Først kom retningslinjer for å koordinere tiltak på grensene. Viktig for land som Luxembourg, med svært mange ansatte i helsesektoren bosatt i Frankrike og Tyskland, en liten kjøretur unna. Viktig også for de polske arbeiderne i Baltikum, som satt fast ved polskegrensa. Og essensielt for nødvendig transport av helsemateriell til alle landene.

Det er utstedt retningslinjer om etablering av ‘grønne kjørefelt’ på grensene for å sikre rask og kontinuerlig flyt i grensepasseringene for lastebiler med slik last. En ekspertgruppe av smittevernleger fra flere medlemsland er nedsatt. Det er tatt et initiativ for felles anskaffelse av legemidler, medisinsk utstyr og verneutstyr. 20. mars signerte Norge en rammeavtale med Europakommisjonen om norsk deltakelse initiativet,

Forskning, standardisering og beskyttelsesutstyr

Det er gitt insentiver til økt forskning om koronaviruset og informasjonen deles mellom landene via en felles rådgivende gruppe på covid19. EUs prosedyrer for godkjenning av nye legemidler settes i hastemodus for å kunne klarere en vaksine når den er klar. Norge er omfattet av bestemmelsene. EU har åpnet for at helsearbeidere kan benytte smittevernutstyr som ikke fullt ut oppfyller gjeldende krav. De nye tilpasningene i kravene vil gjøre det enklere for Norge å kunne dekke behovet for smittevernutstyr.

Helseindustrien i Europa får støtte for å øke produksjonen av smittevernutstyr og medlemslandene oppfordres til å til å dele smittevernutstyr seg imellom. Samtidig ønsker EU at slikt utstyr forblir i unionen og en ny forordning gjør at produsenter må få en spesiell tillatelse til å eksportere slikt utstyr til andre land utenfor EU. Her merket Norge at EØS-avtalen ikke omfatter handelspolitikk. I første omgang gjaldt forbudet også for eksport til Norge. Etter dialog mellom utenriksminister Eriksen Søreide og kommisjonspresident Ursula von der Leyen, samt kontakt med EUs handelskommissær Phil Hogan, besluttet Europakommisjonen 19. mars å iverksette en hasteprosedyre for å innlemme EFTA-landene i forordningen.

Europakommisjonen har kommet til enighet med europeiske standardiseringsorganisasjoner om å tilgjengeliggjøre en rekke europeiske standarder for medisinske apparater og smittvernutstyr. Til vanlig må europeiske standarder kjøpes og brukes i tråd med krav og retningslinjer satt av   standardiseringsorganisasjonene. Felles standarder gjør at bedrifter kan produsere varer og tjenester som oppfyller EU-kravene og dermed fritt kan selges og kjøpes i EØS-området. Norge omfattes av endringene via EØS-avtalen og medlemskap i de de europeiske standardiseringsorganisasjonene.

Det etableres nå et felles europeisk lager av beskyttelsesutstyr, under rescEU, EUs innsatskapasitet ved naturkatastrofer, som er del av EUs samarbeid for samfunnssikkerhet, kriseberedskap og beredskap. Norge deltar i dette samarbeidet både gjennom EØS-avtalen og bilateralt. Lageret skal bestå av intensivmedisinsk utstyr som ventilatorer, smittevernutstyr, vaksiner og laboratorieforsyninger. EU står for 90 prosent av den totale finansieringen og bidrar i første omgang med 50 millioner euro.

Helseministrene i EUs medlemsland møtes i videokonferanse hver mandag og torsdag, som ledes av helsekommissær Stella Kyriakides. Helse- og omsorgsminister Bent Høie deltar regelmessig på møtene.

Støtte til næringslivet

Det er vedtatt et midlertidige rammeverk for offentlig støttereglene som gir EU-landene nødvendig fleksibilitet til å støtte næringslivet. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har vedtatt en likelydende retningslinje for EØS/EFTA-landene. Rammeverket gjelder til 31. desember 2020. Som en konsekvens av denne kan Norge kompensere spesifikke bedrifter eller sektorer for skade direkte følgende av eksepsjonelle situasjoner som denne. Norge og øvrige land kan også gi støtte til bedrifter med likviditetsproblemer som trenger øyeblikkelig hjelp. Firmaer som enda ikke har problemer, men risikerer å få det, kan også motta slik støtte.

Mer omfattende krisehåndteringssystem nødvendig

EUs stats- og regjeringssjefer diskuterer koronakrisen i videokonferanser. Stats- og regjeringssjefene vedtok 26. mars å aktivere den generelle unntaksbestemmelsen i stabilitets- og vekstpakten (SGP). Pakten består av regler som skal sikre at medlemslandene driver en forsvarlig finanspolitikk. Unntaksbestemmelsen gir medlemslandene mulighet til å bruke mer penger enn reglene tillater for å holde økonomien i gang.

Samtidig erkjenner EU-lederne at Europa må ta lærdom fra krisen. I en felles uttalelse tar landene til orde for å innføre en mer ambisiøs politikk for å takle fremtidige kriser.

"Vi må også ta lærdom av den nåværende krisen og reflektere over samfunnets motstandskraft når den blir utsatt for slike hendelser. I så måte er tiden inne for å få på plass et mer ambisiøst og omfattende krisehåndteringssystem innen EU", heter det i uttalelsen.

26. mars gjennomførte Europaparlamentet sitt første plenumsmøte med fjerndeltakelse. Europeiske tiltak mot koronaviruset var hovedsak under det ekstraordinære plenumsmøtet. Parlamentet ga støtte til Europakommisjonens arbeid med krisetiltak og vedtok forslagene om midlertidige tiltak med stort flertall.

I sin tale til Europaparlamentet kritiserte Ursula von der Leyen EUs utilstrekkelige koordinering i starten av krisen, der stengte landegrenser skapte store problemer for folk og transport av varer.

- Vi må hjelpe hverandre for å hjelpe oss selv, sa hun. En krise uten grenser kan ikke løses ved å stenge grensene. Hun minnet om at Europa er formet av kriser og at det fortsatt gjelder i dag. 

- Historien er også summen av ting som kunne vært unngått. Historien observerer oss. La oss gjøre de riktige tingene sammen, med et stort hjerte, ikke 27 små, oppfordret von der Leyen.

Kommuner og regioner i frontlinjen

Felles for alle landene er at lokale og regionale myndigheter er i frontlinjen i gjennomføringen av krisetiltak, som å iverksette nødvendige smitteverntiltak, organisere fjernundervisning og sikre andre kritiske samfunnsfunksjoner. KS’ europeiske paraplyorganisasjonen Council of European Municipalities and Regions (CEMR) har opprettet en administrativ arbeidsgruppe for kunnskaps- og erfaringsdeling om krisehåndteringen. CEMR samordner tiltak og støtteordninger for det kommunale og regionale Europa overfor EU.