KS' styreleder: Vi trenger KSF for alle samfunnsområder

Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) skal i etableringsperioden fokusere på bærekraftige helse- og omsorgstjenester, i tråd med føringene fra Kunnskapsdepartementet  og Helse- og omsorgsdepartementet.

- Samtidig er det et klart budskap fra kommunene at også dette krever samarbeid på tvers av tjenester. Kunnskap om hvordan vi kan arbeide forebyggende i innsatsen mot utenforskap og psykisk uhelse blant barn og unge er godt eksempel. KS` langsiktige ambisjon er at KSF skal danne grunnlag for en generisk struktur for forskning og kunnskapsutvikling. Dette er i tråd med kommunenes helhetlige og komplekse samfunnsoppdrag og tjenesteyting, som krever innsats på tvers av fagsiloer og tjenesteområder. Det må være kommunenes behov for kunnskap i møte med samfunnsutfordringene – ikke offentlig sektors organisering, som må ligge til grunn, sa Gunn Marit Helgesen.

KS tok også opp betydningen av langsiktighet i finansieringen av KSF.

Motorkommunene koordinerer arbeidet i kommuneklyngene, og utgjør det utøvende leddet i strukturen. En helhetlig struktur både nasjonalt, regionalt og lokalt, med et godt etablert og velfungerende lokalt nivå, er en suksessfaktor for å lykkes med KSF- strukturen. Slik det er nå er det ingen langsiktig løsning til frikjøp av personellressurser eller annen finansiering av motorkommuner. Finansiering av en koordinerende ressurs i motorkommunene er derfor nødvendig for å sikre langsiktig gevinst av KSF strukturen.

Forskningssystemet

KS har i lengre tid understreket at det er viktig at kommunesektoren får en selvstendig plass i forskningssystemet. Kommunesektoren som forvaltningsnivået nærmest innbyggerne står i dag utenfor forskningssystemet både som forskningspolitisk, forskningsstrategisk og som utøvende aktører.

- Det kan ikke fortsette. KS har derfor store forventninger til stortingsmeldingen om forskningssystemet som skal komme våren 2025, og forventer at kommunal sektor – med sine store samfunnsbærende oppgaver som offentlig sektors største tjenesteyter, demokratiarena, samfunnsutvikler og myndighetsaktør - får en tydelig plass i et framtidsrettet forskningssystem, sa Gunn Marit Helgesen.

Desentralisert utdanning

Dersom vi skal nå målet om å fylle studieplasser som etterspørres i arbeidslivet og tette det kritiske kompetansegapet, må dialogen med arbeidslivet om effekten av- og sammenhengen mellom tilskuddsordninger til universitets- og høgskolesektoren, styrkes, understreket KS .

I dag sier 92 prosent av kommunene at det er særlig utfordrende å få tak i nok sykepleiere. Likevel står hundrevis av studieplasser til sykepleiere tomme. Parallelt med dette er det et stort og økende behov for leger, vernepleiere, psykologer og helsefagarbeidere i kommunene. Utover helse- og omsorgssektoren, ser vi at kommunene strever stort med rekruttering av IKT-kompetanse, planfaglig kompetanse og VA-kompetanse. Her er man ofte i konkurranse med privat sektor og kommer til kort.

- Vi trenger flere og mer fleksible utdanningsløp som legger til rette for studenter i alle livsfaser, og over hele landet. Universitets- og høgskolesektoren har mye å lære av yrkesfaglig sektor og fagskolenes evne til fleksibilitet i arbeidet med å fylle det økende kompetansebehovet i en rekke kommunale tjenesteområder. Et godt eksempel er erfaringer fra Jobbvinnerprosjektet i regi av KS, som har testet “rekrutteringspatruljer” i arbeidet med å motivere skoleelever til å ta helsefagarbeider-utdanning. Et viktig argument er etterspørselen etter denne typen kompetanse i arbeidslivet, og utviklingspotensialet som ligger i mulige utdanningsløp.