I februar 2020 ga Norge, sammen med våre to EØS/EFTA-partnere (Liechtenstein og Island), en foreløpig tilbakemelding om EU-programmer hvor det er identifisert mulig samarbeid i samsvar med EØS-avtalens bestemmelser. Den foreløpige vurderingen viser blant annet et ønske om deltakelse i Horisont Europa, Erasmus+, Kreativt Europa, Digital Europe og deler av Rights and Values-programmet  - klikk her for å se fullstendig oversikt. Endelig avgjørelse om deltagelse i programmene fattes i 2021, og blir vedtatt i EØS-komiteen.

I dag deltar Norge i flere av EUs sektorprogrammer, programmet for regional utvikling (Interreg) og i ulike byinitiativ. EU-program gir bredden av norske aktører mulighet til å søke på prosjektmidler og få tilgang til europeisk kompetanse. Gjennom deltakelse i EU-prosjekter bidrar norske kommuner og fylkeskommuner til EUs politikkutvikling på en rekke områder. I tillegg drar kommunesektoren selv nytte av slik deltakelse gjennom utveksling av kunnskap og ressurser mellom norske og europeiske miljøer, og gjennom tjeneste- og næringsutvikling lokalt og regionalt.

I 2021 starter en ny budsjettperiode i EU, og dermed også en ny programperiode. Det betyr at Norge på nytt må avgjøre hvilke EU-programmer Norge skal kjøpe seg inn i for å sikre tilgang for norske aktører.

Om EU-programmer

EU-programmer er EUs virkemidler til å implementere sin politikk og bidra til utvikling i forskjellige sektorer i det indre markedet. Programmer er også viktige verktøy for utvikling i norske kommuner og fylkeskommuner: deltakelse i prosjekter har betydning for kompetanseutvikling i kommunesektoren, og det kan resultere i ny kunnskap og nye muligheter som direkte påvirker innholdet i en tjeneste eller et politikkområde. Prosjektdeltakelse gir også innsikt i hvordan en tjeneste eller en virksomhet kan organiseres annerledes, noe som resulterer i organisatoriske endringer.

Norges totale økonomiske bidrag i programperioden 2014-2020 er anslått til om lag 25 milliarder kroner. Norsk deltakelse i EUs sektorprogrammer er hjemlet i EØS-avtalen. Flere av programmene er relevante for kommuner og fylkeskommuner. I tillegg deltar Norge i programsamarbeidet Interreg, som er del av EUs regionalpolitikk. EUs bypolitikk har de siste årene vokst fram i forlengelsen av regionalpolitikken og flere by-programmer er etablert for å tilrettelegge for samarbeid rundt særskilte byutfordringer.

Norges deltakelse i EU-programmer i perioden 2021-2027

Europakommisjonen har foreslått å redusere antallet EU-sektorprogrammer fra 58 til 37, blant annet gjennom å slå sammen flere av dagens programmer. Dette øker budsjettomfanget i flere av sektorprogrammene som Norge har deltatt i og som skal videreutvikles i neste periode – for eksempel forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa og utdanningsprogrammet Erasmus+. I tillegg åpner ny programperiode for norsk deltakelse i nye programmer og/eller i programmer vi ikke har deltatt i tidligere.Spørsmålet om norsk tilknytning til EU-programmer er derfor et spørsmål om prioritering ettersom Norge mest sannsynlig ikke velger å kjøpe seg inn i alle programmer.

Departementene vurderer de ulike programmene, og beslutningen om norsk deltagelse. Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som koordineres av utenriksdepartement. 27. februar ble det bestemt at Innovasjon Norge og Forskningsrådet skal følge opp den norske deltagelsen i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa». Les mer om dette her.

