Kvaliteten på tjenestene er helt avhengig av at ansatte deler egen praksis.

Øystein Iversen, enhetsleder ved Byåsen Bo- og Aktivitetstilbud i Trondheim.

Etikksatsingen bidrar med

fagdager, metodekurs, hefter, nettkurs, webinar og digital etikkrefleksjon dag/kveld gjennom det nye tilbudet Refleksjonsrommet.

Kinn kommune

Foto: Shutterstock

Lenkeblokk Icon Eksempel fra Kinn kommune

Samarbeid om etisk kompetanseheving

Lenkeblokk Icon Samarbeid om etisk kompetanseheving

Vi er i en tid med stort press på helsetjenestene, utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde ansatte, krevende prioriteringer og behov for å tenke nytt om store tema som hjemmedød, samarbeid med pårørende og mye annet. Da blir det ikke mindre viktigere å sørge for at de ansatte har tilgang til arenaer og metoder for etikkrefleksjon.

- Som helsearbeidere har vi ofte store ønsker og meninger om hva god helse innebærer, gjerne styrt av egne verdier, arbeidsplassen sine verdier, kultur, arbeidsmiljø og samfunnets oppfatning av helse. Legger vi til at enhver hjelpesituasjon er asymmetrisk i sin natur og at bistanden gis i private hjem, blir systematisk etisk refleksjon et viktig middel for å sikre gode tjenester hvor brukermedvirkning og selvbestemmelse er sentrale elementer. God praksis handler også om å stille spørsmål. Ble dette riktig? Er dette riktig? sier Øystein Iversen, enhetsleder ved Byåsen Bo- og Aktivitetstilbud i Trondheim. 

Støtte til gode valg

Etisk refleksjon bidrar til å styrke faglig kvalitet og fremme god praksis. Og for de ansatte gir det trygghet, arbeidsglede, bevisstgjøring og læring. Det kan også støtte teamet å gjøre gode og forsvarlige prioriteringer sammen. Det er også til hjelp for helsearbeidere når de skal ivareta viktige verdier i en krevende arbeidshverdag. Samtaler om praksis gir ansatte rom for å bearbeide opplevelser, lære av erfaring og få verdier og praksis til å henge sammen.

Ti års erfaring

I Sula kommune har etisk refleksjon vært prioritert metodikk og verktøy i utviklingsarbeidet i over 10 år. Slik beskriver kommunalsjef helse- og omsorg Kjetil Fylling betydningen av dette arbeidet både for ansatte, for ledere og for kvaliteten i tjenestene.

Kommunalsjef helse og sosial i Sula kommune, Kjetil Fylling. Foto: privat

- Personalet vårt står dagleg i eit krevjande krysspress der dei må handtere vanskelege dilemma i form av ønsker og krav frå brukarar, eigne faglege ambisjonar, aukande forventningsgap og knappe rammer. Vi såg tidleg at etisk refleksjon kunne vere eit nyttig verktøy i utvikling av etisk og fagleg kompetanse.
Etisk refleksjon hjelper oss til «å rydde og sortere» og holde fokus på verdigrunnlaget vårt og til debriefing etter krevjande pasientforløp. Vi har også brukt etisk refleksjon som leiarutviklingsverktøy. Eg har stor tru på at systematisk arbeid med etisk refleksjon blir svært viktig framover. Leiarforankring og systematikk er viktig for å lykkast, sier Fylling.

Samarbeid om etisk kompetanseheving er et tilbud KS anbefaler til alle kommuner som et relativt enkelt og økonomisk tiltak med store positive ringvirkninger. KS har siden 2007 hatt ansvaret for en nasjonal satsing på praksisnær etisk kompetanseheving.