Deltakere

I Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest er ni kommuner og 7 kunnskapsinstitusjoner med og finansierer samarbeidet. Kommunene som er med er Bergen, Alver, Askøy, Austrheim, Bjørnafjorden, Masfjorden, Osterøy, Vaksdal og Voss herad. Kunnskapsinstitusjonene som er med i samarbeidet er Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet, NORCE, Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Folkehelseinstituttet og VID vitenskapelige høgskole. Vi kaller Kunnskapskommunen for et klyngesamarbeid.

Initiatvitaker

Bergen kommune tok initiativ til samarbeidet. Siden oppstarten i 2015 har flere og flere partnere kommet til. Bergen kommune har, som «motorkommune», tre rådgivere som jobber fulltid i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Disse rådgiverne drifter og utvikler samarbeidet på vegne av alle partnerne. Konkrete prosjekter kan ledes fra ulike kommuner og/eller kunnskapsinstitusjonene. 

Størrelse

Klyngen består av én stor, og noen mindre og mellomstore kommuner. Bergen har 285 000 innbyggere, og kommunene samlet har 402 000 innbyggere.

Forankring

Bergen kommune har en plan for forskning, innovasjon og utdanning for kommunale helse- og omsorgstjenester, som er vedtatt av Byrådet. Denne legges også til grunn for samarbeidet i Kunnskapskommunen. I Kunnskapskommunens styringsgruppe deltar rådmann i Askøy og ass. rådmann i Alver. I kommunegruppen i samarbeidet deltar kommunene med enten helse- og omsorgssjef eller rådgivere som sitter tett på ledelsen.

Organisering og ressurser

Samarbeidet er organisert i tre grupper:

I styringsgruppen deltar toppledelsen hos samarbeidspartnerne, samt KS. Gruppen rådgir Kunnskapskommunen på et strategisk nivå.

I faggruppen sitter det forskere fra deltakende institusjoner og representanter fra kommunene. Gruppen bidrar inn mot aktuelle prosesser og prosjekter i Kunnskapskommunen.

I kommunegruppen sitter samtlige kommuner, sammen med KS og representant fra det interkommunale Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Gruppen er i sentrum av Kunnskapskommunens organisasjonskart. Kommunegruppen har en egen handlingsplan og har flere prosjekter som er felles for alle kommunene.

Alle partnerne bidrar slik med ressurser inn i samarbeidet. Kunnskapskommunen har tre faste rådgivere på fulltid, som jobber på vegne av samarbeidet.

Utover dette arrangerer Kunnskapskommunen en årlig konferanse og deler ut Kunnskapskommunens forsknings- og innovasjonspris.

Finansiering

Samarbeidet, og de tre rådgiverne, finansieres av partene. Kommunene betaler en fast kontingent, mens Bergen kommune har en vesentlig høyere andel. Kunnskapskommunen satser i stor grad på ekstern finansiering av samarbeidsprosjekter. En viktig del av jobben til rådgiverne er derfor å holde oversikt over virkemiddelapparatet for forskningsfinansiering, og å bidra med kompetanse på søknadsskriving. Prosjekter har som hovedregel finansiering utenfor rammen av Kunnskapskommunen sine budsjetter, i form av eksterne midler eller egenfinansiering fra enhet i kommunen og samarbeidspartnere.

Formål

Kunnskapskommunen har som hovedmål å styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte tjenester til innbyggerne gjennom forskning, innovasjon og utdanning. Kunnskapskommunen er en samarbeidsarena for å få til god og samfunnsnyttig forskning, basert på kunnskapsbehov i helse- og omsorgstjenestene. Forskningsbasert innovasjon skal sørge for smarte og effektive løsninger for innbyggerne og deres ulike behov. Kunnskapskommunen jobber også med utdanning, for tilførsel av ny kunnskap, kompetanse og flere og bedre praksisplasser. Vi bygger en kultur for at ansatte i kunnskapskommunene skal orientere seg mot forskning og ny kunnskap, som del av sin hovedvirksomhet.

Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest ble etablert etter et politisk initiativ fra Bergen kommune i 2015. Samarbeidet begynte som en avtale mellom Bergen kommune, Universitetet i Bergen, Helse Bergen og Uni Research, og finansierte én rådgiver. Siden det er samarbeidet bygget «stein på stein» med flere medlemmer og større kapasitet til å drifte og videreutvikle Kunnskapskommunen. Bakgrunnen for å opprette Kunnskapskommunen hviler i stor grad på utfordringene skissert i HelseOmsorg21-strategien, og behovet for «kunnskapsløft for kommunene».

Varighet

Samarbeidet ble etablert i 2015, og pågår kontinuerlig.

