På konferansen Etikk, kvalitet og ledelse som KS arrangerte i Tromsø i april, fikk deltakerne vite hvordan et slikt samarbeid kan etableres. De fire kommunene, Bardu, Målselv, Salangen og Lavangen samarbeidet om etikk fra 2014 til 2017.

Hege Hammer Bech i Bardu kommune var prosjektleder for arbeidet med etisk kompetanseheving fram til 2015. Hun jobber nå som prosjektleder for ulike interkommunale helse- og omsorgsprosjekter. Etikk har vært ett av disse prosjektene og omfattet sykehjem, hjemmesykepleien, psykiatrien og miljøarbeidertjenesten.

Oppstart med mange deltakere
Økonomiske midler fra etikkprosjektet gjorde at de fire kommunene kunne sende hele 20 deltakere fra fire kommuner til en oppstartsamling i Oslo.

- Det at vi valgte å jobbe interkommunalt gjorde at vi fikk til så mye mer. Det interkommunale samarbeidet forplikter – en kan ikke bare la et prosjekt dø ut, sa Bech.

Hun fortalte at arbeidet resulterte i at de ansatte har fått større oppmerksomhet på etikk i arbeidshverdagen, og de har blitt flinkere til å snakke om både de store og de små tingene. Det kan være alt fra hvordan du hjelper en dement pasient med tannpuss til noe så enkelt som å gi et glass vann.

- Vi ønsket mer oppmerksomhet på drøfting av etiske dilemmaer – at det skulle bli en del av hverdagen, og det ble ikke bare de store tingene vi jobbet med.

Gode arbeidsverktøy
- Mange av de som deltok i arbeidet jobber på sykehjem, og en viktig del av det vi jobber med er hvordan vi møter beboerne, for vi jobber jo hjemme hos dem. Vi har blitt flinkere til å stille spørsmål ved det vi gjør og opplever i løpet av en arbeidsdag. Arbeidet var forankret på ledernivå, og vi var så heldige at vi hadde med lederne på avdelingene, sykepleiere og hjelpepleiere, fortalte Bech.

Hun fortalte at de fikk tilgang til mange gode arbeidsverktøy, som for eksempel etikkhåndboka og refleksjonskort med bilder. Kommunene bestilte verktøy hjem, slik at disse er tilgjengelig på alle avdelinger. Flere medarbeidere ble koblet på etter hvert, og da kom KS’ veiledere på besøk slik at 20 nye veiledere også fikk opplæring.

Viktig å være to
- Vi hadde som mål at alle avdelinger skulle ha to etikkveiledere, for at det ikke skulle bli så sårbart. Vi gjennomførte interkommunale etikkveiledersamlinger for å dele med og lære av hverandre. Det var utrolig nyttig, konstaterte Hege Hammer Bech.

Deltakerkommunene har ikke klart å videreføre disse samlingene – og de er savnet. Noen må dra lasset, og når den personen mangler, så blir det vanskelig.

Det interkommunale samarbeidet om etikk ble avsluttet med en konferanse i februar 2017 med 120 deltakere. Da hadde endelig professor Ingvard Wilhelmsen plass i sin kalender – en fantastisk måte å sette punktum på.

Dette skjer i etikkarbeidet nå
I Målselv kjører hjemmetjenesten i en av sonene fortsatt månedlige refleksjonsgrupper. De har også en leder som samler etikkveilederne for å holde liv i arbeidet. I Bardu jobber de også jevnt med etikk, blant annet med ukens spørsmål. I Salangen har de etikktavler på alle avdelinger. I Lavangen tar de opp etiske problemstillinger fast, enten på sykepleier- eller medarbeidermøter. Etikkarbeidet er integrert i de daglige rutinene.

- De minste kommunene har strevd mest med å videreføre arbeidet, for de blir for få. Men det vi jobbet med i etikksatsingen tar vi nå med oss videre i arbeidet med blant annet velferdsteknologi, demensomsorg og brukermedvirkning, avsluttet Hege Hammer Bech.

Utfordringen Bech fikk av KS var å si noe om hva kommunene er stolte av i etikkarbeidet sitt. Konferansedeltakerne fikk en ærlig presentasjon av både det som gikk bra og det som var utfordrende i arbeidet med kontinuerlig etisk refleksjon i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.