- Rapporten inneholder ingen store overraskelser. Utfordringene Riksrevisjonen peker på er kjent for KS. Norge har i utgangspunktet en god eldreomsorg, selv om det er rom for forbedring, sier avdelingsdirektør i KS, Åse Snåre.

Undersøkelsen peker på klare forbedringspunkter både når det gjelder vedtaksprosesser og utforming av selve vedtakene om helse- og omsorgstjenester. Riksrevisjonen peker særlig på at tjenestemottakerne ikke i tilstrekkelig grad blir hørt når behovene vurderes, og at vedtakene ikke er tydelige nok til at brukene kan benytte seg av retten til å klage.

Riksrevisjonen finner at det er for dårlig oppfølging av tjenestene ved for eksempel gjennomgang av legemidler og oppfølging av underernæring. Mange kommuner har hatt dette som særlig fokusområde over tid, men det er fortsatt behov for oppfølging.  

- Kommunene må jobbe mer med dette. Vi er samtidig glade for at Riksrevisjonen verdsetter det nettverksarbeidet som kommunene deltar i på dette området, og at slikt systematisk forbedringsarbeid gjennom nettverk anerkjennes som metode for videre kvalitetsutvikling. Det er utviklet kvalitetsindikatorer på legemiddelgjennomgang og ernæringsstatus og dette vil også bidra til oppmerksomhet og mulighet til å følge utviklingen over tid, sier Snåre.

- Brukermedvirkning med utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg» er kraftfullt, og gir åpning for at brukerne kommer til orde på en god måte. Vi anbefaler på det sterkeste at det tas i bruk av alle kommuner både i vedtaksprosesser og underveis i utførelsen av tjenestene.

Det store utfordringsbildet
Rapporten viser at det er variasjon mellom kommunene. 

- Det er ikke nytt at det er variasjon mellom kommunene innenfor eldreomsorg. Det viktige er å oppnå likeverdighet i resultat og ikke likhet i innsats. Vi vet også at veksten i antall eldre vil bli størst i distriktskommuner, og det tilsier at både organiseringen og tjenestetilbudene vil se forskjellige ut avhengig av demografien i den enkelte kommune, sier Snåre.

Vi vil få flere eldre som følge av demografiske endringer. De vil trenge tjenester på ulike nivåer i kommunesektoren. Samtidig vil stadig flere behandlingsløp bli flyttet ut av sykehusene.

- Dette har vært en ønsket utvikling fra samhandlingsreformen ble igangsatt. Men tempoet og muligheten for at kommunene kan tilpasse seg sykehusene har vært ujevn, og vi ser at sykehusene i stor grad har definisjonsmakten. Når pasientene og behovene flyttes ut samtidig som ressursene i mindre grad følger med, er det kommunene som får prioriteringsutfordringene. Dette skaper press i helse- og omsorgstjenestene. Oppgave- og rollefordelingen bør klargjøres, og ressursene må følge ansvaret, sier Snåre.

Statlige virkemidler
Riksrevisjonen har undersøkt om de statlige virkemidlene støtter kommunenes arbeid med å forbedre tjenestene. 

- KS er helt enig med Riksrevisjonen i at det trengs flere gode kvalitetsindikatorer innenfor helse- og omsorgstjenester. Dette er noe vi også etterspør, men det vil også kreve at fagsystemene i kommunesektoren blir forbedret slik at det er mulig å trekke ut data, sier Snåre.

Helsedirektoratet skriver selv i piloten om trygghetsstandard: «Innretningen på dagens støttesystemer er en hemmer for arbeidet med kvalitet og kvalitetsforbedring. De tre fagsystemene som brukes i omsorgstjenesten i dag er utviklet nasjonalt og tilbyr ikke funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt. Man mangler tilstrekkelig finansiell styrke og utviklingskapasitet».

- Det er et stort press på helse- og omsorgstjenestene i kommunene og vi trenger bedre verktøy for å planlegge og dimensjonere hva slags tjenester kommunene skal gi fremtiden. Det jobber KS og kommunesektoren sammen om, sier Snåre.

Rapporten peker også på mangel på forskning i kommunesektoren. KS har løftet behovet for mer forskning om-, med- og i sektoren, og er svært glad for at Riksrevisjonen gir støtte til dette.

- Både registrene KOSTRA og IPLOS må utvikles for å kunne gi bedre styringsinformasjon og mulighet til å følge pasienter gjennomgående.  Nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er vesentlig for å realisere dette. Vi trenger også et godt system for å vurdere funksjonsnivå utover diagnose, sier Snåre.

Hva karakteriserer eldreomsorgen?
Nok kapasitet og tilstrekkelig med personell vil være helt nødvendig for å møte utfordringene vi får fremover, med mange flere eldre. 

- Norge har i dag 50 % høyere dekning av sykehjem og omsorgsboliger enn Sverige og Danmark. Vi har også langt høyere antall leger og sykepleiere pr 100.000 innbyggere enn resten av Norden. Det er ikke bærekraftig. Vi kan ikke satse på å gjøre mer av det samme, eller «løpe fortere»,  vi må finne nye og smartere måter å løse oppgavene på, sier Snåre.

Hun mener at nye tider krever nye måter å jobbe på.

- Når enda flere skal motta hjelp fremover vil det blant annet kreve bedre samspill med brukere og pårørende, bedre tverrfaglig innsats, og vilje og kompetanse til å utvikle og ta i bruk flere teknologiske løsninger. Vi må etablere et kunnskaps- og styringsgrunnlag for tjenestene som bidrar til at vi både gjør de riktige tingene og gjør tingene riktig.