Grunnlaget er en rådsresolusjon fra 2018. Strategien skal legge til rette for at ungdom kan delta aktivt i samfunnslivet. Den vektlegger:

  • engasjement – ved å støtte opp under unge menneskers deltakelse i det sivile samfunn og i formelle demokratiske prosesser
  • samarbeid – ved å fremme frivillig arbeid, læringsmuligheter i andre land, solidaritet og forståelse mellom kulturer
  • myndiggjøring – ved å støtte ungdoms livsmestring gjennom god kvalitet på og anerkjennelse av arbeid med ungdom

Vanskeligstilt ungdom skal inkluderes bedre i ungdomsarbeidet, og ungdomsarbeidet skal forbedres ved bruk av midler fra Erasmus+. Det skal også legges til rette for større fleksibilitet når prioriteringer gjort på europeisk nivå skal tilpasses nasjonale kontekster.

En av nyhetene i strategien er etablering av en koordinatorfunksjon i EU-kommisjonen. Den skal også være et kontaktpunkt mellom EU og ungdom.

EUs dialog med ungdom skal fornyes for å styrke ungdoms egne perspektiv i utformingen av EUs ungdomspolitikk. Ungdomsdialogen består av en rekke aktiviteter der unge og beslutningstakere møtes. Dialogaktivitetene foregår i 18 måneders sykluser med egne fokustemaer. Frem til sommeren 2020 er temaet «å skape muligheter for ungdom». Det er særlig fokus på muligheter for ungdom i fremtidens arbeidsliv.

Aktivitetene foregår både på nasjonalt og europeisk nivå.  På nasjonalt nivå organiseres dette av nasjonale arbeidsgrupper med representanter fra departement, nasjonale ungdomsråd, ungdomsorganisasjoner, ungdomsarbeidere, forskere og unge med ulik bakgrunn.

Alle innspill samles og analyseres før de blir diskutert på EUs ungdomskonferanser. I disse konferansene utarbeider representanter for de unge og politiske beslutningstakere felles budskap til EU. Ungdomskonferansene foregår to ganger i året, og finner sted i det landet som har formannskapet i EU. Våren 2020 er det Kroatia som har formannskapet. Nåværende ungdomsstrategi er basert på 11 målsettinger definert av ungdomskonferanser i 2017 og 2018.

Resultatene fra dialogaktivitetene kan i år bli inntatt i Rådskonklusjonene om unge i distriktsområder, som er påtenkt for Rådsmøtet for ministre for utdanning, ungdom, kultur og idrett 18. og 19. mai. Kommissær Mariya Gabril er ansvarlig for Kommisjonens arbeid med den europeiske ungdomsstrategien.

KS Toppmøte Barn og Unge, som for første gang ble arrangert i år, har likhetstrekk med EUs ungdomsdialog. I toppmøtet var kommunenes ungdomsråd, unge lokalpolitikere, kommunedirektører, ordførere, organisasjoner og nasjonale myndigheter invitert til dialog om bærekraftig utvikling og barn og unges demokratiske deltakelse.  Budskap fra dialogen ble bragt videre til det etterfølgende kommunalpolitiske toppmøtet som ble arrangert samme uke.

EUs solidaritetskorps

Det europeiske solidaritetskorps (ECS) var fra 2018 et nytt virkemiddel i EUs ungdomsstrategi. Det tidligere frivillighetsprogrammet (EVS) som var en del av Erasmus+, og hvor Norge deltok, ble samtidig nedlagt. Begge programmene støtter ungdom som gjør en frivillig innsats for andre på tvers av Europa. Det nye programmet åpner for at ungdom kan delta i solidaritetsarbeid i eget land. Solidaritetskorpset er for alle EØS-landene, men Norge deltar ikke. Norge har likevel status som partnerland ut 2020, og norske organisasjoner kan delta som partner i prosjekter. De kan ikke selv søke om midler.

EUs rolle i ungdomspolitikken

Ungdomspolitikk er et nasjonalt ansvar. EUs ungdomsstrategi vil derfor være støttende&nbsp og komplementær til medlemslandenes eget arbeid, og hovedsakelig bli implementert gjennom å informere, oppmuntre og anspore til politikkutforming og reformer på medlemstatsnivå. Nesten alle medlemslandene har i dag en nasjonal ungdomsstrategi som ligger tett opp til den europeiske. Evalueringen av ungdomsstrategien for perioden 2010 til 2014 viste at strategien var relevant for å møte ungdoms behov, og få til konkrete forandringer på nasjonalt nivå. Det er imidlertid fortsatt rom for forbedringer når det gjelder å utvikle politikken i samarbeid med de unge selv. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku), er det nasjonale kontaktpunktet.

Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet er det nasjonale kontaktpunktet for Aktiv Ungdom, som er ungdomsdelen i Erasmus+. Aktiv Ungdom støtter prosjekter med ungdom (13–30 år) og med dem som jobber med ungdom. Diku tilbyr nettbasert statistikk med nøkkeltall for kommuner og fylkeskommuner over deltakelse i internasjonale utdanningsprosjekter.

 

FNs bærekraftmål er en rød tråd gjennom arbeidet i EU, KS og kommunene. EUs ungdomsstrategi berører en rekke av bærekraftmålene.