- I boka har vi samlet erfaringer fra ti år med introduksjonsprogrammet og sett på hva som er de grunnleggende forutsetningene for å lykkes med integrering. Vi forsøker å summere opp hva forskningen sier, beskrive erfaringene der ute og gi våre egne anbefalinger til kommunene i arbeidet med veiledning og tilrettelegging av introduksjonsprogram, sier Gran.

- Målet med boka er å motivere kommunene til å tilrettelegge gode tilbud i programmet. Å få sterkere fokus på veiledningsmetodikk, brukermedvirkning og helse - ting vi mener er viktig for lykkes. Vi håper den kan være en håndbok som ansatte i kommunene kan bruke når de etablerer program for den enkelte flyktning, med råd og tips for hva man kan legge inn i programmet.

Boka er finansiert av KS og har blitt gitt ut tidligere. Den første utgaven tok utgangspunktet i arbeidet i den svenske kommunen Söderköping, der de har lykkes godt med integrering.

Veiledning og oppfølging viktigst
Før Nina Gran kom til KS for å jobbe med flyktningefeltet i 1997 jobbet hun som leder av interkommunalt flyktningkontor Fredrikstadregionen. Gran er utdannet innenfor samfunnsvitenskap, og har også sittet i arbeidsgruppen som laget introduksjonsprogrammet. I alle disse årene har hun hatt mye kontakt med kommunene – og fulgt deres arbeid med integrering tett.

Hva er det som gjør at enkelte kommuner lykkes særlig godt?
- God veiledning og oppfølging er det viktigste grunnlaget for at deltakerne skal lykkes. Det vi har trodd - og formidlet i våre to første utgaver av denne boka - er i tråd med det Fafo fant i studiet av introduksjonsordningen i 2017. De klarte ikke å finne noen sterk sammenheng mellom konkrete tiltak og gode resultater i kommunene. Det viser at det ikke er konkrete tiltak som fører til gode resultater i integreringsarbeidet. Det er snarere kvaliteten på arbeidet og oppfølging av deltakerne og selvfølgelig brukermedvirkning - at flyktningene selv får være med – som avgjør.

Du sier du er opptatt av god veiledningsmetodikk. Hva er det?
- God veiledningsmetodikk betyr at man møter folk med forventinger og respekt, at man etablerer et likeverdig forhold med deltakerne og at det er de som blir drivkraften gjennom programmet. Vi vet at det er veldig varierende i hvilken grad kommunene har hatt fokus på veiledningsmetodikk. Dette kan være noe av årsaken til variasjonen i resultater mellom kommunene. 

Den svenske kommunen som hadde lykkes
- Bakgrunnen for at jeg dro til Söderköping i 1997 var en forskningsrapport som viste til gode eksempler på integrering i fem forskjellige land, og Söderköping var ett eksempel. Der møtte jeg et utrolig bra arbeid med tilsvarende gode resultater. Det var veldig inspirerende!

Gran sier det var lett å se hvorfor den svenske kommunen hadde lykkes med integreringen.

- Måten de nyankomne ble møtt på og oppfølgingen de fikk var helt klart et viktig grunnlag for de gode resultatene. Andre suksesskriterier var at de hadde god kontakt med arbeidslivet gjennom ansatte som selv kom fra næringslivet og at de la stor vekt på forebyggende helsearbeid. Det er jo flyktningene selv som aller mest trenger kunnskap om det å være flyktning – enda mer enn de ansatte, som ofte er de som læres opp i flyktningers reaksjoner som følge av tap og traumer. Det å gjøre flyktningene klar over egne reaksjoner bidrar til at de forstår mer av sin egen situasjon, noe som igjen gjør integreringen enklere. Dette var de flinke til i Söderköping.

- Arbeidet der er et godt eksempel på god veiledningsmetodikk, tett oppfølging, brukermedvirkning og godt samarbeid med arbeidslivet. Dette er noe av det viktigste for at deltakerne lykkes gjennom programmet.

Etter studieturen i Sverige slo hun seg sammen med Lena Scoufia, som da var flyktningkonsulent og leder for sosialtjenesten i Söderköping for å skrive bok om arbeidet og holde kurs for norske kommuner.

Målingene er utfordringen
Hvordan mener du introduksjonsprogrammet fungerer i dag?
- Jeg synes arbeidet i kommunene har blitt veldig bra. Ingen program er like og kommunene har varierte tilbud. Det er langt større satsing på arbeids- og utdanningstilbud og større fleksibilitet med tanke på å kunne tilrettelegge for gode resultater. Mye har skjedd de siste årene  som i liten grad er fanget opp i forskningsresultatene foreløpig. Vår største utfordring i dag er målingene. Det er mye som ikke måles og mange tilfeldigheter bak tallene.  Resultatene gir dermed ikke noe godt bilde av kommunenes innsats.

Gran forteller at Norge har lykkes veldig godt i arbeidet med integrering sammenlignet med andre land. Hun frykter likevel at vi setter oss for store mål på kort tid.

- Det er veldig naturlig at de som kommer med traumer og krigsopplevelser samt personer med liten eller ingen skolebakgrunn ikke kommer i aktivitet i løpet av to år.

- Det er et for sterkt fokus på om kommuner lykkes eller ikke.  Vi må fokusere mer på at det er den enkelte deltaker som skal lykkes! Kommunene skal gi et tilbud for å bidra til at deltakerne kommer seg i arbeid eller utdanning. Det er mange ting som er utenfor kommunenes herredømme. Men hvis kommunen har fokus på veiledningsmetodikk, helse, brukermedvirkning, språktrening, utdanning og arbeidsretting – da har man sikret mye.

Nina Grans råd til de som jobber med integrering av flyktninger i kommunene

  1. Å møte folk med respekt og forventninger fra første dag. Å skape en god og likeverdig relasjon – det er noe av det viktigste utgangspunktet for å få gode resultater.
  2. Tett oppfølging gjennom hele programmet og individuell tilpasning
  3. Det er viktig å trene språk utenfor klasserommet, samtidig som norskopplæring er viktig. Det ene utelukker ikke det andre.
  4. Arbeidsrettede program. Kommunene bør ha gode døråpnere; godt samarbeid med både kommunale og private arbeidsplasser. Både for praksisplass og fast arbeidsplass.
  5. Ikke glem forbyggende helsearbeid, med særlig fokus på psykisk helse.
  6. Ikke ha hastverk! Presset på kommunene om resultatmålinger kan bidra til at man blir for utålmodige med å få deltakere ut i arbeidslivet. Det kan lett føre til at de som ikke har gjennomført noen grunnutdanning faller ut igjen av arbeidslivet etter en tid.