Fokus

Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest er primært konsentrert rundt helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet i kommunene. Høyt prioriterte innsatsområder er klinisk praksis, organisasjon og ledelse, digitale verktøy og velferdsteknologi i helse og omsorg, demografiske endringer, forebyggende og helsefremmende tiltak, samhandlingsreformen og endringer i ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommune og stat, tverrfaglig og helhetlig tjenesteutvikling, og brukermedvirkning.

Fokus for samarbeidet er å: generere ny forskning og innovasjonsprosjekter basert på kommunenes løpende kunnskapsbehov og prioriterte problemstillinger, samt å skape gode strukturer og virkemidler for at politiske beslutninger og tjenesteutvikling er informert av oppdatert og kvalitetssikret forskning. Vi jobber mot å utnytte synergier med sterke fagmiljøer og å løfte områder med mindre forskningsaktivitet. Det er fokus på følgeforskning av nye innovasjoner, tilbud og tiltak og vi ønsker at brukerne av kommunens tjenester skal ha en viktig stemme i forskningsprosjekter.

Kunnskapskommunen jobber opp mot utfordringene for et «kunnskapsløft for kommunene», som ble skissert i HelseOmsorg21-strategien.

Arbeidsformer

Kunnskapskommunen har utviklet en rekker virkemidler for resultater, synlighet og formidling. Noe av dette er omtalt ovenfor, under punktet om organisering og ressurser.

Dialog med kunnskapsmiljøene er helt sentralt for å kunne få til samfunnsnyttig forskning som treffer sentrale behov kommunene ser i møte med innbyggerne. Derfor har vi en rekke faste møteplasser og dialog knyttet til ulike prosesser og enkeltprosjekter. Kunnskapskommunen har arbeidsplass på Alrek helseklynge, og er fra 2020 samlokalisert med de sentrale kunnskapsmiljøene innenfor primær-/kommunehelsetjeneste. Visjonen for helseklyngen er å skape “innovative helse- og omsorgsløsninger for hele mennesket, ved hjelp av fremragende forskning og utdanning, fullverdige praksisarenaer og tverrfaglig samhandling.” Kunnskapskommunen har selvsagt en naturlig og sentral rolle i denne visjonen. Relasjonene til fagmiljøene styrkes i samlokaliseringen, og Bergen kommune deltar i alle helseklyngens ulike tverrgående faggrupper, som er møteplasser for faglig og strategisk utvikling og samarbeid.  

Kunnskapskommunen har laget en egen portal for henvendelser om samarbeidsprosjekter for forskning, innovasjon og utdanning, inkludert mastergradsprosjekter. Skjemaet er strukturert slik at kommunene får den informasjonen de har behov for – blant annet med tanke på finansiering, ressurser som kreves og tilbakeføring av kunnskap fra prosjektet. Avsender får på samme måte en vei inn i kommunen, og hjelp til å finne de rette personene som kan vurdere samarbeid.   

I etatene som favnes av Kunnskapskommunen er det etablert dedikerte FoU-kontakter som blant annet tar imot forskningshenvendelser. Disse har oversikt over forskningsporteføljen for hver etat, og jobber med å identifisere og å løfte frem kunnskapsbehov. Kunnskapskommunen jobber både inn mot samarbeidsprosjekter hvor forskningsmiljøene leder prosjektene, og mot egeninitierte prosjekter hvor kommunene selv leder prosjekter.

Kunnskapskommunen/Bergen kommune har hatt tre offentlige ph.d.’er, og har flere kombinerte stillinger og bistillinger mellom kommunene og akademia.

Handlingsplaner

Bergen kommune har en temaplan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenestene, som legges til grunn for arbeidet i Kunnskapskommunen. I tillegg har kommunene sammen utarbeidet en handlingsplan for samarbeidet mellom kommunene.

Milepæler for resultat- og effektmål

Bergen kommune rapporterer årlig til Bystyret på plan for forskning, innovasjon og utdanning, og får slik jevnlige vurderinger av utviklingen i arbeidet, opp mot politiske mål. Her trekkes arbeidet med de viktigste prosjektene og virkemidlene frem, og Bystyret vurderer resultater, utvikling og eventuelle nye tiltak eller forskningsspørsmål. Arbeidet får slik en kvalitativ vurdering av de folkevalgte. Vi jobber også opp mot kvantitative resultatindikatorer, for eksempel for akademiske stillinger knyttet til kommunen, volum av samarbeid, publikasjoner, mm.

Resultater

Hovedresultatet – slik vi ser det – er at vi har styrket kommunenes kapasitet, vilje og evne til å være med, og sette agenda, for forskningsaktiviteter. Dette har vi fått til ved å bygge bærekraftige og permanente strukturer og verktøy, slik at dette ikke er avhengig av «ildsjeler» i kommunene.

