Når lederne samarbeider, så samarbeider man bedre ute i tjenestene.
Kommunalsjef

Krav til samhandling mellom tjenester finnes i flere lover. Ulike veiledere gir råd om hvordan dette skal foregå. Likevel opplever mange barn, unge og deres familier at tjenestene er lite koordinerte. God samhandling som gir helhetlige og sømløse tjenester, er ikke alltid så enkelt å få til i praksis.

Sektorene styres av ulike budsjetter, regelverk, mandat og faglige tradisjoner. Samhandling handler ikke bare om å utveksle informasjon, koordinere møtetidspunkter og tiltak, men om å jobbe integrert sammen mot felles mål på tvers av fag og sektor. Man må etablere en ny praksis og kultur samtidig som organisatoriske og strukturelle hindre må overkommes. Jevnt over viser forskning og innsiktsarbeid at mottakerne av tjenestene opplever disse som lite koordinerte, og som lite individuelt tilpasset deres situasjon. De opplever også å ikke få medvirke i utforming av tjenestetilbud og forløp i særlig grad.

Vi har ulikt lovverk, men vi har samme målgruppe. Kommunalsjef

Når tjenestene ikke er koordinerte, og barn, unge og deres familier ikke har fått medvirke, vil tiltak i liten grad være individuelt tilpasset. Det reduserer sannsynligheten for at tiltakene har effekt. Kommuner som har jobbet mye med samhandling, har erfart at bedre kvalitet i samhandlingen er en naturlig konsekvens av å sette brukeren i sentrum, og også se behov og løsninger fra deres perspektiv. Samhandling og brukerinvolvering er derfor viktige nøkler for å få til tiltak som virker.

Bilde uten beskrivelse

Noen kjennetegn på god samhandling

Barn, unge og familiens behov og mål er utgangspunkt for tjenesteutformingen både på systemnivå og i den individuelle sak. Ansatte er trygge i møtet med hverandre, og i møtet med barn, unge og deres familier. De bruker arbeidsmetoder og verktøy som sikrer samhandling og medvirkning for barn, unge og deres familier. Tjenestene har en støttende og åpen samarbeidskultur og praksis. De ansatte har arenaer hvor de kan øve på samhandling, slik at man tåler å stå i relasjonen og samarbeidet når man opplever et det tråkkes inn i hverandres arbeidsområder. Tjenestene jobber sammen mot felles problemforståelser, og jobber sammen med dem som skal motta innsatsen - for å sikre at bidrag og tiltak gjør en positiv forskjell.

Ledere og ansatte har gode strukturer og rutiner for samarbeid på tvers, både på system- og individnivå . Tjenestene har klar forståelse av roller, mandat og ansvarsfordeling i samarbeidet, og det er tydelig for alle hvilken del av samfunnsoppdraget man jobber på. Ansatte vet hvordan og hvem de bør involvere i de aktuelle sakene. De har fått særskilt opplæring i samhandling og brukermedvirkning. Ledere og ansatte har god kjennskap til andre aktørers kompetanser og tjenestetilbud. De har forståelse og respekt for hverandres fag og kompetanse. Samhandling mellom tjenestene er forankret på alle ledernivå.

Det er mye ansvarsfraskrivning når man sender en sak videre i systemet. Det kan bli litt sånn "dette er mitt bord og det er ditt". Når vi sitter sammen, må vi også løse det sammen. Kommunalsjef

Lederne prioriterer samhandling. De erkjenner at samhandlingskompetanse- og rutiner er ferskvare, og bruker derfor ressurser på å vedlikeholde og utvikle den. De legger til rette for treffpunkter, dialog og fagutvikling sammen, og på tvers av fag og sektor. Det er rutiner for samhandling, og jevnlige samarbeidsmøter på ledelsesnivå.

Brukermedvirkning
Hva betyr det i praksis, og hvordan få det til?

Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp som er nedfelt i flere lover. Medvirkning har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Det innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker. I dette ligger det også at tjenestenes kartlegging av brukerens behov må basere seg på en åpen tilnærming, der man klarer å fange opp helheten i livssituasjonen, og i kartleggingen beveger seg utover rammene for hva den enkelte tjeneste kan bistå med.

Å definere gode mål for hva man ønsker å oppnå med innsatsen er en sentral del av brukermedvirkningen. Om målsetningene som settes ikke gjenspeiler det brukeren ønsker å oppnå, er det lite sannsynlig at man vil lykkes med tjenestetilbud.

En god og omforent forståelse av barnet, den unges og familiens behov er en forutsetning for individuelt tilpassede tjenester. Når tjenestene ikke er individuelt tilpasset og basert på barnet, den unges eller familienes ønsker og mål, reduseres også sannsynligheten for å oppnå den ønskede effekten.

Kjennetegn for god involvering og brukermedvirkning

Informasjon

Uhildet og åpen informasjon om hva som finnes av tjenestetilbud og behandling, og hva disse innebærer av metode og innhold, er en forutsetning for at barn, unge og familier skal kunne medvirke meningsfullt i sitt eget tjenestetilbud og behandlingsforløp. Informasjonen som gis må ikke være begrenset av hva den enkelte tjenesteyter kjenner til eller hva som er tilgjengelig i kommunen. Den må gi et bredt bilde av muligheter, slik at den enkelte er i stand til å ta et informert valg.

