Kunnskapsgrunnlaget skal brukes i utformingen og utviklingen av prosjekter i porteføljen til KS` Partnerskap for radikal innovasjon.  

NORCE har sett spesielt på den gruppen som internasjonalt blir kalt NEET, Not in Education, Employment, or Training. I tillegg til å få mer kunnskap om hvem de unge i denne kategorien er, og hvordan de opplever sin egen situasjon, har NORCE også brukt eksisterende forskning til å analysere hvorfor offentlige systemer ikke i større grad har fanget dem opp.

Lenkeblokk Icon Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning

Mer sårbare i Norge

Undersøkelsen viser at unge utenfor arbeidsliv og utdanning  i Norge står i en mer sårbar posisjon enn sine jevnaldrende i samme situasjon i Europa. Syv av ti norske NEETs er såkalt passive eller inaktive, altså at de verken er i, eller søker aktivt etter en rolle i arbeidsliv, opplæring eller utdanning. Tilsvarende andel i OECD ligger på rundt 5 av 10.

Dette skyldes delvis at i Norge ser disse ungdommene seg ikke som en del av arbeidslivet. I andre land er det flere  strukturelle trekk  i ved arbeidslivet som gjør at de ikke jobber, det er årsaker utenfor dem selv som gjør det vanskelig å få innpass. I Norge, der vi ikke i samme grad har opplevd ungdomsledighet som følge av kriser, er årsakene mer invididualiserte.

En høy andel norske NEETs mottar helserelaterte ytelser, har dårligere psykisk helse og er lavt utdannet, sammenlignet med europeiske NEETs. Utdannelse er spesielt viktig for å få innpass i det norske arbeidsmarkedet .

Risikofaktorer

Forskningen identifiserer en rekke risikofaktorer tidlig i livet, som øker sannsynligheten for at man på et senere tidspunkt står utenfor skole og arbeidsliv. Tydelige risikofaktorer for å bli NEET er lav sosioøkonomisk status og familiebakgrunn, avbrutt skolegang, dårlig psykisk helse, og psykososiale problemer. I tillegg viser forskning at unge som har mottatt tiltak fra barnevernet i oppveksten, i mindre grad deltar i skole- og arbeidsliv ni år etter endt grunnskole. Innvandrerstatus som en bred klassifisering er en risikofaktor for å bli NEET, men her er det store variasjoner knyttet til alder for ankomst til landet, opprinnelsesland, og spesielt foreldres utdanningsnivå. En rekke av de nevnte risikofaktorene henger sammen, og forsterker hverandre.

Viktige relasjoner

En viktig del av rapporten sammenfatter hva forskningen sier om hvordan de unge selv beskriver hva som har påvirket prosessen som førte til at de ikke er inkludert i utdannings- og arbeidsliv. Manglende tilhørighet i viktige relasjoner står oppsiktsvekkende sentralt. Unge forteller om ulike former for brutte eller manglende relasjoner, som har tatt form av omsorgssvikt, trøblete familiebakgrunn, mobbing og ensomhet. De beskriver også mangel på mestring og lav selvfølelse.

Et interessant funn er at forskningen viser at relasjonelle forhold både er en del av forklaringen på hvorfor de unge ikke er i utdanning eller arbeid, og en del av løsningen for å finne tilbake til mestring, tilhørighet og deltakelse i skole eller arbeidsliv.

Systemtiltak

Rapporten tar for seg flere årsaker til at systemet ikke fanger opp unge som faller utenfor. Fragmenterte tjenester kan føre til at unge føler seg som en «kasteball» i systemet. I overgangen mellom grunnskole og videregående er det ofte mangelfull informasjonsoverføring og samarbeid, som kan gjøre overgangen ekstra sårbar.

Det mest oppsiktsvekkende funnet i litteraturgjennomgangen er likevel hvor fremtredende relasjonelle utfordringer er blant unge NEETs, og hvordan brutte eller manglende relasjoner og manglende tilhørighet ser ut til å spille en rolle i mange av de mer «harde» eller objektivt målte risikofaktorene for å havne utenfor skole og arbeidsliv. Relasjoner ser også ut til å være en nøkkel i å gi god oppfølging til de unge, i form av fleksibel, oppsøkende oppfølging og hjelpere som evner å få en naturlig kontakt med de unge.