Kunnskapskommunen deltar som kontraktspart i mange ulike prosjekter innenfor forskning, innovasjon og utdanning, og har en stor portefølje og et vesentlig volum av forskningsmidler rettet inn mot prosjekt Bergen kommune leder to innovasjonsprosjekter i offentlig sektor innenfor helse og omsorg, med midler fra Norges forskningsråd:

  • «Folkekommune» utvikler innovative løsninger for å bruke kommunenes helsedata til forskning og styring, på en trygg måte, som ivaretar innbyggernes personvern.
  • «Kunnskapsoppsummeringer med kommunene» er et prosjekt hvor kommuner på hele Vestlandet kan stille forslag til kunnskapsoppsummeringer og metodevurderinger. Forskningspartnerne i prosjektet leverer slik kunnskapsstøtte på viktige, aktuelle områder for kommunene.

Øvrige forsknings- og innovasjonsprosjekter som ledes fra kommunene er prosjektet «Ungdom og sosiale medier» med midler fra Helsedirektoratets program for folkehelse. Våre offentlige ph.d.’er har jobbet med lysterapi i sykehjem, ungdom og kroppsbilde, samt tillit- og faglighetsreformen.

Kunnskapskommunen utvikler også en pilot for et Regionalt Samarbeid for forskning i kommunene på Vestlandet (RSO Vest), på oppdrag fra KS.

Utover dette deltar kommunene i flere prosjekter med midler fra EU, Forskningsrådet, RFF, Fylkesmannen, med flere. Kommunene er engasjert i mange praksis- og videreutdanningsprosjekter, blant annet innenfor kunnskapsbasert praksis.

Planlegging og etablering av Alrek helseklynge har også vært et sentralt anliggende for Kunnskapskommunen, og er slik et svært viktig resultat for oss. Alrek er, med sitt fokus på primærhelsetjeneste, en unik arena for samarbeid og fagutvikling for kommunene. Samarbeidsrelasjonene som er utviklet i Kunnskapskommunen forsterkes av å være tilknyttet samme bygg og arbeidsmiljø, og legger svært gode premisser for nye samarbeid.

Erfaringer 

Vi har gjennom utviklingen av samarbeidet sett verdien av å systematisere og bygge en infrastruktur for kunnskapsarbeidet i kommunene, og til dette er det behov for dedikerte ressurser. Strukturer og forutsigbar finansiering sikrer bærekraftige strukturer for kommunenes kunnskapsarbeid – og gir rom både til å løfte prioriterte forskningsspørsmål og samfunnsutfordringer som kommunene har ansvar for, og til å hente inn merverdi av finansieringen gjennom eksterne forskningsmidler.  

I klyngekonseptet er det effektiviserende at en «motorkommune» med dedikerte rådgivere på fulltid kan drive kunnskapsarbeidet for, og på vegne, av mindre kommuner. Med det sagt, er det også en lærdom at størrelsen på kommunen ikke nødvendigvis er avgjørende for mengden og kvaliteten på forskningsaktiviteter som den deltar i. Deling av virkemidler og ressurser (som f.eks. portal for forskningshenvendelser, rådgivning og søknadsarbeid, felles prosjekter, forsknings- og innovasjonsprisen, mv.), gir et apparat som alle kommunene kan benytte seg av. Samtidig tror vi også at andre kommuner kan ha nytte av å utvikle egne klyngekonsepter, og da viser vi gjerne frem hvordan vi jobber. Vi må stå sammen som kommuner skal vi klare «kunnskapsløftet» for hele sektoren.   

Det har vært viktig å lytte til alle parter i samarbeidet, og det er viktig å bli utfordret og stilt krav til. Alle parter må få noe igjen for samarbeidet – samtidig som at forskning i noen tilfeller, av natur, er langsiktige prosesser og ikke alltid lavthengende frukter. Derfor må en også jobbe mot mer konkret utbytte, som for eksempel rask tilgang til et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Dette satses det mye på, blant annet i det ovennevnte prosjektet med kunnskapsoppsummeringer. Det er også en viktig lærdom at partene selv må bidra for å kunne hente gevinster ut av samarbeidet – det er da merverdien blir tydelig.  

I alle prosjektsamarbeid er det også viktig at alle parter har en agenda for sin deltakelse og forventninger om hva en vil kunne lære og bruke resultater til. For å få dette til er det essensielt at samarbeidsprosjekter utvikles nettopp sammen, og over tid mellom kommuner og forskningsmiljøer. Jo tettere forskningsprosjekter ligger på kommunenes prioriteringer, jo større er sjansen for gode samarbeid – samtidig som at vi også må være åpne for prosjekter som er samfunnsnyttige på andre måter. Vår erfaring er at de virkelig sterke prosjektene frem når vi å møtes i samme rom, utvikler felles språk og forståelse, og er likeverdige i dialogen om aktuelle prosjekter.