Nye utfordringer krever nye løsninger

Vi har behov for et taktskifte i det offentlige innovasjonsarbeidet. Det er fordi vi står overfor utfordringer det ikke er mulig for den enkelte kommune å håndtere alene. Det handler om en aldrende befolkning, klima- og miljøproblematikk, behovet for et mer inkluderende samfunn, synkende produktivitetsutvikling og strammere økonomiske rammebetingelser. Det er også bakgrunnen for at Partnerskap for radikal innovasjon er etablert.

Ingen kan løse samfunnsutfordringene alene, men vi kan gjøre det sammen. Partnerskap for radikal innovasjon inviterer til samarbeid på tvers av fagfelt, sektorer og forvaltningsnivåer. Vi skal inn i kjernen, ned i roten, og utvikle gjennomgripende, positive endringer. I Partnerskap med andre skal vi ta tak i de viktigste samfunnsutfordringene og utforske, teste, justere og utvikle bærekraftige løsninger som gir verdi for fellesskapet. Ved å jobbe på helt nye måter, og mobilisere ressurser med ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse, finner vi nye løsninger som svarer på innbyggerens og kommunenes behov.

Sammensatte problemer lar seg ikke løse på tradisjonelt vis, men krever samhandling på tvers av sektorer, profesjoner og forvaltningsnivåer. Vi håper at ved å jobbe i partnerskap med medlemmer, og andre sentrale samfunnsaktører, vil vi greie å utvikle en bærekraftig offentlig sektor for fremtiden. Lasse Hansen, administrerende direktør i KS

Partnerskap for radikal innovasjon konsentrerer i første omgang innsatsen mot to områder der det er stort behov for innovasjon. Det er Ungt utenforskap og Den demografiske utviklingen. I tillegg er Klima og miljø definert som en sentral og viktig utfordring. Dette er samfunnsutfordringer som treffer kommunesektoren hardt, både økonomisk og ressursmessig, men også medmenneskelig. Ved siden av å representere et økonomisk problem, handler det om verdighet og tilhørighet, om gode liv og levende lokalsamfunn. Kommunedirektørene, rådmennene og fylkesrådmennene vi samarbeider med opplever disse samfunnsutfordringene som spesielt krevende. Sammen med dem har vi prioritert innsatsen mot disse to komplekse og sammensatte utfordringene for å oppnå radikal innovasjon.

Klima og miljø er også satt høyt på agendaen blant de prioriterte samfunnsutfordringene, men fordi det allerede foregår mye arbeid på feltet, både av forskningsinnsats og utviklingsarbeid i kommunal og statlig regi, starter vi innovasjonsarbeidet med Ungt utenforskap og Den demografiske utviklingen.

Prioriterte samfunnsutfordringer 

Ungt utenforskap

I Norge lykkes vi ikke godt nok med å få alle som kan jobbe inn i jobb, eller med å sikre at alle er en del av fellesskapet. Andelen unge mennesker som ikke fullfører videregående opplæring er vedvarende høy, og en stor andel av våre unge mellom 18 og 35 år er hverken i arbeid eller i utdanning. 

Ungt utenforskap er et stort og sammensatt problem, menneskelig og samfunnsøkonomisk. Mange unge mennesker i utenforskap betyr redusert tilgang på arbeidskraft, økte velferdsutgifter og lavere skatteinngang på lengre sikt. Det ligger store økonomiske gevinster i å klare å inkludere flere, men først og fremst handler det om vårt felles ansvar om å gi flest mulig et godt liv.

Forutsetningene for god helse, tilhørighet og mestring skapes gjennom hele oppveksten, fra før barnehagen til etter videregående skole. Mange aktører har en rolle i denne samfunnsutfordringen, og de må alle med i arbeidet for å løse den.

Den demografiske utviklingen

Som befolkning blir vi friskere og lever lengre. Det er uten tvil bra. Den aldersmessige sammensetningen av befolkningen er imidlertid på vei til å skape en svært krevende utfordring. Som i de fleste vestlige land har Norge en befolkningsutvikling der det blir flere pleietrengende eldre. Samtidig fødes det færre, slik at det blir stadig færre folk i arbeidsdyktig alder i forhold til mennesker med behov for støtte fra det offentlige.

Dette forholdet blir gradvis vanskeligere og vanskeligere de neste 40+ årene, og vil om ikke lenge utfordre kommunenes evne og muligheter til å levere helse og omsorgstjenester slik vi gjør i dag. Kostnadsveksten i helse og omsorg vil sprenge kommunesektorens rammer, og det vil bli stadig vanskeligere å bemanne helse og omsorgstjenestene. Kort sagt, om få år har vi hverken folk eller penger til å yte velferd slik vi gjør i dag. Uten nye måter å gi trygghet, verdighet, fellesskap og nødvendige helsetjenester på kan man billedlig snakke om «den kommunale kollaps».

