Hva er digital hjemmeoppfølging?

Digital hjemmeoppfølging er helsetjenester som ytes helt eller delvis på avstand ved hjelp av teknologi. Tjenestene understøttes av verktøy for hjemmemålinger, digitale skjemaer for pasientregistrerte opplysninger og egenbehandlingsplan, ofte i kombinasjon med video, digitalt tilsyn og andre velferdsteknologier. Digital hjemmeoppfølging krever at kommunen, fastlegen og helseforetaket samarbeider om tjenestene, fordi pasientforløpet ofte går på tvers.

Larvik kommune er én av seks kommuner har tatt i bruk digital hjemmeoppfølging i regi av Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Kommunen har lenge testet ut digital hjemmeoppfølging for pasienter med kroniske sykdommer som kols, hjertesykdommer og diabetes. I forbindelse med koronapandemien besluttet kommunen å utvide tilbudet til innbyggere som er berørt av smittespredningen. Hensikten med oppfølgingen er å sikre at helsepersonell tidlig kan fange opp tegn på forverring hos innbyggere med covid-19-symptomer. I tillegg kan tiltaket avlaste fastlegene som ellers ville brukt mye tid på daglig oppfølging av smittede pasienter per telefon.

Følte at oppføringen var nærværende
Morten Riis-Gjertsen var en av de første pasientene som fikk digitalt tilsyn med termometer og surstoffmåler. Han ble smittet på skiferie i Østerrike og fikk pusteproblemer og fall i surstoffmetning. Morten mener at ordet avstandsoppfølging er misvisende fordi han følte at oppfølgingen var veldig nær.
– Så fort jeg havnet i rød sone ringte smitteteamet, nesten før jeg var ferdig med målingen. Man skal ikke undervurdere betydningen av en daglig telefonoppringning og en hyggelig stemme med spørsmålet, hvordan har du det i dag? Det gjør livet enklere, tilværelsen tryggere og hverdagen triveligere, forteller han.
Han synes oppfølging og overvåkning via mobilapp og autoregistrering av temperatur, puls og oksygenmetning ha en godfølelse og bidro til å holde engstelige tanker på avstand.

Kvikk-guide lanseres 15. mai
For at flere kommuner skal kunne komme i gang med digital hjemmeoppfølging lanserer nasjonalt velferdsteknologiprogram en kvikk-guide 15. mai.
– Guiden vil gi steg-for-steg veiledning fra behovsfasen til digital hjemmeoppfølging er satt i drift som en naturlig del av tjenesten. Guiden beskriver hvordan kommunen, fastlegene og helseforetaket kan samarbeide om slike tjenester, sier Kristin Standal som er prosjektleder for velferdsprogrammet i KS.

Tidlig hjelp ved forverring
Larvik kommune har tatt i bruk løsningen Dignio Prevent. Med hjelp av løsningen fra Østfold-selskapet kan pasienter følges opp i sitt eget hjem ved å laste ned en app på nettbrett eller mobiltelefon. Appen inneholder spørreskjemaer og målinger som er tilpasset brukerens behov. I tillegg inneholder appen informasjon om covid-19 og regler for hjemmekarantene og isolering.

Noen pasienter har i tillegg behov for måleutstyr. Disse pasientene får tilgang til spørreskjema for egenrapportering, sin egen målehistorie og status. Løsningen har også chat- og videofunksjon.

– Mange innbyggere kan ha spørreskjema på egen telefon, eget nettbrett eller kommunens nettbrett. De som er trenger det, vil i tillegg få utstyr som kommuniserer med appen, som måler surstoff og puls og feber, forteller Karen Kaasa, rådgiver og prosjektleder og Linda Nilsen Augland, avansert klinisk sykepleier.

Til nå har kommunen hatt 12 pasienter som er blitt tildelt tjenesten. I to tilfeller har man fanget opp tegn til forverring slik at disse pasientene kunne få hjelp tidlig og unngå intensivbehandling.


Larvik kommune bruker løsningen Dignio prevent for digital hjemmeoppfølging. Foto: Larvik kommune.

Pasientforløpet
Målet med digital hjemmeoppfølging i Larvik er at tjenesten skal være en virtuell møteplass mellom pasient, primærhelsetjenesten og sykehuset. Pasientforløpet starter ved at fastlege loser pasienten til luftveislegevakt for å ta test ved mistanke om covid-19. Luftveislegevakten har ansvar for å analysere test, og ved påvist smitte eller mistanke om smitte skal de vurdere behov for digital hjemmeoppfølging.
– Luftveislegevakten er en nyopprettet legevakt for covid-19 som er fysisk adskilt fra ordinær legevakt. Her sendes pasienter som har luftveissymptomer. Slik holder vi innbyggere med mistanke om smitte adskilt fra normal legevakt, forteller Karen og Linda.

Pasienten gjør egenrapportering
Legevaktslegen gjør den første triageringen. Det vil si at de gjør en vurdering av alvorlighetsgrad av pasientens symptomer. Det er i hovedsak pasienter kategorisert med moderat alvorlige symptomer som blir henvist til digital hjemmeoppfølging. Prosjektteamet i kommunen blir kontaktet hvis pasienten skal følges opp ved hjelp av digital hjemmeoppfølging, og kobler pasienten opp mot løsningen. Hvis pasienten trenger måleutstyr eller nettbrett leveres dette fortrinnsvis ut ved luftveislegevakten.

– Dette gjør at vi slipper å reise hjem til pasienten etterpå med utstyret, sier Linda.
Når pasienten er koblet opp til løsningen kan de foreta egenrapportering, måle feber og surstoffmetning fra hjemmet sitt. Legene på luftveislegevakten har det medisinske ansvaret og følger med på pasientens registreringer i samarbeid med Helsehjelpen. Helsehjelpen har ansvar for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging og holder til på Larvik sykehus.

