Skjema for etisk refleksjon med veileder (pdf) (Word)

Modellen som er beskrevet i Etikkhåndboka og Den lille etikkveilederen kan settes opp som et skjema. Mange synes det blir enklere å gå gjennom den etiske refleksjonsmodellen når de ser den oppsatt på denne måten. Bruk gjerne en tavle, eller få pc – bildet opp på en skjerm slik at alle som deltar i den etiske refleksjon kan følge med på det som skrives inn. Metoden bidrar til å identifisere problemstillinger og danne et beslutningsgrunnlag for videre tiltak og prioriteringer.

Den har mange likhetstrekk med SME – modellen som noen kjenner fra Senter for medisinsk etikk. SME og Etikksatsingen har startet et arbeid med å utarbeide en felles modell for etisk refleksjon med tilhørende veileder.

Etikkhåndboka

Etikkhåndboka Refleksjon, organisasjon, ledelse er skrevet av Tom Eide og Einar Aadland. Boken er Etikksatsingen i KS sitt hovedverktøy, og kom ut i 3. utgave januar 2020. Boka kan bestilles gjennom Kommuneforlaget.

Dette er ingen lærebok i etikk som fag, men en håndbok i hvordan man kan arbeide med å bygge opp etisk kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Systematisk etisk refleksjon har en kunnskapsbasert metodikk som bør knyttes tett sammen med kommunenes øvrige kvalitets- og fagutviklingsarbeid. I tillegg til en innføring i etikk og etisk refleksjon presenteres en rekke forslag til hvordan etisk refleksjon kan gjøres i praksis.

Den lille etikkveilederen - ETIHKKABAGADUSAŠ

Satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving i KS lanserer nå Den lille etikkveilederen (også på nord-samisk). Det er et hefte i lommeformat med metoder og verktøy for praksisnær etisk refleksjon.

Veilederen kan bestilles som fysisk hefte hos chs@ks.no eller lastes ned gratis.

Enklere metoder for etisk refleksjon

Enklere metoder er ikke en erstatning for et systematisk og godt forankret etikkarbeid, men av og til strekker ikke tiden til og derfor har vi samlet noen ideer til metoder som tar kortere tid.

Refleksjonsverktøy for ledere

Jeg er leder. Hvilket ansvar har jeg? Hva vil jeg med mitt lederskap? Dette er spørsmål vi sjelden tar oss tid til å drøfte og tenke systematisk gjennom. Etikkhåndboka er ment å inspirere til refleksjon over slike spørsmål. Og til praktisk hjelp. Boken presenterer en etisk refleksjonsmodell for ledere, til systematisk refleksjon i ledergrupper og til bruk for en selv i etisk utfordrende situasjoner. Her finner du også stoff om lederroller og tanker om hvordan du kan motivere medarbeidere, og kombinere etikk- og motivasjonsarbeid – til beste for pasienter og brukere. Metoder og tiltak for å heve den etiske kompetansen i din virksomhet eller avdeling, og å utvikle en etisk oppmerksom og reflektert organisasjonskultur finner du i Etikkhåndboka.

Digitale etikk- kalendere samlet

Etter hver eneste digital etikk-kalender Etikksatsingen i KS publiserer får vi spørsmål om vi kan «åpne» kalenderen igjen fordi ledere og ansatte gjerne vil bruke dilemmaer og luker også etter at publiseringstiden er ute. Det har vi dessverre ikke anledning til, MEN vi har nå samlet alle tidligere kalendere slik at alle lukene med lenker er tilgjengelig for tjenestene når dere måtte ønske det! Her finner dere koronakalenderen fra mai 2020 og etikk-julekalenderne fra 2013 – 2019. Nye kalendere vil bli lagt til etter hvert. Vi håper dette blir et godt tilskudd for å øke den praksisnære etiske refleksjonen i helse- og omsorgstjenestene.

E–læringsverktøyet Etisk refleksjon (Martin–filmene)

– Filmene gir en god og lettfattelig innføring i hva etisk refleksjon er for noe, forteller Birgit Arnekleiv. Hun har et særlig ansvar for praksisnær etikk i Bærum kommune, og her har de brukt e – læringsverktøyet fra Samarbeid om etisk kompetanseheving i KS i opplæringen av etikkveiledere siden det ble lansert første gang.

Refleksjonskort – et verktøy for å komme i gang med den gode samtalen

Refleksjonskortene består blant annet av utsagn, påstander, beskrivelser av holdninger, etiske dilemma og vanskelige situasjoner man kan reflektere rundt. Kortene er delt inn i kategoriene:

  • Refleksjonskort for ledere og medarbeidere: Disse kortene er til bruk på møteplasser for etisk refleksjon på tjenestestedene.
  • Refleksjonskort for ledere, medarbeider og brukere/pårørende: Disse kortene er til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere og pårørende er til stede sammen med ledere og medarbeidere fra tjenestestedene mm.

De to kategoriene er igjen delt inn i undergrupper etter fagfelt for lettere å vise hvilke kort som er relevante for de som skal ta kortene i bruk: Helse og omsorg; alle tjenester og oppvekst.

