Hovedmålet er at de skal bli kvalifiserte og selvhjulpne med egne inntekter. Og da helst gå den korteste veien. Men det er ikke alltid den enkleste el
Veileder i Stange

Tidlig spissing mot arbeid eller utdanning      

Det må være en retning på veiledningen, basert på en tidlig avklaring. Et viktig grep er å tidlig spisse veiledningen inn mot arbeid eller utdanning. Dette har konsekvenser for hva slags tiltak du tilbyr deltakeren. Det har betydning også i forhold til det langsiktige målet deltakeren setter seg. Selv om spissingen må gjøres tidlig, er det viktig å være åpen for at deltakere gjør omvalg underveis.

I Volda har de opprettet en egen stilling som utdanningsrådgiver for de som tidlig starter planleggingen av et utdanningsløp. Ellers leies det inn folk fra karrieresentre for å informere, men også for å gi individuell karriereveiledning.

Mål på kort og lang sikt

Et godt grep er å tidlig skille mellom deltakerens kortsiktige mål, som er målet for Introduksjonsprogrammet, og det langsiktige målet, som er karrieremål seinere i livet. Intensjonen er å få målene til å bygge opp under hverandre. Det du gjør nå vil ha konsekvenser for det du vil gjøre seinere. I dette ligger det også at deltakeren må få en realistisk oppfatning av hvor lang tid kvalifiseringen kan ta. Er du i slutten av førtiåra, aldri gått på skole, og ønsker å bli sykepleier, er løpet urealistisk langt.

Veileders ansvar blir å synliggjøre, men deltaker må selv avgjøre. Det skjer også at de langsiktige målene kan komme i konflikt med andre mål, for eksempel kan målet om arbeid komme i konflikt med målet om oppholdstillatelse og familiegjenforening. Krav til inntekt for familiegjenforening kan gjøre at deltakeren i stedet for arbeid, begynner på grunnskolen siden kravet til inntekt da er lavere. 

Tydeliggjøre rammer og konsekvenser

Veilederne er tydelig på at det de oppfatter som rasjonelle og fornuftige valg, ikke nødvendigvis er det for andre, men at det likevel er deltakeren som skal ta valget. Veileder skisserer rammene som valgene må tas innenfor, og hva som kan være konsekvenser av de ulike valgene. Dette handler om å fortelle hvilke steg som må tas før målet nås.

Veilederne er også klar på at de må være ærlige på hva som er realistisk: Du har jobbet hardt, men du må jobbe enda litt hardere enn meg for å få den jobben, fordi du er ny i landet og det er lettere å ansette en som kjenner normer og regler i arbeidslivet, forklarer en veileder i Asker til en av deltakerne.

- Når jeg realitetsorienterer, prøver jeg å så et lite frø hvor jeg skisserer hva som er rammene, og frøet kan være "hva vil skje om to år eller før to år", hva begynner å skje siste halvåret. Jeg skisserer hvordan det vil se ut og så må du ta noen valg, sier en veileder i Stange.

Veilederne er også klar på at de må være ærlige på hva som er realistisk: Du har jobbet hardt, men du må jobbe enda litt hardere enn meg for å få den jobben. Slik er det, for de stoler ikke på deg på samme måte som de stoler på meg, forklarer en av veilederne i Asker.

Gode grep for differensiert veiledning

  • Skill mellom kortsiktige og langsiktige mål
  • Sett mål som er oppnåelige og vær ærlig om hva som er realistisk
  • Synliggjør målene i enkle, visuelle modeller
  • Samarbeid med andre fagpersoner, som NAV, helsesøster og boligkonsulent
  • Tilpass kompetansekartleggingen underveis - ting forandrer seg

Individuell tilpassing

Differensiert veiledning handler også om å tilpasse til den enkelte hva du veileder mot. Det er viktig med en tydelig framdriftsplan og mål som er oppnåelige. Motivasjon handler om å legge til rette for de små seirene, at deltakeren opplever å nå sine mål underveis. Det er viktig at målene synliggjøres i enkle, visuelle modeller, slik som de har gjort i Stange - se også grep 5.

