Universitetskommunen Trondheim TRD3.0

Partnerne hadde gjennom mange år hatt omfattende samarbeid på flere fagområder. I en erkjennelse av at kravene til innovasjon og omstilling i begge sektorer er stadig økende, ble kommunen og NTNU i 2017 enige om å forplikte seg sammen om etablering av en nasjonal pilot for et fullskala samarbeid mellom universitet og kommune. Inspirasjon til avtalen ble blant annet  hentet fra forskrift om universitetssykehus. Avtalen inkluderer alle kommunens tjenesteområder, og alle fagmiljø ved NTNU.  

I tillegg til avtalen om TRD3.0, har Trondheim kommune en samarbeidsavtale med SINTEF. Fokus for den avtalen er Smartby og Helse.  

Størrelse

Trondheim kommune er Norges 3.største kommune, og har rundt 15.000 fast ansatte. I tillegg kommer nærmere 8.000 personer som er engasjert i midlertidige stillinger, som for eksempel vikarer og studenter. NTNU er Norges største universitet, med ca 7.800 ansatte og 42.000 studenter. Pr 1.1.21 bodde det 207 595 mennesker i Trondheim kommune. 

Forankring

Samarbeidet er forankret i en partnerskapsavtale signert av ordfører i Trondheim kommune og av rektor ved NTNU. Samarbeidet er forankret i politisk sak om Universitetskommunen Trondheim TRD 3.0, som ble vedtatt i Formannskapet  høsten 2017, med tilsvarende vedtak i NTNUs dekanmøte. 

 Organisering og ressurser 

TRD3.0 har en omfattende organisering. Navet utgjøres av fem fast ansatte prosjektledere, som til sammen dekker kommunens tjenesteområder. Prosjektlederne er ansatt i kombinerte stillinger, og hver av dem er tilknyttet en områdedirektør i kommunen, og en dekan ved NTNU. Prosjektlederne har faste koordineringsmøter.  

Hver prosjektleder forholder seg til et innovasjonsutvalg. Disse utvalgene består av 8-12 personer, og er som hovedregel sammensatt av ledere på nivå 2 og 3 i kommunen og ved NTNU. Noen utvalg har også inkludert sentrale fagpersoner. Innovasjonsutvalgene ledes av dekan og områdedirektør for det aktuelle ansvarsområdet. Innovasjonsutvalget bidrar til å definere og prioritere oppgaver innenfor sitt område.  

TRD3.0 styres av en styringsgruppe på åtte personer, som ledes av kommunedirektøren og prorektor for nyskaping. I tillegg sitter det tre ledere på nivå 2 fra hver av partnerne i denne gruppen. Hver av partnerne har i tillegg pekt ut en koordinator for prosjektet. Koordinatorenes rolle er å sikre god kopling mellom styringsgruppe og prosjektledere/innovasjonsutvalg, samt å forberede og følge opp saker til styringsgruppen.  

Finansiering

Trondheim kommune og NTNU deler likt på utgifter til lønn og drift for de fem prosjektlederne. Ut over dette dekker hver part sine kostnader. Finansiering av øvrig aktivitet dekkes på ulike måter av de deltakende partene. Forskningssamarbeid dekkes som regel av eksterne kilder.  

Formål

TRD3.0 er ett av Trondheim kommunes i alt tre strategiske hovedgrep for å finne løsninger på store samfunnsutfordringer. NTNU utdanner, forsker og lærer sammen med kommunen, og slik utvikles det en felles forståelse for lokale behov og muligheter. Samarbeidet om TRD3.0 har som formål å gi byen og landet langsiktig tilgang på kunnskap, kompetanse og teknologi som byggesteiner for gode og bærekraftige samfunn. Slik skal TRD3.0 bidra til å realisere politiske ambisjoner, styrke relevansen av utdanninger og forskning, og gi grunnlag for innovasjon innenfor alle kommunens tjenesteområder. TRD3.0 skal bygge bro mellom kommuners praksis og forskningens kunnskapsunivers gjennom eksperimentering og erfaringsdeling. Hensikten er å utvikle en ny, systematisk arbeidsform på tvers av folk, fag og strukturer. 

TRD3.0-modellen bygger på erfaringer og resultater som er utviklet over lang tid. Benevnelsen “universitetskommune” ble først tatt i bruk innenfor Helse og velferd (2012), og spredte seg siden til oppvekstfeltet ved etableringen av universitetsskoler (2015). Satsingen på “universitetskommune” er begrunnet med at en av kommunens største utfordringer i samarbeidet med universitetet er å sørge for at kunnskapen og kompetansen som utvikles faktisk svarer på de behovene kommunen har på kort og lang sikt. Utgangspunktet for samarbeidsavtalen med NTNU var derfor at kommunen selv skulle ta en mer aktiv rolle i å formulere og svare på egne kunnskaps- og kompetansebehov.  

