Vi må være sikre på at vi prioriterer de riktige tjenestene for innbyggerne, og at vi bruker ressursene på en best mulig måte.

KSF-leder Nina Mevold

- Jeg håper og tror at arbeidet vårt vil resultere i at vi i fremtiden fatter beslutninger om helse- og omsorgstjenestene i kommunene basert på mer og bedre kunnskap. Vi må være sikre på at vi prioriterer de riktige tjenestene for innbyggerne, og at vi bruker ressursene på en best mulig måte, sier leder av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) og administrerende direktør ved Sørlandet sykehus, Nina Mevold.

Mevold presenterte KSFs rapport og anbefalinger for oppdragsgiver HelseOmsorg21-rådet torsdag 28. februar.

Les rapporten

Mens helsekronene er delt 50–50 mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, er fordelingen av forskningsmidler 90-10 i favør av spesialisthelsetjenesten. Gjennom halvannet år har KSF jobbet med en plan om å rette opp i denne skjevheten.

- Vi vet vi vil få enda større utfordringer i helse- og omsorgssektoren i fremtiden. Forskningen som gjøres i dag er lite relevant for kommunesektoren, og kommunenes potensiale som utdannings- og læringsarena utnyttes ikke godt nok. Det er dette vi har hatt som utgangspunkt i det arbeidet vi har gjennomført, sier Mevold.

Staten må bidra med friske midler

KSF anbefaler at et nasjonalt organ (KSF) legges til KS for å koordinere fire regionale samarbeidsorgan. I samarbeidsorganene skal kommunerepresentanter fra regionene sitte, sammen med representanter fra universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstituttene og brukerorganisasjonene.

KSF mener at finansiering av forsknings- og utredningsvirksomhet rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene på sikt må opp på samme nivå som i spesialisthelsetjenesten. For de første ti årene er målet 1 % av de samlede driftsutgiftene for tjenestene. KSF anbefaler at staten bidrar med friske midler og mener en forpliktende statlig opptrappingsplan er spesielt avgjørende de første seks-åtte årene. KSF mener også at enkeltkommuner, på frivillig basis, bør bidra økonomisk til kunnskapsløftet.

- Dette kunnskapsløftet vil koste – både staten og kommunene. Men det er verdt det på lang sikt – og vi har strengt tatt ikke noe valg, sier Mevold.


Nina Mevold presenterte rapporten for HelseOmsorg21-rådet. Foto: KS

Nye tider krever mer kunnskap

Norsk økonomi står overfor utfordringer som vil kreve strengere prioriteringer, større effektivitet, bedre utnyttelse av teknologi og mer innovasjon. Kommunene har også fått stadig nye og flere oppgaver innenfor helse- og omsorgssektoren, og de vil få enda flere. Nye oppgaver, nye medisinske og teknologiske muligheter og strengere behov for prioriteringer understreker behovet for mer kunnskap om kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Økende behov for helsetjenester, færre hender og strammere budsjetter i kommunene, vil kreve forskning for å sikre at prioriteringene kan skje kunnskapsbasert og innenfor rammene av faglig forsvarlighet.

- Hvis kommunesektoren skal klare omstillingsarbeidet fremover er den avhengig av mer forskning og kunnskap! Vi må sikre utvikling, innovasjon og endring på riktige områder; samt riktig kompetanse. Både helsepersonell, administrativ ledelse og politikere trenger mer kunnskap for å kunne prioritere utviklingen av de viktige oppgavene som skjer i kommunene, sier Mevold.

HO21-rådet positivt

KSF-rapporten fikk mye ros av medlemmene av HelseOmsorg21-rådet. Rådet var samstemte i at arbeidet lagt ned var svært grundig og godt, og at det tar kunnskapsløftet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene mange steg videre.

Rådet er positivt til etableringen av Kommunenes strategiske forskningsorgan for helse- og omsorgstjenestene.

Nå skal rapporten overrekkes politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet, der Rådet ber om at anbefalingene følges opp. Rådet mener at både sentrale myndigheter og kommunesektoren må bidra med midler til kunnskapsløftet.

Medlemmene av HO21-rådet understrekte i møtet betydningen av at det videre arbeidet skjer i dialog med KS og i nært samarbeid med særlig Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De oppfordrer også KS til å bruke KSF-medlemmenes kompetanse i det videre arbeidet.

Om Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)

  • Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) ble opprettet på rådsmøte i HelseOmsorg21 i mars i 2017. Frem til utgangen av 2018 jobbet ekspertgruppen med å følge opp «satsingsområde Kunnskapsløft for kommunene» i HelseOmsorg21-strategien. Målet med arbeidet har vært å sørge for styrket forskning, innovasjon og utdanning innenfor kommunenes helse- og omsorgstjenestene.

  • KSF har bestått av 11 personer med kommunal erfaring eller kompetanse innenfor helse- og forskningsfeltet, deriblant rådmenn, ledere fra fagfeltet, kommuneoverleger, forskere innenfor feltet fra fagmiljøene på NTNU, UiO, HiOA og UiT, samt representanter fra Folkehelseinstituttet og brukerorganisasjonene. KS har hatt sekretariatsfunksjonen.

  • I tillegg har observatører fra næringslivet, Forskningsrådet, instituttsektoren, Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Helse og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vært til stede på- og bidratt i arbeidet.