En variert tiltaksvifte trenger ikke bare handle om antall tiltak. Det kan like gjerne handle om at typen tiltak er varierte og utgjør et mangfold. Det viktigste er at det finnes tiltak tilpasset den enkelte deltakers behov og ønsker. I Stange prøver de ut en ordning med et samarbeid mellom bilbransjens opplæringskontor og opplæringskontoret i fylket, om en praksiskandidatordning for bilmekaniker. Deltaker har fått avtale med et bilmekanikerfirma om praksis og skal ta praktisk fagprøve etter fem år.

Andre individuelle tilpasninger er lærere som gir språkundervisning på arbeidsplassen, eller ordninger med forberedelser til fag for de som skal gå videre på skole. Å kunne tenke langsiktig i arbeidet med deltakerne er viktig, men det forutsetter tett samarbeid med Nav, kommune og fylkeskommune (voksnes læring).

Trondheim setter i 2018 i gang et forsøk med et ressursteam med ansatte fra både Nav og Kvalifiseringssenteret for innvandrere. Ni ansatte skal utgjøre ressursteamet som skal arbeide med metodeutvikling og se på hvordan man kan få flere kvalifisert for jobb og utdanning, gjennom en mer samlet og koordinert tiltakspakke.

Kompetansen avdekkes etterhvert

Å kunne ta et valg forutsetter stor grad av trygghet og forutsigbarhet, noe mange deltakere fortsatt mangler. Etter hvert som mer av dette faller på plass, oppdager veileder også mer av hva slags kompetanse deltakeren har med seg. Det er derfor viktig at den kompetansekartleggingen som ble gjort i oppstarten av Intro stadig revideres og tilpasses nye innsikter, slik de gjør i Volda: Dette er deltakere som ikke er så vant til å sette dato for når det og det skjedde, og det kan komme fram opplysninger plutselig som vi ikke har hørt før. - Å, ja, så du er god i det! Men det har du aldri sagt før!, forteller veilederne der.

Deltakerne er ofte ikke vant til å beskrive egen kompetanse, og vet ikke hva som er relevant å fremheve i en kartlegging. Derfor er det viktig med gode avklaringssamtaler hvor en dveler ved beskrivelsen av realkompetansen, som oftest er nettopp det deltakeren selv ikke klarer å konkretisere. Dette handler mye om å se på seg selv som et menneske med ressurser, som har kvaliteter og får til ting. Veileder bruker mye tid på å få deltakerne til å reflektere over seg selv på denne måten.

Samarbeid med andre fagpersoner

Å differensiere veiledningen vil også si at veileder er oppmerksom på å aktivisere ulike fagpersoner og veiledere med særskilt ansvar på ulike felt; boligkonsulent for alle spørsmål som har med bolig å gjøre (kontrakter, vaktmestertjenester, strøm etc), helsesøster med ansvar for fysisk helse, psykolog med ansvar for psykisk helse, lærere med ansvar for undervisning, Nav med ansvar for tiltak og veiledning i arbeid og så videre.

Å få oppfølging på helserelaterte utfordringer er viktig for at veiledningen mot arbeid eller utdanning skal bli så realistisk og konstruktiv som mulig. For mange deltakere kan det være vanskelig å snakke om de helsemessige utfordringene, fordi det er så tabubelagt: I Norge heter det at "alle har en psykisk helse", mens i andre land heter det "jeg er ikke gal". For å komme i positiv aktivitet, er det viktig at slike forhold tematiseres.

Helse er det viktigste, så er ikke det på plass er det vanskelig å motivere seg til jobb, sier de i Trondheim. En forutsetning for å lykkes i samarbeidet med andre fagpersoner og tjenester, er god ledelsesforankring og jevnlig kontakt på ledernivå mellom de ulike tjenestene. Se også grep 10.