Klima og miljø

Partnerskap for radikal innovasjon har fått tydelige signaler om at det er viktig å utvikle klimavennlige samfunn og utnytte den kunnskapen og teknologien vi allerede har for å få fart på endringene. Samtidig foregår det allerede mye på dette feltet og kommunene er involvert og engasjert i mange ulike prosjekter. For å konsentrere innsats og ressurser har vi i Partnerskap for radikal innovasjon av den grunn satt Klima og miljø på vent inntil vi har kommet i gang med de to førstnevnte utfordringene.

Hvorfor radikal innovasjon?

Radikal betyr fundamentale endringer som bryter med eksisterende praksis. Radikale innovasjoner vil kunne ha det man kaller en «disruptiv» kvalitet. De snur om på logikker, og kan potensielt endre dagens tjenesteproduksjon fullstendig. De flytter ansvar og oppgaver mellom sektorer, endrer lover og regler, skaper nye roller og samarbeidsformer.

Partnerskapets mandat har to begrunnelser som henger sammen.

  • Den ene begrunnelsen dreier seg om at mindre justeringer innenfor dagens tjenesteleveranser ikke er nok for å løse de store samfunnsutfordringene, selv om summen av mange små i prinsippet kan gi en radikal effekt.

  • Den andre begrunnelsen er at småskrittsinnovasjoner skjer kontinuerlig i offentlig sektor. Innovasjonsbarometeret, både 2018 og 2020, viser at kommunesektoren er innovativ, kommuner og fylkeskommuner lærer av hverandre, og gjenbruker løsninger som er utviklet av andre. Radikale innovasjoner utfordrer ofte et større system, er mer fundamental og utfordrende, og krever en større rigg med mange aktører. Derfor løfter kommunene nå de mer komplekse utfordringene til et felles, nasjonalt nivå, samtidig med at de fortsatt jobber for fullt med innovasjon innenfor eget handlingsrom. 

For å nærme seg mer radikale innovasjoner må vi få til komplekse tverrsektorielle samspill mellom kommuner, forvaltningen for øvrig, forskning mm., der lov- og regelverk, rolle- og oppgavefordeling, rettighetslogikk og ressursfordeling blir utfordret gjennom strukturert eksperimentering og testing av alternative løsninger.

Alt vi gjør vil ikke være radikalt

Når småskrittsforbedringer bidrar til å understøtte større steg, ser vi dette i sammenheng og setter sammen prosjekter langs hele skalaen fra enkelt til radikalt. Vi vil både jobbe med løsninger innenfor kjente rammer, og større og mer radikale innovasjoner. Men summen må være stor nok, og radikal nok, til at det monner. Det radikale kan ligge både i metodene som brukes, i løsningene vi finner, og/eller i effektene det har.

Poenget er heller ikke det radikale i seg selv, men at vår innsats gir betydningsfulle, nye løsninger på kritisk viktige samfunnsutfordringer som den enkelte kommune vanskelig kan løfte alene. For oss handler det om systeminnovasjon – altså noe som radikalt endrer systemene våre.

Programorganisering

Partnerskap for radikal innovasjon er etablert etter initiativ fra KS ‘medlemmer. Satsingen er organisert som et 3-årig program med et kjerneteam plassert i området Forskning, innovasjon og digitalisering (FID) i KS. For å sikre at arbeidet er basert på kommunenes reelle behov har administrerende direktør i KS, Lasse Hansen, etablert Strategisk råd for innovasjon og forskning. Rådet består av kommunale og fylkeskommunale direktører som har fått i oppgave å gi KS faglige råd i spørsmål relatert til innovasjon og forskning. Les mer om Strategisk råd. I tillegg har programmet etablert en ressursgruppe med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner med innovasjonsfaglig kompetanse

Programmet ledes av programdirektør i KS, Monica Fossnes Petersson. Flere ressurser fra øvrige deler av KS er i tillegg koblet på arbeidet.

Ressursene finnes i kommunene

For å sikre at Partnerskap for radikal innovasjon har tilgang på erfaring, kunnskap og kompetanse som finnes i kommunene, er det etablert en ressursgruppe med deltakere fra flere kommuner og fylkeskommuner.

Ressursgruppen bidrar for å sikre kvaliteten og relevansen i Partnerskapets arbeid, og sørger for at det henger sammen med øvrige initiativ i kommunal sektor. Deltakerne har et stort kontaktnett både i egne kommuner, i det lokale næringslivet og andre prosesser de er en del av.

Deltakerne er helt sentrale i å mobilisere og koordinere ressurser som vil være aktuelle inn i det operative innovasjonsarbeidet. På den måten tar Partnerskap for radikal innovasjon form av et reelt partnerskap mellom kommuner, fylkeskommuner og KS.

Medlemmer i ressursgruppen

  • Christer Best Guldbrandsen, Øvre Eiker kommune
  • Kristian Mjøen, Trondheim kommune
  • Lucas Wedemeyer, Kristiansand kommune,
  • Tale Westvik, Våler kommune
  • Stig Wigestrand, Bærum kommune
  • Geir Graff, Asker kommune
  • Magnus Skjelmo Kristiansen, Tromsø kommune

Presentasjon Partnerskap for radikal innovasjon