Ved valget av samarbeidsmodell ble det vektlagt forhold som utvikling av felles styringsmekanismer; vertikal og horisontal integrering mellom faglige siloer, etablering av kommunen som node i internasjonale kunnskapsnettverk, og bred medvirkning og innbyggerinvolvering. Det var i tillegg fremhevet som viktig for kommunedirektøren at faglige prioriteringer må være forankret i kommunens generelle plan- og styringssystem og den overordnede politiske styringen av kommunen. Det ble vurdert behov for en 3-4-årig overgangsperiode for etablering av en fungerende modell. Samarbeidet ble derfor anbefalt prosjektorganisert med delt prosjektledelse. Etter modell fra forskrift om bruk av betegnelsen universitetssykehus ble følgende hovedmålsettinger definert: 

• Sikre tilgang på relevant og oppdatert kunnskap og kompetanse som kommunesektoren trenger gjennom et forpliktende langsiktig samarbeid mellom universitetskommunen og universitetet. 
• Etablere en arena for forskningsbasert utdanning, etter— og videreutdanning, relevant praksis for studenter, forskerutdanning og forskning og innovasjon innenfor områder av strategisk betydning for sektoren. 

• Etablere en ny modell for kontinuerlig toveis kompetanse— og kunnskapsoverføring mellom akademia og kommune. 

Gjeldende avtale forplikter videre partene til å etablere en nasjonal pilot på en universitetskommune, samt å dokumentere modellen gjennom en forskningsbasert evaluering. Partene skal dessuten fremlegge forslag til en modell for videreføring av TRD3.0 som et varig samarbeid mellom kommunen og universitetet. Avtalen sier i tillegg at partene skal arbeide for å få på plass en nasjonal forskrift om bruk av betegnelsen universitetskommune, samt finansieringsmekanismer som gjør det mulig for flere kommuner og universiteter å etterleve kravene og mulighetene som følger av statusen som universitetskommune. Arbeidet skal skje i dialog med resten av kommune- og universitetssektoren, og med nasjonale myndigheter.  

Varighet  

Gjeldende samarbeidsavtale ble signert i januar 2018, og har varighet ut 2021. Styringsgruppen drøfter grunnlaget for en forlengelse av avtalen ut 2025. 

Fokusområder 

Samarbeidet i TRD3.0 dekker alle kommunens tjenesteområder. Det er delt i fem fokusområder, som ledes av hver sin prosjektleder. Områdene er Helse og velferd, Oppvekst og utdanning, Byutvikling, Innovasjon og omstilling og Smart by/kommune. De to siste er tverrgående. 

For å realisere målsettinger og forpliktelser for TRD3.0, er det valgt ut fire elementer som er felles på tvers av fokusområdene. Prosjektlederteamet samarbeider nært om utvikling av disse elementene; som er: “Utdanningssamarbeid”, “Livslang læring”, “Profesjonalisering av samarbeid for forskning og utvikling” og “Tematiske oppdrag”. Det er klare skjæringspunkter mellom elementene. Eksempelvis vil det for ”Utdanningssamarbeid” og “Livslang læring” være viktig å tenke det helhetlige studieløpet. Det samme gjelder for “Profesjonalisering av samarbeid for forskning og utvikling” og “Livslang læring”, både i måter vi forstår systematisering rundt offentlig sektor phd, delte stillinger og karriereveier, og gjennom kunnskaps- og kompetanseutvikling som følger av samhandling om forskning, utvikling, og også innovasjon. Handlingsplaner for de tverrgående elementene er under utvikling, og forankring av hoved- og underaktiviteter sikres i dialog med styringsgruppe, innovasjonsutvalg og i andre relevante fora i Trondheim kommune og NTNU.  

Arbeidsformer 

Det pågår mer enn 100 forskningssamarbeid der Trondheim kommune og NTNU begge deltar, ofte sammen med mange andre partnere. Mange av disse prosjektene oppstår gjennom allerede etablerte nettverk, der prosjektlederne i TRD3.0 også etterhvert inngår. Innovasjonsutvalgene utgjør noder i nye nettverk, som også gir grunnlag for utvikling av felles prosjekt. For å knytte de store satsingene i kommunen til forskning og utdanning, arrangeres det arbeidsmøter, og også frokostmøter, der fagpersoner både i kommunen og ved NTNU deltar. Erfaringen er at arbeidsmøter må planlegges godt, men samtidig gi rom for å oppdage uforutsette muligheter. Frokostmøter brukes som et virkemiddel for å samle fagpersoner med felles interesse, uten en målrettet agenda i første omgang. 