Refleksjonskortene kan brukes på ulike måter: 

  • Som inspirasjon til refleksjon og for lettere å starte en samtale i en refleksjonsgruppe, på etikkcafé eller lignende. 
  • I kombinasjon med andre metoder for etisk refleksjon for å sikre at det etiske perspektivet ivaretas i refleksjonen (f.eks. «Sjekkliste for etisk refleksjon» i Etikkhåndboka s.41). 
  • Som utgangspunkt for trening på «ryddearbeidet», som er viktig i etisk refleksjon. Dvs. å snevre inn hva saken egentlig dreier seg om og å komme frem til konkrete problemstillinger. Heftet «Tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon» er da et anbefalt hjelpemiddel. I heftet benyttes også «Sjekkliste for etisk refleksjon». Heftet kan lastes ned eller bestilles via prosjektets nettside. 
  • Som utgangspunkt for trening på å skille mellom en etisk utfordring og andre typer utfordringer. F.eks. faglige, personlige, problemstillinger rundt arbeidsmiljø eller personalhåndtering, juridiske ol. De fleste utfordringer i helsetjenestene vil alltid ha et etisk perspektiv og noen ganger er det mer åpenbart enn andre. Det er viktig å trene på å se disse forskjellene da alle problemstillinger ikke hører hjemme i etisk refleksjon (f.eks. problemer knyttet til enkeltpersoner i personalgruppa eller personlige problemer som krever personlig veiledning). 
  • Som utgangspunkt for trening på å identifisere verdier som står på spill i ulike situasjoner.

Refleksjonskort for hverdagsrehabilitering

Etikk er refleksjoner og systematiske tilnærminger til verdispørsmål: Hva er moralsk godt, rett og rettferdig? Etisk refleksjon i helse- og omsorgstjenestene handler i stor grad om å se nærmere på våre beslutninger, handlinger, holdninger, rutiner og systemer for å kunne tilby best mulig kvalitet på tjenestene til brukerne. Refleksjonskortene som er utarbeidet inneholder utsagn, påstander, beskrivelser av holdninger, etiske dilemma og vanskelig situasjoner knyttet til hverdagsrehabilitering.

Formålet med kortene er at man gjennom felles refleksjon oppnår en bevisstgjøring av viktige verdier i arbeidet, samt hvilke etiske utfordringer og dilemma som kan oppstå. Refleksjonskortene kan brukes i forum for etisk refleksjon på tjenestesteder som hverdagsrehabiliteringsteam, hjemmetjenesten, sykehjem og andre heldøgns botilbud. De kan også brukes som inspirasjon til refleksjon mellom brukere, pårørende ansatte politikere, m.m.

 Rollespill med fokus på kommunikasjon, refleksjon og ledelse

Når man skal starte opp og drifte et etikknettverk møter man på mange utfordringer.Ofte får vi tilbakemeldinger fra ressurspersoner i kommunene om at de føler seg usikre på hvordan man leder den etisk refleksonsgruppen. De fleste som trer inn i denne rollen på sin arbeidsplass har ikke veilederutdanning. Mange ønsker seg mer kompetanse om kommunikasjon og hvordan man møter forskjellige personer på en god måte. Dette verktøyet er et rollespill som fokuserer på kommunikasjon, refleksjon og ledelse. Det tar utgangspunkt i en etisk refleksjon som ledes av "Vage Vera" som er en utbrent avdelingsleder som snakker alle etter munnen. I tillegg til Vera er det laget syv karakterer som representerer utfordringer man kan møte i en gruppe. Hva gjør man når en overkjører de andre, når noen bruker personangrep som hersketeknikk, eller når noen aldri sier noe? 

Teaterstykket "Torbjørn"

Teaterstykket " Torbjørn" ble laget for å stimulerer til etisk refleksjon og det har også blitt filmatisert. Historien handler om Torbjørn som får demens og hvilke etiske utfordringer som han og omgivelsene møter i den forbindelse. Les mer

Refleksjonshefte - etiske utfordringer knyttet til arbeidet med personer med utviklingshemming

Arbeidet med utviklingshemmede byr på forskjellige faglige og etiske utfordringer. Etisk bevissthet og etisk kompetanse er sentralt. 

Asker kommune har laget et refleksjonshefte med caser om etiske utfordringer knyttet til arbeidet med mennesker med utviklingshemmede. Resultatet er et refleksjonshefte med 21 caser og påfølgende refleksjonsspørsmål. Heftet har også en overføringsverdi til andre tjenester innenfor helse og omsorg.

Oppegård kommune har på oppdrag fra «Samarbeid om etisk kompetanseheving» utarbeidet refleksjonskort knyttet til bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. 

Historiehefte om brukermedvirkning

Telemarksforsking har på oppdrag for KS FoU skrevet en rapport om brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren. I forbindelse med rapporten er det også utarbeidet et historiehefte som inneholder en rekke case om brukermedvirkning, samt spørsmål til disse. Gjennom drøfting av konkrete eksempler er tanken at lederes og ansattes forståelse for – og praksis innen – brukermedvirkning kan bli tydeligere og gi grunnlag for forbedring.

Kortfilmer om etisk refleksjon

Refleksjonskort med bilder til bruk ved etiske utfordringer knyttet til rus og psykisk helse

Sør-Aurdal kommune og Stabburshella har utarbeidet et refleksjonsverktøy for Samarbeid om etisk kompetanseheving. Refleksjonsverktøyet som er utarbeidet består av 29 bilder. Bildene representerer ulike tema som f.eks. selvmord/overdose, taushetsplikt, mobbing, fyllekjøring og psykisk vold m.fl. Tanken er at metodikken «Åpen samtale» skal benyttes sammen med refleksjonskortene. Dette betyr at samtalen skal være preget av at møtedeltakerne møter hverandre som likeverdige, noe som betyr at alle snakker sammen på en måte som understreker en gjensidig respekt for hverandre. En åpen samtale preges av at deltakerne i samtalen har mulighet til å kunne snakke om det de ser på bildet. Den er fri for streng saksliste og raske konklusjoner. Tidsperspektivet er viktig. Deltakerne må få tid til å snakke ferdig og deltakerne må ta seg tid til å lytte til det de forteller.