver streik er at de ikke-streikende skal fortsette sitt arbeid som normalt og ikke arbeide i større omfang enn tidligere for å avhjelpe streikesituasjonen.

Det kan likevel tenkes tilfeller der omlegging av driften må vurderes. Omlegginger kan for eksempel gjøres ved å slå sammen virksomheter eller å endre arbeidstid. I skole kan det, når pedagogisk personell eller lærer er tatt ut i streik, være aktuelt med fortsatt drift for å ivareta forsvarlig tilsyn med barn og elever, men da ofte med redusert åpningstid. Skoleassistenter kan fortsette med sine assistentoppgaver når lærere streiker. Undervisningen opphører, og det er naturlig av assistentene benyttes til generelle tilsynsoppgaver. Det må legges vekt på at tilsynet er forsvarlig.

Assistentene/fagarbeidere må også kunne omdisponeres for å tilpasse arbeidstiden til når det er behov for dem. Kommunen skal likevel ikke utvide arbeidstiden til dette personalet i en streikesituasjon.

3. Kan kommunen si opp eksisterende arbeidstidsavtaler og innføre en ny avtale med arbeidstid for ikke-streikende lærere, der oppgavene er knyttet til oppholds-, tilsyns- og aktivitetstilbud? Ved en eventuell streik i lærergruppen vil ordinær undervisning opphøre. Det er for få pedagoger som ikke er organisert til å stå for undervisningsaktiviteter.


Svar:
Ikke-streikende lærere har sin ordinære arbeidstidsavtale, og denne endres ikke under en eventuell streik. Arbeidsplanenes ytre ramme kan endres med 14 dagers varsel, se SFS 2213. At arbeidsoppgavene endres i forbindelse med streik, gir ikke grunnlag for å endre det totale omfanget av arbeidsplanfestet tid.

Sykemeldte og permisjon under streik

1. Skal arbeidsgiver forskuttere sykepenger til ansatte som er/blir sykemeldt under en streik?

Svar: De streikende utbetales ikke sykelønn, foreldrepenger eller andre godtgjørelser etter hovedtariffavtalen, og arbeidstaker må henvende seg til NAV for å få en eventuell stønad.

2. Skal eventuelle vikarer som er tatt inn for å dekke sykefraværet sendes hjem når sykemeldte arbeidstakere tas ut i streik?


Svar:
I den grad man før streik tar til har innhentet vikarer for sykemeldte som tas ut, skal disse fortsette å jobbe i henhold til sin kontrakt. (Så fremt ikke også vikaren er tatt ut i streik.) Etter at streik er satt i gang, skal det ikke hentes inn vikarer for streikende.

3. Kan sykemeldte eller arbeidstaker i foreldrepermisjon tas ut i streik?


Svar:
Ja, de kan de.


4. Kan arbeidstaker som er i streik, tas ut av streiken fordi vedkommende skal ut i foreldrepermisjon?


Svar:
En plassfratredelse kan ikke ensidig trekkes tilbake.

5. Hvordan beregnes foreldrepengegrunnlaget under streik?


Svar:
Så lenge plassfratredelsen består, får arbeidstaker streikebidrag. Lønnsplikten til arbeidsgiver gjeninntrer når streiken er over, og arbeidstakere i foreldrepermisjon skal da i henhold til HTA § 8 ha lønn som om de var i arbeid. NAV foretar en historisk beregning når de fastsetter grunnlaget for foreldrepenger, så kommunen kan risikere at refusjonen blir lavere. Det er imidlertid regler i Folketrygdloven § 8-30 som tar høyde for at den pensjonsgivende inntekten er noe avvikende, refusjonen kan dermed bli tilnærmet lik.

Unntak fra streik og dispensasjoner

1. Hva er forskjellen på forhandlinger om unntak fra streik og søknad om dispensasjon fra streik?


Svar:
Det skal forhandles om hvem som skal unntas fra streik før man er kjent med hvem som blir tatt ut i streik, dvs. etter plassoppsigelsen, men før plassfratredelsen. Dette er viktig i planleggingsarbeidet. Forhandlinger om unntak føres med hjemmel i Hovedavtalen del A § 5-1-2 bokstav a. Når arbeidsgiver har mottatt plassfratredelsene og ser hvem som tatt ut i streik, så kan arbeidsgiver søke dispensasjon. Dersom man ikke har klart å forhandle frem unntak for personer eller grupper som ønsket, er ikke bestemmelsen til hinder for at det kan søkes dispensasjon for navngitte personer om disse er tatt ut. Dispensasjon søkes med hjemmel Hovedavtalen del A § 5-1-2 bokstav b.


2. Hvem kan unntas fra streik?


Svar:
Når streik er varslet (plassoppsigelse) er partene forpliktet til å snarest mulig forhandle om å unnta fra streik personer eller grupper som er nødvendige for at ikke tredjemanns interesser skal skades på en utilbørlig måte, jf. Hovedavtalen del A § 5-1-2 a).

Vi har laget et forslag til hvordan et krav om unntak kan se ut.

3. Kan ledere med delegert arbeidsgiveransvar bli tatt ut i streik?


Svar:
Ja, Hovedavtalen del A § 5-1-2 a) regulerer kun at øverste leder skal unntas og at øverste leder av personalfunksjonen som hovedregel skal unntas. For andre arbeidstakere, inkludert ledere, må det forhandles om unntak. Det er helt og holdent opp til organisasjonene å avgjøre hvilke av deres medlemmer de vil ta ut i streik.

4. Hva skjer om vi ikke kommer til enighet?


Svar:
Dersom man ikke kommer til enighet om hvem som skal unntas, skal tillitsvalgte bringe det inn for sin organisasjon som avgjør med bindende virkning hvem som skal unntas, jf. Hovedavtalen del A § 5-1-2 a), andre ledd.

Selv om arbeidsgiver ikke får medhold i alle sine krav, betyr ikke det nødvendigvis at det er en uenighet. Arbeidsgiver kan akseptere at man ikke fikk unntak for flere i denne omgang, og heller søke om dispensasjon dersom det kommer plassfratredelser på de aktuelle arbeidstakerne.

Varsling av streikeuttak - dispensasjonsskjema

Arbeidsgiver må så snart som mulig vurdere om det er behov for å søke dispensasjon for enkelte av de som eventuelt tas ut i streik.

Se heftet "Streik - forholdsregler ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp" kap. 2, side 26. Der vises det til bl. a. til bestemmelsen i Hovedavtalen del A § 5-1-2 punkt b) hvor det står at "Arbeidsgiver kan søke om dispensasjon for navngitte arbeidstakere som er tatt ut i streik og som på grunn av fare for liv og helse eller andre vitale hensyn må være til stede eller tas inn igjen i arbeid".

Dispensasjonsskjema kan lastes opp nedenfor.
Søknad om dispensasjon fra streik

I tillegg vil vi presisere at kontakt med arbeidstakerorganisasjoner/tillitsvalgte opprettholdes på vanlig måte under meklingen, inntil en eventuell streik er en realitet.

For andre ofte stilte spørsmål i forbindelse med streik så viser vi til www.ks.no/beredskap og heftet Streik - forholdsregler ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp" 11. utgave. Dette heftet kan lastes ned på KF Infoserie eller kjøpes hos KF.