Veilederen beskriver også kjennetegn for vellykket samhandling og brukermedvirkning, og hvordan det henger sammen i en struktur med logiske kjeder.

Lignende utfordringsbilde i kommunene

Flere kommuner har lignende utfordringer. Mange unge fullfører ikke videregående skole, en relativt stor andel står utenfor arbeidslivet, eller deltar i tiltak fra NAV, og flere barn og unge opplever stress og har psykiske utfordringer. I tillegg opplever familier at tjenestene de møter er fragmenterte, og at de ikke får tidlig nok hjelp til å løse sine utfordringer.

De seneste årene er det blitt satset mye på å styrke samhandlingen internt i kommunene for å kunne gi mer sømløse og helhetlige tjenester til innbyggerne. Det har vært en god utvikling, men både stat og kommune har fremdeles sterke sektorinndelinger, og strever med å bygge bro mellom siloene for å kunne levere mer sammenhengende tjenester.

Utfordringen er at når vi blir stresset innad i en tjeneste på sykdom, nedskjæringer, satsingsområder fra oven, osv. så blir vi fort litt introverte. Da blir samarbeidet det som detter bort først. Kommunalsjef

I denne veilederen beskriver vi kjennetegn ved det felles utfordringsbildet som kommunene står i. Hoveddelen består av et rammeverk basert på logiske kjeder for å vurdere, evaluere og måle om tiltakene virker. Logiske kjeder baserer seg på endringsteori, og er en strukturert tilnærming for å måle om tiltak virker. God samhandling og reell involvering av barn, unge og deres familier anses som forutsetninger for å utvikle og opprettholde tiltak som virker.

Utgangspunkt for innholdet i veilederen

Veilederen bygger på samtaler, arbeidsmøter og testing med fem kommuner. I tillegg er det gjort litteraturstudier, og brukt innsikt fra tidligere prosjekter. Kommunene som har deltatt beskriver lignende utfordringer knyttet til barn og unge. Spesielt pekes det på at det er en økning i antall barn og unge som trenger hjelp innen psykisk helse. Det oppleves vanskelig å få til gode sømløse tjenester på tvers av siloer, og å sikre god oppfølging og hjelp for målgruppene. Kommunene ønsker å styrke tidlig innsats, og forebygge i stedet for å drive brannslukking. Det er målsetninger om å involvere barn, unge og familiene bedre, styrke samhandling internt, og ha tiltak som virker både for enkeltindivider og helhetlig. Kommunene vil i større grad måle effekter for å vite mer om hvilke tiltak som virker, og strukturere arbeidet bedre.

Fjellford kommune – En «Kommunas»

De fem kommunene som har vært med i utviklingen av veilederen, er kommuner som på ulike måter har jobbet med å styrke samhandlingen i arbeidet rundt barn og unge i utsatte posisjoner. De har også vært opptatt av å følge med på, og måle effekten av arbeidet. Kommunene har delt erfaringene de har gjort seg. På bakgrunn av deres erfaringer og annen kunnskap, har vi laget en fiktiv kommune, en «kommunas», som vi har kalt Fjellfjord. Fjellfjord skal være med på å illustrere og inspirere til hvordan ulike kommuner kan jobbe for å få til tiltak som virker.

Veilederen vil ikke kunne gi eksempler som treffer hver eneste kommune helt presist, men gjennom Fjellfjord ønsker vi å formidle noen felles kjennetegn, erfaringer og et tankesett som alle kommuner kan anvende.

Fjellfjord kommune

Fjellfjord kommune ligger idyllisk til ved kysten i Norge. Den har rundt 30 000 innbyggere, og er en relativt godt drevet kommune der ledere og ansatte har jobbet stabilt over flere år.

Les mer om Fjellfjord kommune her