Å se hele mennesket og familiens situasjon

De involverte tjenestene har en felles og omforent forståelse av situasjonen og behovet til barnet, den unge og familien. Dette er nødvendig for å kunne gi et tjenestetilbud som er individuelt tilpasset og treffsikkert.

Likeverdige parter, relasjoner og tillit

Barnet, de unge og familiene skal være likestilte parter i dialogen. Det må brukes tid på å skape en god relasjon til barnet, den unge og familien. Tillit fra begge sider er en forutsetning for å gi plass til den åpenheten og ærligheten man behøver for å kunne skape gode tjenester og tiltak som virker.

Lytt til barna, de unge og deres familier. Hvilken støtte ønsker barnet, den unge og familien selv? Hva ønsker de ikke? Ha en respektfull, fordomsfri og åpen holdning. Det er tungt og slitsomt for barna, de unge og familiene å være i en situasjon hvor de behøver støtte.

Relasjon vs. ekspertise

Offentlige tjenester er blitt mer og mer spesialiserte, og ofte stiller mange aktører med faglig ekspertise på relative smale felt. For barn, unge og deres familier kan det innebære at de må forholde seg til svært mange mennesker og mange overføringer mellom ulike enheter som hver har ansvaret for hver sitt begrensede område. Noen ganger kan det være riktigere å heller benytte ekspertisen til å styrke kompetansen til dem nærmest barnet, den unge og familien, fremfor ventetider på ny enhet og introduksjon av nye personer.

Mål og plan

Det bør være tydelig definerte målsetninger i alle samarbeid med barn, unge og deres familier. Barnet, den unge og familien må være eieren av målet. Lag tydelige planer, slik at barnet, den unge og familien vet hva som skal skje og når. Tenk utenfor boksen når dere skal utarbeide tiltak. Ikke begrens mulighetsrommet til det dere pleier å gjøre, eller typiske tiltak og aktiviteter dere har tilbud om. Målet er ikke et tjenestetilbud som treffer litt, men et så godt tilpasset tilbud som mulig.

Evaluering av tiltakene

Målet for innsatsen er at det skal ha effekt. Det er derfor viktig at man hyppig evaluerer og justerer etter behov. Det er ikke alltid alt må endres, men ofte må det justeres litt. Involver alltid barna, de unge og familiene i dette. Spør barna, de unge og familiene hvordan de opplever den samlede innsatsen (når ulike tjenester er involvert). Hvordan opplever de det enkelte tiltak? Vær obs på at mange kan svare at tiltaket eller møtene er ok, og det er viktig. Men vi er også ute etter å lære om det virker. Har det den ønskede effekten? Er det det riktige tiltaket for dem? Hva bør endres eller justeres? Er det noe de ønsker hjelp til, som de ikke får?

Fjellfjord kommune

Vår fiktive eksempelkommune Fjellfjord gjorde seg mange viktige erfaringer gjennom det første året.

Fra teori til praksis – reell brukermedvirkning
Mange av tjenesteyterne i Fjellfjord fortalte at individuell brukermedvirkning kunne være krevende å få til i praksis. Det var ikke alltid at tjenestenes tanker om gode mål var samstemte med barnet eller familiens. Tjenestene opplevde også ofte å stå i en spagat mellom barnet, den unge og familiens ønsker på den ene siden, og egne budsjetter og føringer på den andre.

Brukermedvirkning er et godt virkemiddel for å styrke samhandling
Når de klarte å kartlegge de helhetlige behovene og lage tydelige mål i samarbeid med barna, de unge og deres familier, erfarte tjenestene at det var et godt verktøy i den interne tverrfaglige dialogen. Da ble det naturlig å sette barna, de unge og familienes behov og mål i sentrum i de øyeblikkene det oppstod usikkerhet rundt hva den enkelte tjenestes bidrag skulle være.

Felles verktøy og metoder når ansatte møter tjenestemottakerne
Fjellfjord kommune utviklet etter hvert et eget format for å kartlegge behov, som ble brukt på tvers av tjenestene. Mange ansatte hadde tidligere vært usikre i denne dialogen, men innføringen av verktøyet og den felles dialogen på tvers av tjenestene gjorde at mange følte seg tryggere i samtalene. Det at tjenestene benyttet et felles format, styrket etter hvert også barna, de unge og deres familiers rolle som likeverdig part. Deres mål ble et viktig verktøy og en rettesnor i den tverrfaglige dialogen mellom tjenestene.

Barna, de unge og deres familier slapp også å forholde seg til ulike planer og målsetninger for de ulike tjenestene. Et viktig element i brukermedvirkningen var også å nokså hyppig evaluere tiltakene og tjenestene i samarbeid med barna, de unge og deres familier. Behovene til familiene kunne endre seg og det var heller ikke alltid at det tjenestetilbudet man i samarbeid hadde kommet fram til var det helt rette for familiene eller barna. Løsningen ble å ha en felles behovs- og målplan som et levende dokument og arbeidsverktøy.