Modellen skal utvikles av KS i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Ambisjonen er at modellen skal vise hvor mye det lønner seg for samfunnet å forebygge. OECD-rapporter og hjemlig statistikk viser at en av ti ungdommer i Norge havner i det vi kaller utenforskap. Tallet er økende.

- Å forebygge at unge havner utenfor er mye mer lønnsomt enn å reparere i etterkant. En beregningsmodell som viser hva det koster i kroner og øre kan bidra til å snu tankegangen og gjøre det enklere å investere i tiltak som hindrer utenforskap, sier avdelingsdirektør for forskning, innovasjon og kvalitetsutvikling i KS Lasse Jalling.  

Beregningsmodellen og hvordan den er tenkt løst er tema under Arendalskonferansen 7. juni.Se mer om det i filmen her.

Koster mer å la være
Kommunesektoren bruker mye ressurser på å legge til rette for en god barndoms- og ungdomstid, og står i en unik posisjon til å forebygge og forhindre utenforskap. Men blir det investert nok i dem som vi vet står i risiko for å falle utenfor? Ofte blir forebygging taperen i budsjettprosesser, ikke minst fordi gevinstene som regel ikke kommer før etter lang tid. Det er ikke nødvendigvis det samme budsjettet som har hatt utgiftene som vil få besparelsene. For eksempel vil ekstra språkundervisning for et barn i barnehagen gi utgifter på barnehagebudsjettet, mens det er grunnskolen, videregående skole og NAV som kan spare penger ved at kostnadskrevende tiltak blir satt inn tidlig.

Mange unge faller utenfor
Søndre Land kommune i Oppland er en av dem som skal bidra i arbeidet med å beregne modellen.  Kommunen sliter i dag med utenforskap, der en relativ høy andel unge er uføre, har dårlig psykisk helse og ikke tar seg utdanning.  Kommunen har ønsket å ta tak i problemet, og rådmannen i kommunen tror en beregningsmodell vil kunne bidra.

- I kampen om ressurser er det slik at det som handler om forebygging har lett for å stå for hugg når budsjettene skal salderes. Dersom vi har modeller som kan dokumentere hvor mye det lønner seg på sikt - også i kroner på sikt, vil det forhåpentligvis være enklere å argumentere for å bruke ressurser på forebygging, sier rådmann i Søndre Land Arne Skogsbakken.

Fra reparasjon til forebygging
I Sverige og Danmark har bruken av liknende modeller ført til en mye større bevissthet for at det lønner seg å investere i mennesker; se dem som en mulighet i stedet for en utgift. Det kan man spesielt se i danske kommuner der politikerne setter av midler til langsiktig forebygging. F.eks. har København kommune satt av nesten 500 millioner til investeringer i forebyggende innsats.

- Ved å vise hvem som har utgiftene og hvem som sparer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer håper vi at modellen skal fungere som et dialogverktøy, og gi større grad av samarbeid på tvers av ulike sektorer. Dette gjør det mulig å finne nye løsninger på gamle problemer. Særlig i Danmark ser vi at modellen brukes på denne måten, sier Lasse Jalling i KS.

Fire kommuner bidrar
Ambisjonen er at bruken av modellen skal vise hvor mye det lønner seg for samfunnet å forebygge. Blant annet hva det betyr å investere i forebygging, hva vi sparer potensielt på det i fremtiden, og i hvilke budsjetter besparelsene kommer. Det vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag, og dermed også gi bedre beslutninger når kommunesektor og stat skal prioritere bruk av knappe ressurser.

- Jeg håper at vi med modellen får et verktøy for å beregne effekt og at det dokumenterer viktigheten av å satse på forebygging, sier Skogsbakken.

Kommunene som skal bidra i arbeidet med å utvikle modellen er Asker, Telemark, Gausdal og Søndre Land. Det er kommunesektoren som sammen skal definere hvilke forebyggende tiltak som er mest relevante for dem, og hvilke målgrupper som skal inngå i modellen.