Covid-19 spørreskjema
Dignio har i samarbeid med legespesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer utviklet et spørreskjema tilpasset covid-19. Larvik kommune har bistått i arbeidet med validering av spørreskjemaet.

Spørreskjemaet inneholder spørsmål om allmenntilstand, hoste, pusteproblemer, respirasjonsfrekvens, temperatur og puls. Skjemaet er tilgjengelig på flere språk i tillegg til norsk: engelsk, arabisk, eritreisk (tigrinja) og somali. Hvert spørsmål har ulike svaralternativer med tilhørende score, og disse legges sammen til en totalscore som triagerer pasienten i grønn, gul eller rød sone.
– Skjemaet har fokus på luftveissymptomer fordi det er de viktigste symptomene for å bedømme alvorlighetsgrad. I tillegg har vi et spørreskjema om andre symptomer, som hodepine, mageknip/diare, svekket lukt og smakssans og smerter og verking i musklene, forteller Karen.
Enkelte spørsmål vektes høyere grunnet alvorlighet. Eksempelvis er respirasjons- og pusteproblemer spesielle kjennetegn med pasienter som er smittet med covid-19. Dersom pasienten rapporterer høy score på pusteproblemer vil det gå et rødt varsel, uavhengig av totalscore, som indikerer at pasienten har behov for rask vurdering av lege eller rask innleggelse på sykehus.

Lenkeblokk Icon Flytskjema for covid-19 tjenesten i Larvik kommune

Klinisk vurdering
I forkant av pasientregistrering og kontinuerlig gjennom pasientforløpet gjennomføres en klinisk vurdering av hvilken oppfølging pasienten skal få. Her er det to nivåer:

  • Nivå 1: Oppfølging med validert spørreskjema og rapporterering av målinger med privat utstyr.
  • Nivå 2: Oppfølging med spørreskjema og utstyr knyttet til Dignio Prevent.

Pasienter på nivå 1 vil bli fulgt opp ved å svare på spørreskjemaet daglig, i tillegg til at de har mulighet for chat og videokonsultasjon med helsepersonell. Det er egnet for pasienter med milde symptomer, og kan bidra til å trygge pasienten ved at hen får raskt svar på sin egen helsetilstand og har mulighet til å stille spørsmål og få konkret informasjon om det pasienten lurer på.

Pasienter på nivå 2 vil svare på tilsvarende spørreskjema om allmenntilstand og symptomer. De vil også bli tildelt medisinsk måleutstyr som kommuniserer trådløst med en app på pasientens nettbrett, slik at de ikke trenger å registrere målingene selv. Verdier fra måleutstyr slik som pulsoksymeter, termometer og blodtrykksapparat vil automatisk overføres til Dignio Prevent.

Hovedregelen er at pasienter i grønn sone monitoreres på nivå 1. Når pasientens svar eller målinger beveger seg inn i gul og rød sone eller gir et rødt varsel, skal det alltid gjøres en vurdering av lege, som da vurderer om det er behov for sykehusinnleggelse. Pasienter som er i rød sone, men som ikke legges inn på sykehus monitoreres og følges opp tett.

Digital hjemmeoppfølging tilrettelegger for en kontinuerlig triagering av pasienter automatisk i løsningen, ved hjelp av pasientens svar på spørreskjema i Dignio-appen, og egenrapporterte målinger som sjekkes opp mot nasjonale anbefalte grenseverdier.

Nytten ved å innføre digital hjemmeoppfølging
I Larvik får helsepersonell som overvåker målingene til pasientene en god oversikt over alle målinger og selvrapporteringer til hver pasient. Sammen med klinisk vurdering fra helsepersonell gir dette en nytteverdi i form av at pasienter med symptomer på forverring kan oppdages raskere. Leger og sykepleiere ved legevakten ser det som svært verdifullt å få umiddelbar varsling for eksempel ved fall i oksygenmetning slik at pasienten da kan få umiddelbar hjelp.

Kommunen ser følgende nyttepotensiale ved å ta i bruk digital hjemmeoppfølging:

  • Redusere smitterisikoen for sårbare pasienter og helsepersonell.
  • Nå ut til flere pasienter.
  • Fange opp pasienter som er i faresonen med behov for tilsyn av lege eller sykehusinnleggelse tidligere i forløpet.
  • Trygge innbyggere som er isolerte som følge av covid-19-pandemien.

Karen forteller at én viktig gevinst fra digital hjemmeoppfølging, er at kommunen fanger opp objektive data om respirasjonsfrekvens eller fall i surstoff.
– Vi hadde en smitteisolert pasient som testet ut løsningen. Ektefellen ringte og meddelte at pasienten hadde svart på spørreskjema og at han havnet rett i rød sone. Vi gikk inn og sjekket verdiene, og oppdaget at det var behov for vurdering av lege om sykehusinnleggelse. Hverken pasienten eller pårørende opplevde situasjonen så alvorlig at de ville kontakte lege. Vedkommende ble lagt rett inn på sykehuset og var innlagt i åtte døgn, flere på intensivavdelingen, forteller Karen.

De erfarte at det i løpet av påsken var pasienter som gikk fra å føle seg helt friske til å neste dag ha oppblussing av symptomer. Det var derfor viktig å ikke koble av oppfølgingen for tidlig.
– Vi har også forstått at det er en stor psykisk påkjenning for pasientene å være isolert over tid samtidig som man er veldig syk. Støttesamtaler og jevnlig kontakt er viktig, sier Karen avslutningsvis.