Verdal kommune er inspirert av KS' læringsnettverk på God samhandling barn og unge, og innfører nå Familiemøter som samhandlingsmodell mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten (BUP).

Dialogen
Mange familier opplever i samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste at de havner i gråsoner og blir henvist fra den ene til den andre. Ting tar urimelig lang tid, mange gir opp og faginstansene opplever silotenkning i samarbeidet.
- Vi erkjente rett og slett at familier kunne få bedre, raskere, og mer samkjørt hjelp, sier Lars Einar Karlsen, leder for ROS-tjenesten i Verdal kommune.

Samarbeidsavtalen
- I løpet av prosessen i læringsnettverket fikk vi på plass samarbeidet med BUP og vi fikk våre kommunekontakter. I løpet av året har vi samarbeidet godt med BUP – Levanger og etter hvert har vi drøftet om ikke familiemøter kan være en samhandlingsmodell mellom oss. Det har vært en avgjørende faktor for oss å få på plass samtidighet i samarbeidet. I det siste samarbeidsmøtet med BUP før jul var det enighet om å starte opp med familiemøter i 2018. Det krever god samhandling internt i kommunen, men også godt samarbeid med BUP, sier Karlsen.

BUP er også tilstede med psykolog ( i 25 % stilling ) på Verdal videregående, der samarbeider BUP  med elevtjenesten, de ansatte i skolen og med kommunalt ansatt skolehelsesøster.

Familiemøter som samhandlingsmodell
Verdal kommuner har latt seg inspirere av tidligere overlege i BUP Fauske, Olav Eldøen som holdt innlegg om familiemøter på den første samlingen i læringsnettverket i Midt-Norge.

Eldøen slår fast at de alltid har kalt Familiemøter for en arbeidsform, ikke en modell.
- Modell oppfattes lett som noe etablert og teoribasert med kriterier for hva som kreves av fagfolk og ferdigheter. Med arbeidsform ønsker vi å vektlegge at den er bygd på noen bærende ideer og at praksis må uformes, tilpasses og justeres etter lokale forhold og av fagfolkene på stedet. Altså fleksibelt, sier Eldøen.

Olav Eldøen, pensjonert overlege i barne- og ungdomspsykiatri, nå masterstudent ved Nord Universitet. Foto: Privat 

Brukermedvirkning og samTIDLIGhet
Brukermedvirkning må være å møte fagfolk som lytter med hele seg på det som fortelles. Samhandling og tidlig intervensjon er slått sammen til et nytt handlingsrettet ord; samTIDLIGhet.

Det ble til en bærende ide som førte til familiemøter. Eldøen kom med et eksempel på samlingen.
- BUP ga i mange år konsultasjon og veiledning til fagfolk i kommunene og så på det som en fornuftig faglig praksis. Ved å pirke litt denne måten måtte vi erkjenne at vi fagfolkene satt for oss selv og snakket sammen om folk med utgangspunkt i oppfatninger i egne hoder.
Det går ikke. Vi spurte brukere og skiftet fokus fra samtaler om til med folk og inviterte familier inn i den tverrfaglige samtalen, sa han.

Forberedelser til møtet
En slik samtale er spesiell, og krever struktur, ledelse og disiplin. Møteleder informerer foreldre om møtets gang på forhånd, og det avtales hvem som skal delta.
I ett møte kan det være flere familiemedlemmer, to, tre personer fra kommunal familieenhet, en fra PPT, en fra BUP, samt gjester fra skole/barnehage og helsestasjon.

Familien forteller, fagfolkene reflekterer
Eldøen forklarer at familien innleder og snakker uforstyrret om sin uro. Fagfolkene har ingen forhåndsinformasjon og sitter samlet i samme rom og lytter til fortellingene.
Når familien stopper, etter for eksempel 20 minutter, reflekterer fagfolkene sammen om det de har hørt. Familien lytter til dem, før de kommenterer det de har hørt. Slik veksler det, inntil det konkluderes med en plan for hva som skal skje videre og hvem som skal følge opp.

Vil du lese mer om familiemøter, kan du følge lenken i Videre lesning nedenfor.