Trondheim kommune tar imot rundt 3000 studenter i praksis hvert år. Den største andelen av disse er studenter på helse- og sosialfaglige utdanninger og lærerutdanninger, der også omfanget for mange av utdanningene er forskriftsfestet.  I tillegg produseres det årlig et betydelig antall masteroppgaver og prosjektoppgaver med empiri fra kommunens tjenesteområder. En del studenter møter kommunen gjennom NTNUs flaggskip-emne “Eksperter i team”, andre som en del av internship- eller trainee-opplegg. Det er dessuten en rekke av kommunens ansatte som årlig bidrar i undervisningen ved NTNU, og som veiledere for studenter. 

Innenfor “livslang læring” jobber prosjektlederne sammen med  NTNU om innhold i enkelte EVU-emner, og med NTNUs to satsinger for “Fremtidens studier”. I tillegg samarbeider de med kommunens ledelse om tilrettelegging av strukturer og prosesser som kan øke utbyttet av kunnskapen og kompetansen som utvikles i de mange pågående forsknings-, utviklings,- og utdanningsaktivitetene. Porteføljestyring er et viktig stikkord i dette. 

Handlingsplaner 

Det er utarbeidet et styringsdokument for TRD3.0, samt handlingsplaner for hvert av de fem tematiske områdene.  

Milepæler 

Det er ikke utformet milepæler for vurdering av resultat- og effektmål for første fase av TRD3.0. Dette er vurdert som en svakhet ved prosjektet, og ved en videreføring av samarbeidet vil utarbeiding av resultatmål, effektmål, måleparametre og milepæler vektlegges. 

Resultater

Universitetskommunen TRD3.0 skal demonstrere, evaluere og dele ny kunnskap. Hensikten er å søke mulige løsninger for komplekse sosiale og teknologiske samfunnsutfordringer. For å nå målene må det handle om mer enn å utvikle ny kunnskap. Det må også legges til rette for innovativ og modig bruk av kunnskap og kombinasjoner av kunnskap til ny praksis. Aktiviteter og resultater må sees i lys av disse ambisjonene.  

Nasjonal arena for universitetskommuner 

Arena Unikom ble initiert som et bidrag til den nasjonale samtalen om hva en universitetskommune kan være. Konferansen ble arrangert for første gang høsten 2019, og har “Kunnskap i arbeid” som sin visjon. I 2020 og 2021 arrangeres konferansen i nært samarbeid med KS. Andre universitetskommuner og forskningsrådet yter viktige bidrag.  

I 2021 tok TRD3.0 initiativ til en nettverksdannelse på tvers av ulike universitetskommune- og kunnskapskommunesamarbeid, For øyeblikket inngår 16 slike samarbeidsmodeller i nettverket. En første felles aktivitet er utarbeiding av en nettbasert “bok” om universitetskommunesamarbeid, som skal lanseres høsten 2021. 

Bærekraftsenteret 

Som en konsekvens av universitetskommunesamarbeidet mellom Trondheim kommune og NTNU, og særlig samarbeidet om EU fyrtårnprosjektet +CityxChange, utpekte FN i 2019 Trondheim som en foregangskommune innen bærekraftig utvikling. Statusen som et “Geneva UN Charter Centre of Excellence” har kommunen fått for det utviklingsarbeidet Trondheim kommune gjør sammen med kunnskapsmiljøer i regionen, KS og en rekke andre kommuner.  

Stor aktivitet innen forskning og utdanning  

TRD3.0 har bygget opp en database over forskningssamarbeid, med utgangspunkt i Trondheim kommune. Det betyr at basen inneholder samarbeid der NTNU inngår, men også forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) der kommunen samarbeider med andre partnere. Prosjektene er av ulike størrelse, fra det omfattende EU-prosjektet +CityXChange, til mindre prosjekt der enkeltpersoner er involvert, og til stipendiatstillinger. Databasen inneholder både pågående og avsluttede prosjekt, samt nye søknader og status for disse. Pr september 2021 utgjør forskningssamarbeid der både NTNU og Trondheim kommune deltar rundt 90% av kommunens FoU-portefølje.  

