"Jeg ser fram til å møte deg i en mørk gate, kjøre en kniv i deg og vri rundt". Tenk deg å motta en slik trussel på grunn av ditt politiske engasjement. Det har en av deltagerne i undersøkelsen opplevd. Hva ville du gjort?

1700 lokalpolitikere fra hele landet har deltatt i undersøkelsen som viser i hvilket omfang lokalpolitikere i Norge mottar trusler og hatefulle ytringer, og hva dette fører med seg. Mer enn 4 av 10 har opplevd å bli enten truet eller fått hatefulle ytringer.

Lenkeblokk Icon Les hele rapporten om hat og trusler mot folkevalgte (pdf)

Bruker internett som kanal

39 prosent har mottatt hatefulle ytringer, mens 13 prosent har blitt utsatt for trusler. Totalt 8 prosent har opplevd både hatefulle ytringer og konkrete trusler. 14 prosent av de lokalpolitikerne som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler anmeldt forholdet til politiet. I tillegg har nesten 20 prosent vurdert å gjøre det

De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier. Kommentarfelt og nettforum blir også hyppig brukt for å spre slik ytringer. Trusler, som for eksempel trussel om å skade politikerne eller noen nær dem, skjer derimot oftest gjennom direkte kontakt. Det kan være ubehagelige forsøk på å oppnå kontakt, truende atferd på politiske arrangementer eller skadeverk på eiendom eller gjenstander.

Unge opplever mest hat og trusler

Undersøkelsen viser at jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer. Personer i Nord-Norge har en høyere andel som svarer at de har vært utsatt for hatefulle ytringer sammenlignet med gjennomsnittet, og konkrete trusler rammer i størst grad dem som er bosatt i sentrale strøk. Andelen som har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler er noe høyere blant FrP-politikere enn blant gjennomsnittet. Lavest andel finner vi blant KrF-politikerne.

Hatefulle ytringer og trusler kan påvirke de lokale politikerne både psykisk og sosialt. Det kan også få reelle konsekvenser for deres motivasjon til å delta i politikken og være synlig i offentligheten. Hatefulle ytringer fører ofte til selvsensur. Politikere som har opplevd slike ytringer, legger gjerne bånd på seg selv, lar være å engasjerer seg i enkeltsaker og unngår å ytre sine meninger. Trusler fører gjerne til sikkerhetstiltak.

Hatefulle og særdeles usaklige kommentarer på sosiale medier har påvirket meg til å unnlate å vise politisk engasjement i flere saker Lokalpolitiker som har deltatt i undersøkelsen

Kan bli et demokratisk problem

Hva skjer hvis flere ikke tør å ytre seg i frykt for å oppleve hets og trusler? At noen blir truet til taushet er en fare for demokratiet. Folkevalgte representerer innbyggernes vilje og mening og har et særlig ansvar for å bidra til en opplysende debatt om viktige samfunnspolitiske saker.

I rapporten skriver forskerne at trusler og hatefulle ytringer kan utgjøre et demokratisk problem på samfunnsnivå. Denne utfordringen oppstår hvis hat og trusler hindrer rekrutteringen av nye politikere, i kjølevannet av at andre ser hva slags omkostninger et politisk engasjement kan medføre. Dersom enkelte grupper i samfunnet blir systematisk mer utsatt for hatefulle ytringer eller trusler enn andre, kan dette i sin ytterste konsekvens ha en negativ innvirkning på politikernes opplevde ytringsfrihet, og dermed utgjøre et demokratisk problem.