Grunnlaget for forhandlingene (jf. HTA kap. 3.4.0, nr.4 og kap. 5.1):
Forhandlingene gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, kommunen, fylkeskommunen, virksomhetens og bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet samt lønnsutviklingen i KS-området og andre sammenlignbare tariffområder.

Lønnskostnader og lønnsberegninger
Forhandlingsresultatet for frontfaget viser et anslag på 1,7 prosent i årslønnsvekst fra 2019 til 2020. Resultatet fra de sentrale forhandlingene for stillinger med hovedsakelig sentrale forhandlinger (HTA kapittel 4) medførte også en beregnet årslønnsvekst på 1,7 prosent fra 2019 til 2020.

Dersom kommunen/fylkeskommunen ved forberedelsene/gjennomføringen av de lokale forhandlingene ønsker å legge til grunn resultatet for andre sammenlignbare grupper, er det mest egnet å bruke årslønnsvekstberegninger.  Det bør i så fall da regnes ut årslønnsvekst, overheng og lønnsglidning for gruppene av ansatte som forhandlingene omfatter.  KS anbefaler at slike beregninger utføres.

Slike beregninger kan utføres på flere måter: 

  1. Fylkeskommunen/kommunen kan selv utføre beregningene. KS har utarbeidet to beregningsmodeller som et hjelpemiddel. 
  2. KS utfører beregninger av nøkkeltallene på forespørsel for den enkelte fylkeskommune/kommune.

Her kan du laste ned beregningsmodellene eller bestille nøkkeltallsberegninger.

Kostnadsberegninger
I kapittel 4 er årslønnsvekstrammen for 2019 til 2020 beregnet til 1,7 prosent. Dette kan brukes som et utgangspunkt for kostnadsberegningene.

Eksempel på beregning av årslønnsvekstramme i kapittel 5 (eventuelt kapittel 3.4 stillinger)

Eksempelet nedenfor er en illustrasjon på hvordan man kan bruke årslønnsvekst i HTA kapittel 4 som utgangspunkt for å beregne årslønnvekstrammen for kapittel 5:

Eksempel med TBSK- og KS-tall

Anslag årslønnsvekst 2019 – 2020 (kap. 4)

1,7 %

Minus lokalt beregnet overheng til 2020 (kap. 5, fra TBSK 2020)

-1,0 %

Minus anslag lønnsglidning (kap. 4)

-0,3 %

= Rest av årslønnsvekstrammen 2019 - 2020

0,4 %

I kapittel 4 er anslaget på lønnsglidning 0,3 prosent. Dette er også brukt i denne illustrasjonen. Dersom fylkeskommunen/kommunen selv ikke beregner egne tall, anbefales det at 0,3 prosentpoeng brukes som anslag for lønnsglidning.

I henhold til TBSK-rapport fra 2020 er overhenget beregnet til 1,0 prosent for både kapittel 5, kapittel 3.4 og de ulike delkapitlene i 3.4. Dette er et gjennomsnitt for alle stillingene i disse kapitlene. Derfor kan kommunens/­fylkeskommunens eget overheng være annerledes.  Overhenget er en viktig økonomisk størrelse både for å kunne beregne budsjettvirkningen av lønnsoppgjøret, og for kunne beregne den faktiske årslønnsveksten.

Dersom kommunen/­fylkeskommunen selv ikke har beregnet overhenget for de aktuelle gruppene, kan KS gjøre dette basert på inn­rapport­erte PAI-tall.  KS kan også beregne et anslag for lønnsglidningen som kan benyttes.

Omregning til virkningsdato
Når denne beregningen er utført, må tillegget omregnes til virkningsdato. Dersom 1. mai brukes som virkningsdato, vil tillegget i snitt være 0,4 prosent * (12 / 8) = 0,6 prosent. (Tillegget for årets tolv måneder skal fordeles på de gjenværende åtte fra og med mai, derav 12 / 8.)

Denne tekniske metoden må benyttes for at tallene for kapittel 5 (og kapittel 3.4) skal være sammenlignbare med kapittel 4-stillingene.

Eksempel med fiktive tall for kommune X

Anslag årslønnsvekst 2019 – 2020 (kap. 4)

1,7 %

Minus lokalt beregnet overheng til 2020

-1,2 %

Minus lokalt anslag lønnsglidning  

-0,2 %

= Rest av årslønnsvekstrammen 2019 - 2020

0,3  %

Omregning til virkningsdato i kommune X
Omregning fra årslønnsvekst til datolønnsvekst vil på samme måte som over, bli som følger (forutsatt 1. mai som virkningsdato):

0,3 prosent * (12 / 8) = 0,45 prosent