KS’ interessepolitiske arbeid

KS samarbeider i flere arenaer med sine medlemmer for å bidra til diskusjon og sikre norsk deltakelse i EU-programmer i perioden 2021-2027 som er relevante for kommunesektoren. Vi har bidratt interessepolitisk gjennom løpende dialog og høringsuttalelser til relevante departement. Vi har også bidratt til innspillsarbeidet i Internasjonalt fylkesnettverk – et fora for erfaringsutveksling og samarbeid for internasjonale rådgivere i fylkeskommunene. I tillegg har saken stått på agendaen i Europapolitisk forum, som er en møteplass mellom Utenriks- og Kommunal- og moderniseringsdepartementene på politisk nivå og folkevalgte fra fylkeskommuner, kommuner (via KS' hovedstyre) og Sametinget. KS har også samarbeidet med våre norske og europeiske nettverk for å kartlegge hvilke EU-programmer som er mest relevante for våre medlemmer å ha tilgang til.

Et viktig bidrag i denne debatten har vært NIBR-rapporten EU på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner, som gir et grunnlag for å vurdere mulig nytte for norske kommuner og fylkeskommuner av EUs miljøprogram LIFE og demokratiprogrammet Europe for Citizens, som Norge ikke har deltatt i tidligere. 

Relevante EU-programmer for kommunal sektor

KS har i sine uttalelser til relevante departement lagt vekt på at regjeringen i sin beslutning om rammer for deltakelse i EU-programmer, må ta hensyn til programmenes direkte relevans for fylkeskommuner og kommuner som forvaltere av fellesskapets goder, som tjenestetilbydere og tilretteleggere for innbyggere og næringsliv. Deltakelse i EUs sektorprogrammer, Interreg og bypolitiske EU-initiativ åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av kompetanse KS’ medlemmer ikke har tilgang på gjennom nasjonale ordninger.

KS’ hovedstyre vedtok i april i 2019 følgende prinsipper for Norges deltakelse i EU-programmer i perioden 2021-2027:

KS mener at kommuner og fylkeskommuner må sikres tilgang til relevante EU-programmer i programperioden 2021-2027, uten at dette går på bekostning av nasjonale virkemidler.

  1. Norge må prioritere å videreføre sin deltakelse i EUs sektorprogram for forskning og innovasjon - Horizon Europe, og i EUs sektorprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett – Erasmus.
  2. Norge må prioritere fortsatt norsk deltakelse i Interreg i den nye programperioden, særlig for å støtte opp om de nye fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle.
  3. Det må åpnes for norsk deltakelse i det nye byprogrammet European Urban Initiative.
  4. Norge bør kjøpe seg inn i EUs sektorprogram for miljø og klima – LIFE.
  5. Norge bør videreføre deltakelse i EUs sektorprogram for kultur – Creative Europe.
  6. Norge bør vurdere å kjøpe seg inn i de nye sektorprogrammene for digitalisering – Digital Europe, og det nye sektorprogrammet for rettigheter og verdier – Rights and Values.
  7. Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal finansiering og veiledning for å ta ut effekten av deltakelse i EU-programmer.
Lenkeblokk Icon Les hele hovedstyresaken

Hva er status?

Statsråd Monica Mæland bekreftet i juni at Norge skal delta i Interreg, og nå skal Norge vurdere hvilke programmer under Interreg man skal delta i. KMD har invitert fylkeskommunene til å gi innspill.

Lenkeblokk Icon Les KS’ innspill til norsk deltakelse i Interreg post 2020

Når det gjelder de ulike sektorprogrammene, er innholdet i disse fortsatt under behandling. Det er per dags dato ikke klart hvilke av programmene Norge vil velge å kjøpe seg inn i, og i hvilke deler av de ulike programmene Norge velger å delta i. Norsk deltakelse i EUs nye byprogram European Urban Initiative er også uklart, og en beslutning om dette vil måtte veies opp mot andre byinitiativer som blant annet ligger inne i Interreg og i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa.

Dersom du er interessert i å følge de ulike lovprosessene i EU for programmene framover, kan du søke opp en detaljert oversikt på Europaparlamentets side Legislative Train