Mange tjenesteområder har behov for døgnberedskap. Barnevern, brann- og redningstjeneste, helse og omsorg eller teknisk drift kan aldri ta en pause. Skulle det skje noe, må tjenesten stå parat. Det betyr at ansatte må være tilgjengelige, og av den grunn er det i mange kommuner vanlig å ha såkalte beredskapsvakter utenfor arbeidsstedet.

På oppdrag fra KS har Rambøll Consulting undersøkt hvordan hele ordningen med beredskapsvakt fungerer. 

Lenkeblokk Icon Les rapporten fra Rambøll

Flertallet har beredskapsvakter

De fant ut at flertallet av kommunene har beredskapsvakter, men de færreste kommuner regner dem som ordinær arbeidstid. Selv om den største andelen kommuner har beredskapsordninger utenfor arbeidsstedet innen barnevern, branntjenester og teknisk drift, er variasjonene relativt store mellom flere av områdene. Innen branntjenester har 92 prosent av kommunene hjemmevaktordninger, mens 61 prosent av det kommunale barnevernet representert i undersøkelsen oppgir det samme.

Vakter kompenseres ulikt

Det er ulike måter å kompenserer beredskapsvakter på. I barnevern, branntjeneste og helse og omsorg er det vanligst å kompensere vakten i form av lønn. I teknisk drift er det vanlig å kompensere både med lønn og fritid.

Det er vanlig å kombinere beredskapsvakt og vanlig stilling hos samme arbeidsgiver. Branntjenesten har kortest responstid når noe skjer, mens barnevernet har lengst responstid. Det er langt færre utrykninger i barnevern og helse- og omsorg enn i teknisk sektor.