Noen eksempler på prosjektsamarbeid: 

• Positive CityExChange: cityxchange.eu/. Sammen med byens næringsliv og borgere jobber Trondheim kommune og NTNU for å skape en grønnere, energipositiv by.  
• Sykehjemsprosjektet: søvn, aktivitet og ressursbruk i helse- og velferdssentra. Forskere og studenter knyttes til pågående utviklingsarbeid i helse og velferdsentrene. Fra høsten 2021 skal ca 100 studenter gjøre datainnsamling knyttet til obligatorisk undervisning 
• Trondheimsmodellen. Erfaringer ansatte i kommunen har fra HUNT datainnsamling formidles inn i praksis. Omfatter bruk av standardiserte verktøy og utvikling av en opplæringsplan for primærkontaktrollen 
• UngIT (Ung i Trondheim). Pilotering av frokostkafé for 8. trinnselever i samarbeid mellom kirken, kulturenheten og BFT. Følgeevaluering ved NTNUs Institutt for pedagogikk og livslang læring  
• Bedre skolestart for alle. Pilotering av 3 modeller for bedre skolestart for alle. Deler av arbeidet skal følgeevalueres 

• Autonom, elektrisk byferge (Zeabuz). Teknologien er utviklet ved NTNU, og fergen er bygget i Trondheim. Det planlegges en testperiode med publikum i Trondheim i løpet av 2021/22.  
• Forankre innovative offentlige anskaffelser i kommunene. Målet er å øke kvaliteten på og kvantiteten av IOA i Norge gjennom å styrke kommunenes innovasjonskapabilitet på anskaffelser og dermed å bidra til økt tjenestekvalitet for innbyggerne, reduserte kostnader for kommunen, verdiskaping for leverandørene og et mer bærekraftig samfunn og næringsliv. 
• Coordination, Response and Networked Resilience (CORNER). Utgangspunktet for CORNER er at kriseledelse, politikk og rollen til eksperter og forskere siden starten av korona-pandemien har foregått i en situasjon som kan kalles “post-normal”. CORNER bidrar med en sammenlignende studie i Norge, Sverige og Italia. Hensikten er å forbedre evnen til å tilpasse seg og lede den pågående krisen, og forbedre motstandsdyktigheten ved en fremtidig krise 
• ENHANCE - driving responsible societal transformation. Erasmus+ prosjekt der universitetskommunen Trondheim deltar sammen med 6 andre teknologiske universitet og deres byer (Aarchen, Gøteborg, Milano, Valencia, Warszawa, Berlin)  

Erfaringer 

For resultater og erfaringer, se også årsrapporter 2019 og 2020, samt midtveisrapport fra følgeevalueringen.  

Erfaringene fra de fem fokusområdene i TRD3.0 er både sammenfallende og divergerende. Det er naturlig, siden områdene er ulike både i innhold og omfang, og i forhold til hvor lenge og på hvilke måter NTNU og kommunen tidligere har samarbeidet på området. Vertsfakultetene og direktørområdene varierer i størrelse, fokus og forventning. Blant felles erfaringer er at bred forankring på operativt nivå er mer krevende å få til enn på toppledernivået, til tross for en omfattende organisering der mange personer er involvert. Dette reflekteres i noen grad i spørsmål om relevans av prosjektet fra praksisfeltet. Dagens organisering har støtter også til en viss grad opp under eksisterende faglige “siloer”, selv om “silo-nedbryting” er ambisjonen. Vi prøver oss fram med ulike arbeidsformer, innen hvert fokusområde og på tvers, for å bygge ned barrierer mellom områdene.  

En annen læring er behovet for forventningsavklaring, som må repeteres med jevne mellomrom. Vi erfarer at begge parter vektlegger forskningskvalitet. Men mens det for NTNU er en forventning om at TRD3.0 skal gi en økning i antall FoU-samarbeid, er relevans i nye samarbeidsprosjekt vel så viktig sett fra kommunens side.   

Vi erfarer også at kapasiteten til å bidra i FoU-samarbeid setter noen grenser for hvor mange prosjekt Trondheim kommune kan engasjere seg i. Behovet synes å være at den gjensidige forståelsen for hverandres forutsetninger må bli bedre, både på ledernivå og i fagmiljøene. En annen erkjennelse er at mange av kommunens medarbeidere har lite erfaring fra samarbeid med forskere og studenter, og trenger hjelp til å forstå hva det innebærer. I tillegg har kommunen behov for å styrke seg som forskningspartner, også administrativt.   

Erfaringer fra følgeforskningen. Følgeforskningsprosjektet UniverCity, som ledes av SINTEF, er over midtveis i sitt arbeid for å evaluere TRD3.0. Våren 2021 kom midtveisrapporten fra følgeforskningen av TRD3.0. Hovedpoenget i rapporten er at TRD3.0 representerer en systeminnovasjon, og at det høyst sannsynlig vil være vanskelig å kunne lese av måloppnåelse innen utgangen av pilotprosjektet, altså i 2021. Det er da også en viktig begrunnelse for at Trondheim kommune og NTNU er i dialog om en forlengelse av universitetskommunesamarbeidet til 2025. I en videreføring av samarbeidet anbefaler følgeforskningen at det utarbeides en målformulering som kan gjøre at ansatte i kommunen og ved NTNU lettere forstår hvilke prioriteringer de må foreta for å bidra til realisering av de overordnete målsettingene i TRD3.0.